Hei.
Har lagt merke til i det siste at det har vært en del poster om folk som har lyst til og prøve heroin, og tenkte jeg da skulle fortelle litt om mine egne erfaringer rundt dette stoffet, slik at de som vurderer og prøve dette rusmiddelet skal tenke seg veldig godt om før de prøver dette.
Jeg prøvde heroin for ca 1 år siden, sammen med en kamerat fordi vi var nyskerrige på hvordan dette stoffet fungerte, da vi begge hadde hørt at heroin ga en helt vidunderlig rus. Vi hadde allerede bestemt at dette kun skulle prøves EN gang, da vi var klar over hvor vanedannende heroin er.
Det som er med heroin er at det for veldig mange ikke gir noen særlig virkning den første gangen, men da vi også delte 0.2g.
Det endte med at ingen av oss merket noe serlig, og dagen etter kjøpte vi en 0.2 hver. Klarer ikke og beskrive hvordan rusen var, men det var den diggeste følelsen jeg noen gang har hatt med et rusmiddel. Rusen varte vel rundt 3 timer, og etter som vi ble oss "selv" (Ikke at vi ble noe serlig borte, bare hadde det jævlig chill) bestemte vi oss for at dette ikke skulle gjøres igjen, da vi viste at vis vi gjorde det ville vi ende opp med og ta heroin alt for ofte og til slutt ende opp med og bli avhengi.
Jeg klarte og holde meg unna en god stund, da jeg egentlig ikke hadde noen særlig grunn til og ta noe mer heroin. Men dette skulle fort endre seg.
Først døde min bestefar, han falt om rett foran meg og familien, noe som gjorde veldig sterkt inntrykk på meg. Et par månder senere tok kameraten min som jeg hadde testet heroin med livet sitt, pga andre årsaker.
Det endte med at jeg gikk inn i en periode hvor jeg var deprimert, ikke klarte og se lyst på livet. Men jeg måtte jo bare klare dette, og komme meg videre i livet. Men værre skulle de bli, jeg fikk problemmer med ryggen, og sleit med intense konstante smerter i ryggen. Var hos legen, hvor jeg ble henvist til fysoterapi, da legen mente det var et muskulært problem.
Brukte flere tusen kroner på dette, og ingen ting hjalp. Fikk skrevet ut pinex forte mot smertene, noe som hadde null effekt. Og det var da det startet.
Jeg tydde til heroin, som smertestillende og "antidepresiva" noe som fungerte helt utmerket. Smertene forsvant og jeg klarte og tenkte possitivt for første gang på veldig lang tid. Jeg forelsket meg i heroin og begynte med dette på daglig basis.
I starten fungert dette veldig bra, jeg klarte og begynne og jobbe igjen, jeg klarte og le og jeg begynte og ta kontakt med mine andre venner igjen. Alt var helt vidunderlig. Men! Når jeg hadde brukte heroin en stund, forsvant rusen, og det ble til at jeg måtte ha det for å ikke ha ryggsmerter og være deppa. Så jeg forsatte med heroin og brukte det i ca 6 mnd. Jeg hadde en del penger så jeg hadde aldri merket noe serlig til abstinenser, men det var den dagen jeg gikk tom for penger det virkelig helvete startet.
Det første jeg tenkte på når jeg våknet om morgnen var hvordan jeg skulle skaffe meg penger til heroin, og det endte opp med jeg begynte og selge mine eiendeler, begynte og utnytte familie og venner. Det viktigste i hele verden var og skaffe heroin.
Det tok ikke lang tid før jeg mistet kontakten med vennene mine igjen. Og familien begynte og kjønne at det var noe som ikke stemte. Men jeg klarte og skjule missbruket mitt.
For litt over en måned siden kjøpte jeg noe dårlig heroin, hvor jeg blacket helt ut, og det var da foreldrene mine oppdaget at jeg brukte heroin. Det ble et rent helvete her hjemme en stund, hadde lange samtaler med mine foreldre. Men nå som jeg tenker på det er det beste som har skjedd med meg på lenge. Jeg gikk cold turkey og har nå vært borte fra heroin i over 5 uker, og har nesten aldri hatt det bedre. Joa, jeg hadde et rent helvete med abstinenser i ca 5 dager, med alt fra kramper, oppkast, intens svetting, og ingen søvn.
Men som sakt, dette gikk over etter ca 5 dager, altså det fysiske. Psykisk derimot var det være, jeg tenkte bare på heroin og jeg drømte om heroin.
Men det gikk over sakt men sikkert.
Per i dag har jeg det veldig bra, kommer aldri til og prøve heroin eller andre opioder igjen rusmessig. For første gang på lant tid har jeg det bra og ser lyst på livet. Jeg gleder meg virkelig til vær dag, til og gå på jobb og være med mine venner igjen.
Hadde aldri klart og slutte på dagen, uten hjelp og støtte fra foreldre.
Så til dere som vurderer og prøve heroin, er det virkelig værdt det? Joa, det det er ekstremt digg der og da, og dine problemmer blir borte under selve rusen. Men de forsvinner ikke, de blir værre. Jeg missunner ingen dette, og jeg kan nesten med garanti si at nesten alle heroin avhengie, ikke ønsker og være i den situasjonen de er i, for det er et rent helvete.
Men, det går helt sikkert ann og bruke heroin på en "forsvarlig" måte, men det krevet utrolig god selvkontroll, for du blir avhengi før du i det heletatt vet det.
Da vil jeg takk for meg, og jeg håper denne tråden for deg som vurderer og prøve heroin virkelig tenker deg ordentlig om, er det virkelig værdt det?
