Tenkte bare jeg ville fortelle litt om min første tur på salvia som var i natt. Kom hjem fra byen i relativt god form, og fant jo selvfølgelig ut at 5x ekstrakten som jeg nettopp har fått tilsendt fra england virkelig ikke bare kunne ligge. Laget meg en skikkelig harry bong utfra en rapsoljeflaske med aluminiumsfolien i toblerone som rist.Men nok om det, videre til saken.
Satte meg i stuen. ( Bor i kollektiv, så var sånn halvveis bekymra for at noen av de skulle komme busende inn, men siden klokken var halv 5 lot jeg bare den bekymringen være) Hadde med meg en kompis hjem, så siden jeg er litt pysete lot jeg han teste først så jeg kunne observere. Han ble virkelig helt satt ut. Jeg satt bare helt rolig ved han og strøyk han på ryggen, så gikk det vel omtrent 5 minutter før han begynte å spørre om hvor han var og hva som skjedde med ham. Han fortalte at det var en blanding av en skremmende lsd trip på sitt verste og noe litt uforklarlig som han ikke hadde vært borti før. Han satt forøvrig lent mot venstre som om noen dro i han hele veien.
Så var det min tur da. Jeg fyrte opp et trekk på størrelse med ham. Kjente en slags kribling og på en måte noen tråder som dro meg litt bakover og til siden. Hvis dere har prøvd sopp, men ikke salvia, så vil jeg si at følelsen jeg fikk var omtrent som når kriblingene starter på oppturen. Her er det noe merkelig. Setningen som går igjen i hodet mitt i denne tilstanden er "dette er den andre virkeligheten".
Finner ut at dette ikke var skikkelig effekt, så jeg tar et trekk til. Relativt mye større denne gang. Ser rundt meg i rommet og får samme følelsen igjen. Det går kanskje 30 sekund før jeg finner ut at jeg har falt helt ut av det, og smeltet totalt inn i veggen. Jeg er i veggen, som en slags substans som veggen består av. Hører en veldig høy hakkete lyd som hakker for hver gang jeg detter lengre inn i flere tusen firkanter som veggen består av. Kjenner at det blir som en berg og dalbane, og jeg kaver meg ut av veggen, firkant for firkant. Jeg føler at jeg aldri kommer til å komme løs, at det bare er uendelig antall firkanter jeg må igjennom. Etter en stund kommer jeg litt mer til meg selv, og kompisen min sa at jeg drev å momla om "dette er farlig, dette kan jeg aldri gjøre igjen, jeg er fanga bak i den andre firkantdimensjonen". Nesten like brått som rusen kom forsvinner den, og jeg blir veldig glad for å finne meg selv trygt hjemme.
Det var en lang tur psykisk selv om den bare varte 10 minutter eller noe slikt. Jeg har enda masse salvia igjen, men jeg tror jeg skal gi det litt tid og samle meg litt mot før jeg prøver det igjen. Salvia er heftige saker, mye heftigere enn jeg trodde. Afterglowen har vært helt fantastisk, og jeg kan ikke si at det har vært noen form for negative ettervirkninger. Alt i alt så var det veldig spennende, og jeg har iallefall funnet meg noe som jeg synes er veldig interessant.
Satte meg i stuen. ( Bor i kollektiv, så var sånn halvveis bekymra for at noen av de skulle komme busende inn, men siden klokken var halv 5 lot jeg bare den bekymringen være) Hadde med meg en kompis hjem, så siden jeg er litt pysete lot jeg han teste først så jeg kunne observere. Han ble virkelig helt satt ut. Jeg satt bare helt rolig ved han og strøyk han på ryggen, så gikk det vel omtrent 5 minutter før han begynte å spørre om hvor han var og hva som skjedde med ham. Han fortalte at det var en blanding av en skremmende lsd trip på sitt verste og noe litt uforklarlig som han ikke hadde vært borti før. Han satt forøvrig lent mot venstre som om noen dro i han hele veien.
Så var det min tur da. Jeg fyrte opp et trekk på størrelse med ham. Kjente en slags kribling og på en måte noen tråder som dro meg litt bakover og til siden. Hvis dere har prøvd sopp, men ikke salvia, så vil jeg si at følelsen jeg fikk var omtrent som når kriblingene starter på oppturen. Her er det noe merkelig. Setningen som går igjen i hodet mitt i denne tilstanden er "dette er den andre virkeligheten".
Finner ut at dette ikke var skikkelig effekt, så jeg tar et trekk til. Relativt mye større denne gang. Ser rundt meg i rommet og får samme følelsen igjen. Det går kanskje 30 sekund før jeg finner ut at jeg har falt helt ut av det, og smeltet totalt inn i veggen. Jeg er i veggen, som en slags substans som veggen består av. Hører en veldig høy hakkete lyd som hakker for hver gang jeg detter lengre inn i flere tusen firkanter som veggen består av. Kjenner at det blir som en berg og dalbane, og jeg kaver meg ut av veggen, firkant for firkant. Jeg føler at jeg aldri kommer til å komme løs, at det bare er uendelig antall firkanter jeg må igjennom. Etter en stund kommer jeg litt mer til meg selv, og kompisen min sa at jeg drev å momla om "dette er farlig, dette kan jeg aldri gjøre igjen, jeg er fanga bak i den andre firkantdimensjonen". Nesten like brått som rusen kom forsvinner den, og jeg blir veldig glad for å finne meg selv trygt hjemme.
Det var en lang tur psykisk selv om den bare varte 10 minutter eller noe slikt. Jeg har enda masse salvia igjen, men jeg tror jeg skal gi det litt tid og samle meg litt mot før jeg prøver det igjen. Salvia er heftige saker, mye heftigere enn jeg trodde. Afterglowen har vært helt fantastisk, og jeg kan ikke si at det har vært noen form for negative ettervirkninger. Alt i alt så var det veldig spennende, og jeg har iallefall funnet meg noe som jeg synes er veldig interessant.