Når verden behandler deg dårlig.
Du mister en som du har nær.
Den du elsker bedrar deg eller forlater deg.

Lytt til musikk.

Selv har jeg vanskelig for å uttrykke sorg/vonde følelser.
Rolig musikk med de riktige ingrediensene virker både lindrende og forløsende.

Når kjæresten min gjennom flere år gjorde det slutt,
klarte jeg ikke å hverken føle eller vise de vonde følelsene.
Jeg merket at noe var galt, at jeg var ensom.
Allikevel var jeg følelsesmessig matt.

Slik var jeg lenge, flere uker.

En kveld jeg satt alene hjemme,
på sengen i mørket.
Jeg var desperat.

Min første tanke var å drikke meg full,
den andre var å kaste ting i veggen.

Istedet satte jeg på Blue av Joni Mitchell .

Tre sekunder ut i første låt kom sorgen.
Verden ble mørk og trist.

For første gang på lenge gråt jeg.
Tårene rant og rant.
Jeg la meg ned i sengen,
klamret meg fast i puten.
Det var en rolig, sterk og massiv følelse av sorg.

Da cd'en var over var jeg utmattet.
Jeg følte meg merkelig tilfreds og rolig.
Mørket inni meg hadde manifistert seg i salte dråper av vann.
Jeg kjente meg tom, men allikevel bedre enn før.

Siden denne opplevelsen(er noen år siden nå)
får jeg alltid frysninger når jeg lytter til den skiva.
Jeg har også lært meg å takle vonde følelser med musikk.

I etterkant har blant annet disse cd'ene hjulpet meg mye:

- Fairytales av Radka Toneff og Steve Dobrogosz

- Musikken til Eric Satie , særlig Gymnopediene
#1
#2
#3

- Five Leaves Left av Nick Drake

- Musikken til Chopin

- Bright Size Life av Pat Metheny (gjør verden varm og god)

Andreas Vollenweider; mye av musikken hans passer svært godt til trøstemusikk.

Jeg vil anbefale hele back-katalogen til Abruptum og Shining til freakernes tunge stunder. Joy Division kan gå an til nød.

Har litt gi faen-punk hvertfall: Descendents - Everytning Sucks Today
Descendents - I'm Not A Loser
Refused - Rather Be Dead
Motorpsycho - Kill Some Day(ikke punk, men funker bra med refrenget)

Noe trist: Sparta - Collapse (kan bli litt emo)
Joy Division - Closer (spesielt den siste delen)
The Notwist - Consequenses
Mates Of State - Running Out
King Crimson - Epitaph (kanskje litt på kanten)

Soilwork - Departure plan
Korn - Tearjerker
Godsmack - Voices
Rob dougan - Left me for dead
Gary jules - Mad world

Disse er et _must_ hvis man er deppa. Kommer ikke på fler desverre...

Sanger har vel egentlig ganske personlig betydning også da. Jeg ser kanskje på sangene "Blind Guardian - The Bard's Song" og "Led Zeppelin - Stairway to Heaven" annerledes enn dere, men dette er to sanger jeg liker å ta fram av og til da førstnevnte var en av favorittlåtene til min nå avdøde venn og sistnevnte ble spilt i begravelsen hans.

"Terry Jacks - Seasons in the Sun" er også fin til sånne anledninger.

Everlast - So Long
Hjelper alltid

Shining er mitt preferable band. Selvom det har tendens til å gjøre alt vondt verre:P Og 16 Horsepower, genialt band.

Angels and airwaves!

Bjørn Eidsvåg - Eg ser

Coldplay - Til Kingdom Come får meg alltid i litt bedre humør, særlig hvis jeg er litt depp.

Det er forøvrig bonustracken på X&Y, og er sangen Coldplay skrev som Cash skulle fremføre, men han døde før han fikk spilt den inn.

Nå er det jo fakta at denne sangen blir brukt til å lindre sorg,

MEN

I mitt tilfelle fungerer Bjørn Eidsvåg bedre til å framkalle depresjon enn omvendt.
Hver sin smak.

Det jeg hører på i tunge stunder kan være alt.
Har opplevd at en enkelt Slipknot sang, Duality eller Before i forget hjelper.

