Skip de første tre paragrafene for å komme rett på sak.
-----------------------------------------------------
Det har vært tråder som tidligere har tatt for seg idéen om å starte et nytt parti. Det er en ganske fengende idé å lage et parti som mener akkurat det du mener. Jeg vil tro at de aller fleste er uenige med mange punkter på programmet til partien man stemmer på. Det kan være ganske artig å sette sammen sitt eget lille partiprogram, og kanskje har man noen flotte idealer (kommunisme, libertarianisme, anarkisme, alkoholisme) å grunnlegge fantasipartiet sitt på.
Det er selvfølgelig mange problemer med å realisere et nytt parti. Hvis du bare setter sammen et partiprogram som passer deg, så passer det sannsynligvis dårlig for alle andre. Det er ingen partier som har kommet veldig langt ved å ha sterke meninger på bare enkeltsaker. Og enn om du skulle ha fantastiske idealer, så blir det en enorm utfordring å argumentere for at disse er bedre enn det landet vårt er bygget på i dag. Hva mener jeg? I følge HDI-listen (som er en relativt god skala på levestandard og økonomi) er Norge et av de desidert beste landene å leve i. Og liknende sosialdemokratier stiller stort sett like høyt. Man skal ha en helvetes god grunn til å endre drastisk på samfundet vårt. Derfor kommer nok aldri partier som ligger alt for langt uti kanten til å klare å skaffe noe betydelig oppslutning.
Allikevel har jeg noen idéer som jeg tror kan være grunnlaget til et realistisk parti. Det store problemet mitt til nå har vært å finne et navn som godt representerer de idéene jeg har hatt. Da jeg og dexter lekte med idéen å starte parti for et par år siden kalte vi fantasipartiet vårt "Superpartiet", som er litt vel useriøst. Men uansett snakket vi da om hva vi mente på enkeltsaker, så det ble jo uansett bare et fantasiparti som ville passet oss best. Partiet jeg ser for meg nå vil være et som står litt til siden for de partiene vi har til nå. Om jeg skulle velge en grunnleggende ideologi for partiet, så måtte det være at partiet ikke skal ha egne meninger, men forsøker å regulere politikken i seg selv. Derav kom jeg på navnet "Metapartiet".
-----------------------------------------------------
Metapartiets første jobb blir å kartlegge politiske saker og overvåke andre partiers meninger og stemmehistorie på sakene. Den viktigste delen av partiet blir en webside hvor medlemmene kan samarbeide om å dokumentere alle argumenter, nyheter og kommentarer til en sak. Målet må være å få et så objektivt bilde av saken som mulig, slik at en person som leser igjennom alt stoffet kan gjøre seg en informativ mening.
Den andre jobben til partiet, blir å tilføye en viss andel med direkte demokrati på stortinget. Når en sak kommer opp i stortinget, presenteres den på websiden til partiet, og alle medlemmene får sjanse til å stemme. Det kan også være aktuelt å finne uavhengige eksperter som kan gi en informert mening om saken. Enten kan stortingsrepresentantene stemme det medlemmene stemmer, eller så kan de vekte medlemmenes stemme mot ekspertenes stemme for å finne en balanse mellom en populistisk stemme og en velinformert stemme. Jeg mener absolutt ikke at sakene på stortinget kun skal bestemmes ved direkte demokrati, bare en viss prosentandel. Og den prosentandelen blir den andel mandater som Metapartiet får, som igjen bestemmes av folket. Jeg synes det kunne vært en elegant løsning.
