De aller fleste blir motivert av progresjon, ta f.eks. sport (som du synes er kjedelig), om du ser fremgang, om du merker at du blir bedre, så vil du nok like det. Det kreves ofte at man har noe/noen å måle seg imot, selv så ble klatring noe jeg elsker. Der er jo alle rutene gradert, den digge følelsen når du klatrer høyere graderte ruter, når du ser folk slite med ruter du selv slet med, men nå klarer lett - det gjør det morro. Samtidig får man jo trening av det
Ellers så kan jeg anbefalle deg å gjøre noe ekstremt, noe som gir deg en følelse av at du er i ferd med å dø (f.eks. strikkhopp eller fallskjerm). Det er utrolig hvor mye som rulles igjennom hodet ditt de korte sekundende før du lander trygt på bakken, for min del så satt jeg utrolig mye mere pris på ting etter den følelsen.
Så må du nok jobbe litt med deg selv, er jo utallige "hjelp til selvhjelp" -bøker, kan være verdt å sjekke ut. Få bedre holdninger til ting, om det er noe du ikke har lyst til, bare tenk "det høres kult ut, jeg er med!", selv om du egentlig ikke har lyst.
Tving deg selv, programmer hjernen din til å tro at det blir kult, og etterhvert vil det bli det - innstillingen din har alt å si. Om du er overbevist om at noe kommer til å bli kjipt, så blir det det. Om du tenker "jeg skal ha det kult", og gjør det beste ut av det, så vil det få et mye bedre utfall enn det førstnevnte.
Smil til kassadama på rimi, vær hyggelig og blid mot alle du møter, det smitter - du vil etterhvert merke at folk rundt deg blir mere positive og hyggelige tilbake. Tving deg selv til å være blid og hyggelig, lat som du er selvsikker, jo mer du gjør det jo mer vil det integreres i personligheten din.
Vet ikke om du har hørt om PUA (Pick-up Artist), florerer av nettsider for de som interesserer seg for dette - om du ikke er fan av konseptet, så kan du fortsatt lære mye her. Det er veldig mye rundt nettopp det å motivere seg selv, få bedre selvtillitt osv.
Start i det små, si ja til ting du vanligvis ville sagt nei til, og tving deg selv til å tenke at "nå skal jeg ha det kult".
Kan jo også si at jeg sløste bort to år av livet mitt på Diablo 2, legg merke til at jeg sier "sløste bort" - fordi når jeg ser tilbake på det nå så var det to år som jeg ikke fikk noenting igjen for. Jeg hadde det riktignok kult der og da, men jeg mistet venner, jeg mistet mye av de sosiale antennene, det var vanskelig å ha det kult på andre måter enn å spille.
Jeg kom til samme punkt som deg, jeg skjønte at jeg var nødt til å gjøre noe med det, jeg tror t.o.m. jeg posta en lignende tråd som din på hw.no. Jeg tok meg selv i nakken, og det er jeg utrolig glad for den dag i dag
Det sugde i starten, men ble bedre og bedre