Andre ganger kan det være for eksempel Tearjerker eller Metallica med Nothing else matters.

Kean-Hamburg Song pleier å funke.
U2-City Of Blaindig Lights
Aha-When Sussanah Cry

Jimmy Nail: Crocodile Shoes
Love Will Find Someone For You

advarsel dette er westeren musikk, ikke hipp-hop/rock/pop el. lignende som mange liker men Crocodile Shoes albumet er en veldig bra deppe cd som får deg til å føle deg mye bedre etterpå og du får et lys i enden av tunnelen.

Men deppe musikk er mye et personligt valg på et dypt nivå, hva som andre har som party musikk er det kanskje noen som har et veldigt forhold til og brukers når man er aleine.

Keane - Nothing in my Way
Depeche Mode - Black Celebration og The Things you Said
Red Hot Chilli Peppers - Snow (Hey Ho)

Kanskje litt sært, men det er iallefall mine "hoveddeppesanger"... :-/

Guns 'n Roses - Patience

Når jeg er deppet hører jeg på Rock, enten rolig rock, eller HArd, agresiv rock..!
Hvis jeg er veeldig lei meg for noe, og sitter der og ikke vet hva jeg skal gjøre, så setter jeg på Satyricon med for eksmeples skiven Dark Medeval Times, det klarer altid og forvandle den triste, leie følelsen til en slags syk og "forbanna" og litt sadistisk maktfølelse...!
Funker bra, ellers hører jeg på Trchno, electronica osv, som får kroppen til og ha lyst til og danse i stedenfor og gråte.

Men er ikke så ofte jeg er såpass trist eller lei at musikk er siste utvei for og få styr på følelsene, det og knuse veggen med hånden funker fint, får ut agresjonen, og plutselig var man mye lettere til sins.

Warren Zevon - Carmelita eller Carmalita.Teksten er fantastisk.

Min deppemusikk kan variere. kommer ann på hva jeg er deppa over. hører ofte på sanger som minner meg om ting. jeg hører på musikk som egentlig får meg i verre humør. som f.eks gary jules - mad world. hører alltid den. hører KUN rolig musikk en stund for å tenke gjennom ting. etter en stund setter jeg på en sang som _alltid_ får meg i humør igjen; dixie chicks - love don't come easy

Alle kan vel ha glede av og høre en som høres ut som han skriker av de verste smerter.

Om jeg blir sur/frustrert, så hører jeg vel på musikk som Taake, Dimmu Borgir, osv.
Føler jeg får ut mye av frustrasjonen via musikken. Som du sier, så hjelper det å få ut følelsene sine via musikk.

riktig riktig ulldott=) Kingdom Come er min favoritt sang på X&Y albumet. som btw er et virkelig bra album. Anbefales. A Message er også et av di fineste sporene på dette albumet=)

Nå har jeg ikke sett gjennom tråden om andre har postet denne..
Mamme kjøpte notene, og så spilte jeg denne i begravelsen til gofa - Veldig fin.

LINK.

Værste er at vokalisten faktisk gjennomgår tortur for real.

Men påpeker at Abruptum er SÆRT (men til tider veldig fett for det rette øre).
Og all Abruptum jeg har hørt, er vel egentlig ikke helt hva trådstarter peker til..

Min musikksmak kan jo ikke bestemme hva folk skal lytte til når de er triste.
Jeg presenterte noe av det som har funket for meg,
flott at andre gjør det samme.

Når det kommer til musikk med en mørk stemning, har jeg veldig sansen for Deftones, særlig et par av låtene akustisk. Ellers har Motorpsycho - Sinful, Wind-borne alltid hatt en oppløftende effekt for meg. Johnny Cash har jo Hurt til de gangene man føler seg litt nedfor, og Alice in Chains - Down In A Hole og Brother.

Men som nevnt ovenfor her, så vil jo hvilken låt som muntrer deg mest opp være 100% subjektivt.

Joda, hvis Abruptum funker for St.Vitus er det greit for meg, men er ikke akuratt den stereotype deppemusikken, hehe.