Det tredje partiet må forholde seg til er regjeringsalternativer. Min mening er at ministerstillingene skal fylles av de som har evne og erfaring til å fylle stillingen. Siden metapartiet ikke har noen tilhørighet til et bestemt sted i det politiske spektrum kan partiet foreslå ministere fra alle partier, eller t.o.m. folk som ikke er medlem av et parti. En fra Venstre i kunnskapsdepartementet, en fra Høyre som næringsminister, Jonas Gahr Støre som utenriksminister, Egil Hegeberg som statsminister.. Mitt hypotetiske parti ville nok aldri få så mye makt at de vil kunne bestemme regjeringen til en betydelig grad, men de kunne kanskje fremmet krav om at hvis en person har gjort en særdeles god jobb som minister forrige regjeringsperiode, så får han/hun fortsette uavhengig av om de borgerlige eller de rødgrønne vinner valget. Jeg vet dessverre ikke nok om politikk til å kunne uttale meg om en slik løsning faktisk ville fungert, kanskje det blir for mye krangling innad i regjeringen. Så en annen mulighet er at Metapartiet stiller seg helt nøytral når det gjelder regjeringen.
Ellers kunne partiet bruke ressurser på å finne andre måter å forbedre den politiske prosessen på. Jeg har flere idéer, men ingen som er godt nok formulerte til å skrive om nå.
For å komme med et konkret eksempel på hvorfor jeg ønsker meg et slikt parti: Jeg ville undersøke hva som var argumentene for og i mot formueskatten, slik at jeg kunne gjøre meg en mening om den bør beholdes eller ikke. Jeg syntes det var relativt vanskelig å finne ut hva de forskjellige partiene mener om det, hvorfor den ble innført, hvorfor den bør fjernes (partiene som vil fjerne den har selvfølgelig noen argumenter), hvor man kan finne relevant litteratur, hvilken effekt den har hatt på andre land (den ble avskaffet i Danmark i 1995), studier som er gjort på det, osv. osv. Og si at jeg har lest nok til å få en informert mening om saken, hvorfor skal jeg da måtte gå igjennom et parti jeg kanskje ellers er uenig med for å få min stemme hørt?
Metapartiet kunne også være kandidat til å ta opp tabu-saker som andre partier ikke tør å røre i frykt av å miste stemmer.
Mener du dette er en god eller dårlig idé? Hva ville du lagt til eller endret ved forslaget til Metapartiet? Ville du stemt på partiet?
-----------------------------------------------------
Det har vært tråder som tidligere har tatt for seg idéen om å starte et nytt parti. Det er en ganske fengende idé å lage et parti som mener akkurat det du mener. Jeg vil tro at de aller fleste er uenige med mange punkter på programmet til partien man stemmer på. Det kan være ganske artig å sette sammen sitt eget lille partiprogram, og kanskje har man noen flotte idealer (kommunisme, libertarianisme, anarkisme, alkoholisme) å grunnlegge fantasipartiet sitt på.
Det er selvfølgelig mange problemer med å realisere et nytt parti. Hvis du bare setter sammen et partiprogram som passer deg, så passer det sannsynligvis dårlig for alle andre. Det er ingen partier som har kommet veldig langt ved å ha sterke meninger på bare enkeltsaker. Og enn om du skulle ha fantastiske idealer, så blir det en enorm utfordring å argumentere for at disse er bedre enn det landet vårt er bygget på i dag. Hva mener jeg? I følge HDI-listen (som er en relativt god skala på levestandard og økonomi) er Norge et av de desidert beste landene å leve i. Og liknende sosialdemokratier stiller stort sett like høyt. Man skal ha en helvetes god grunn til å endre drastisk på samfundet vårt. Derfor kommer nok aldri partier som ligger alt for langt uti kanten til å klare å skaffe noe betydelig oppslutning.
Allikevel har jeg noen idéer som jeg tror kan være grunnlaget til et realistisk parti. Det store problemet mitt til nå har vært å finne et navn som godt representerer de idéene jeg har hatt. Da jeg og dexter lekte med idéen å starte parti for et par år siden kalte vi fantasipartiet vårt "Superpartiet", som er litt vel useriøst. Men uansett snakket vi da om hva vi mente på enkeltsaker, så det ble jo uansett bare et fantasiparti som ville passet oss best. Partiet jeg ser for meg nå vil være et som står litt til siden for de partiene vi har til nå. Om jeg skulle velge en grunnleggende ideologi for partiet, så måtte det være at partiet ikke skal ha egne meninger, men forsøker å regulere politikken i seg selv. Derav kom jeg på navnet "Metapartiet".