Har lagt merke til i det siste at det har vært en del poster om folk som har lyst til og prøve heroin, og tenkte jeg da skulle fortelle litt om mine egne erfaringer rundt dette stoffet, slik at de som vurderer og prøve dette rusmiddelet skal tenke seg veldig godt om før de prøver dette.
Jeg prøvde heroin for ca 1 år siden, sammen med en kamerat fordi vi var nyskerrige på hvordan dette stoffet fungerte, da vi begge hadde hørt at heroin ga en helt vidunderlig rus. Vi hadde allerede bestemt at dette kun skulle prøves EN gang, da vi var klar over hvor vanedannende heroin er.
Det som er med heroin er at det for veldig mange ikke gir noen særlig virkning den første gangen, men da vi også delte 0.2g.
Det endte med at ingen av oss merket noe serlig, og dagen etter kjøpte vi en 0.2 hver. Klarer ikke og beskrive hvordan rusen var, men det var den diggeste følelsen jeg noen gang har hatt med et rusmiddel. Rusen varte vel rundt 3 timer, og etter som vi ble oss "selv" (Ikke at vi ble noe serlig borte, bare hadde det jævlig chill) bestemte vi oss for at dette ikke skulle gjøres igjen, da vi viste at vis vi gjorde det ville vi ende opp med og ta heroin alt for ofte og til slutt ende opp med og bli avhengi.
Jeg klarte og holde meg unna en god stund, da jeg egentlig ikke hadde noen særlig grunn til og ta noe mer heroin. Men dette skulle fort endre seg.
Først døde min bestefar, han falt om rett foran meg og familien, noe som gjorde veldig sterkt inntrykk på meg. Et par månder senere tok kameraten min som jeg hadde testet heroin med livet sitt, pga andre årsaker.
Det endte med at jeg gikk inn i en periode hvor jeg var deprimert, ikke klarte og se lyst på livet. Men jeg måtte jo bare klare dette, og komme meg videre i livet. Men værre skulle de bli, jeg fikk problemmer med ryggen, og sleit med intense konstante smerter i ryggen. Var hos legen, hvor jeg ble henvist til fysoterapi, da legen mente det var et muskulært problem.
Brukte flere tusen kroner på dette, og ingen ting hjalp. Fikk skrevet ut pinex forte mot smertene, noe som hadde null effekt. Og det var da det startet.
Jeg tydde til heroin, som smertestillende og "antidepresiva" noe som fungerte helt utmerket. Smertene forsvant og jeg klarte og tenkte possitivt for første gang på veldig lang tid. Jeg forelsket meg i heroin og begynte med dette på daglig basis.
I starten fungert dette veldig bra, jeg klarte og begynne og jobbe igjen, jeg klarte og le og jeg begynte og ta kontakt med mine andre venner igjen. Alt var helt vidunderlig. Men! Når jeg hadde brukte heroin en stund, forsvant rusen, og det ble til at jeg måtte ha det for å ikke ha ryggsmerter og være deppa. Så jeg forsatte med heroin og brukte det i ca 6 mnd. Jeg hadde en del penger så jeg hadde aldri merket noe serlig til abstinenser, men det var den dagen jeg gikk tom for penger det virkelig helvete startet.
Det første jeg tenkte på når jeg våknet om morgnen var hvordan jeg skulle skaffe meg penger til heroin, og det endte opp med jeg begynte og selge mine eiendeler, begynte og utnytte familie og venner. Det viktigste i hele verden var og skaffe heroin.
Det tok ikke lang tid før jeg mistet kontakten med vennene mine igjen. Og familien begynte og kjønne at det var noe som ikke stemte. Men jeg klarte og skjule missbruket mitt.
For litt over en måned siden kjøpte jeg noe dårlig heroin, hvor jeg blacket helt ut, og det var da foreldrene mine oppdaget at jeg brukte heroin. Det ble et rent helvete her hjemme en stund, hadde lange samtaler med mine foreldre. Men nå som jeg tenker på det er det beste som har skjedd med meg på lenge. Jeg gikk cold turkey og har nå vært borte fra heroin i over 5 uker, og har nesten aldri hatt det bedre. Joa, jeg hadde et rent helvete med abstinenser i ca 5 dager, med alt fra kramper, oppkast, intens svetting, og ingen søvn.
Men som sakt, dette gikk over etter ca 5 dager, altså det fysiske. Psykisk derimot var det være, jeg tenkte bare på heroin og jeg drømte om heroin.
Men det gikk over sakt men sikkert.
Per i dag har jeg det veldig bra, kommer aldri til og prøve heroin eller andre opioder igjen rusmessig. For første gang på lant tid har jeg det bra og ser lyst på livet. Jeg gleder meg virkelig til vær dag, til og gå på jobb og være med mine venner igjen.
Hadde aldri klart og slutte på dagen, uten hjelp og støtte fra foreldre.
Så til dere som vurderer og prøve heroin, er det virkelig værdt det? Joa, det det er ekstremt digg der og da, og dine problemmer blir borte under selve rusen. Men de forsvinner ikke, de blir værre. Jeg missunner ingen dette, og jeg kan nesten med garanti si at nesten alle heroin avhengie, ikke ønsker og være i den situasjonen de er i, for det er et rent helvete.
Men, det går helt sikkert ann og bruke heroin på en "forsvarlig" måte, men det krevet utrolig god selvkontroll, for du blir avhengi før du i det heletatt vet det.
Da vil jeg takk for meg, og jeg håper denne tråden for deg som vurderer og prøve heroin virkelig tenker deg ordentlig om, er det virkelig værdt det?
Huff. Behandles med stor respekt.