-----------------------------------------------------
Metapartiets første jobb blir å kartlegge politiske saker og overvåke andre partiers meninger og stemmehistorie på sakene. Den viktigste delen av partiet blir en webside hvor medlemmene kan samarbeide om å dokumentere alle argumenter, nyheter og kommentarer til en sak. Målet må være å få et så objektivt bilde av saken som mulig, slik at en person som leser igjennom alt stoffet kan gjøre seg en informativ mening.
Den andre jobben til partiet, blir å tilføye en viss andel med direkte demokrati på stortinget. Når en sak kommer opp i stortinget, presenteres den på websiden til partiet, og alle medlemmene får sjanse til å stemme. Det kan også være aktuelt å finne uavhengige eksperter som kan gi en informert mening om saken. Enten kan stortingsrepresentantene stemme det medlemmene stemmer, eller så kan de vekte medlemmenes stemme mot ekspertenes stemme for å finne en balanse mellom en populistisk stemme og en velinformert stemme. Jeg mener absolutt ikke at sakene på stortinget kun skal bestemmes ved direkte demokrati, bare en viss prosentandel. Og den prosentandelen blir den andel mandater som Metapartiet får, som igjen bestemmes av folket. Jeg synes det kunne vært en elegant løsning.
Det tredje partiet må forholde seg til er regjeringsalternativer. Min mening er at ministerstillingene skal fylles av de som har evne og erfaring til å fylle stillingen. Siden metapartiet ikke har noen tilhørighet til et bestemt sted i det politiske spektrum kan partiet foreslå ministere fra alle partier, eller t.o.m. folk som ikke er medlem av et parti. En fra Venstre i kunnskapsdepartementet, en fra Høyre som næringsminister, Jonas Gahr Støre som utenriksminister, Egil Hegeberg som statsminister.. Mitt hypotetiske parti ville nok aldri få så mye makt at de vil kunne bestemme regjeringen til en betydelig grad, men de kunne kanskje fremmet krav om at hvis en person har gjort en særdeles god jobb som minister forrige regjeringsperiode, så får han/hun fortsette uavhengig av om de borgerlige eller de rødgrønne vinner valget. Jeg vet dessverre ikke nok om politikk til å kunne uttale meg om en slik løsning faktisk ville fungert, kanskje det blir for mye krangling innad i regjeringen. Så en annen mulighet er at Metapartiet stiller seg helt nøytral når det gjelder regjeringen.
Ellers kunne partiet bruke ressurser på å finne andre måter å forbedre den politiske prosessen på. Jeg har flere idéer, men ingen som er godt nok formulerte til å skrive om nå.
For å komme med et konkret eksempel på hvorfor jeg ønsker meg et slikt parti: Jeg ville undersøke hva som var argumentene for og i mot formueskatten, slik at jeg kunne gjøre meg en mening om den bør beholdes eller ikke. Jeg syntes det var relativt vanskelig å finne ut hva de forskjellige partiene mener om det, hvorfor den ble innført, hvorfor den bør fjernes (partiene som vil fjerne den har selvfølgelig noen argumenter), hvor man kan finne relevant litteratur, hvilken effekt den har hatt på andre land (den ble avskaffet i Danmark i 1995), studier som er gjort på det, osv. osv. Og si at jeg har lest nok til å få en informert mening om saken, hvorfor skal jeg da måtte gå igjennom et parti jeg kanskje ellers er uenig med for å få min stemme hørt?
Metapartiet kunne også være kandidat til å ta opp tabu-saker som andre partier ikke tør å røre i frykt av å miste stemmer.
Mener du dette er en god eller dårlig idé? Hva ville du lagt til eller endret ved forslaget til Metapartiet? Ville du stemt på partiet?