Kan legge til:
Lenny Kravitz og
Katatonias cd The Great Cold Distance

Hva R.E.M. sin evreybody hurts og losing my religion av R.E.M.? nydelige sanger, spesielt Losing My Religion.

Jeg liker å høre på Per Bergersen når jeg er deppa. Da husker jeg på at folk har det verre enn meg.
Ellers fikser Tom Waits det meste, altså. Mannen er et geni.

Dersom en ikke kommer i bedre humør av å høre lyden av en dverg som tortureres, kan en like gjerne gi opp.

Used to love her- Guns 'N' Roses
aha- crying in the rain
teksten i "crying in the rain" sier det meste, vil ikke si at låta hjelper meg så mye, men den føles breoligende og lindrende i enkelte stunder. Men hvordan musikk jeg hører på hvis jeg er deppa kommer helt ann på hva som er grunnen til at jeg depper..

Når jeg hadde en seriøs deppe periode i livet mitt fordi at ALT gikk til helvete, satt jeg meg ned og hørte på
Gary Jules sin versjon av Mad World. Jeg føte at jeg kjente meg igjen. Men denne sangen gjør deg som nevnt tidligere i tråden, ofte mer deppa enn du var i starten..
Enn annen sang som er utrolig vakker å høre når du er trist og lei er Nils Lofgren - Some must dream.. Versjonen jeg hørte er fra Acoustic Live CDen hans som Devine en gang tok opp på her på nFF. Den acoustiske gitarsoloen på denne sangen er verdens vakreste etter min mening. Den varer i nesten 3/4deler av sangen.
The Ghost of Tom Joad av Bruce Springsteen er også utrolig vakker. Den gir meg lyst til å sitte helt alene på en fjelltopp i solgangen.. Går kansje i samme kategori som Mad World..

Noen av Tom Waits sine sang er bra deppesanger, og Garth Brooks - the storm er bra.

Herer noen artister (album i parentes)

Deftones (bl. a. White Pony, og sangen Change)
In Flames (Reroute to remain og Colony)
Children Of Bodom (Follow the Reaper)
Atreyu (The Curse)
Mastodon (Blood Mountain)
Muse

Disse kombinerer det å få ut frustrasjon samtidig som de tynger deg litt og gjør det lettere å sørge.

I tillegg vil jeg nevne Scorpions - Wind of Change

Etter store emo perioder sitter jeg igjen med en del artister som jeg ikke lengre kan høre på, av den enkle grunn; jeg blir knust når jeg hører på den musikken igjen, alt for mange dårlige minner osv.
Uansett, min deppe liste:

Anna Ternheim - Somebody Outside (Sveriges svar på Ane Brun.)
Damien Rice - O
Gomes - In Our Gun og Out West
Jeff Buckley - Grace
Jeff Klein - The Hustler
Jim Stärk - No Time Wasted
Kings Of Convenience - Riot On An Empty Street
Matthew Good - Avalance og The Audio Of Being og B Sides And Rarities (dette er min favoritt artist/band)
Midnight Choir - Alt de har laget.
Minor Majority - Up For You & I
Ray Lamontagne - Trouble
Stereophonics - You Gotta Go There To Come Back
Strays Don't Sleep - Strays Don't Sleep
The Veils - Runaway Found
Thomas Dybdahl - Stray Dogs
Tom McRae - Just Like Blood og All Maps Welcome.

Hide&Seek funker uansett hvor jævlig man har det

The Smiths er absolutt musikk for tunge tider, sanger som Well I Wonder, I Know It's Over, Heaven Knows I'm Miserable Now osv er helt fantastiske. Alle albumene og stort sett alle sangene er stort sett veldig bra, og jeg har store problemer med å finne en favoritt. Johnny Marrs følsomme komposisjoner, og Morrisseys tekster som omhandler blandt annet ensomhet, tapt kjærlighet og generell melankoli er helt suverene.

Elliott Smith er vel kongen når det kommer til deppemusikk.
En del tekster er historier om forskjellige folk han møter og lignende, mye veldig følsomme saker.
Andre sanger om narkotika og avhengighet, men kan like gjerne handle om selvmord, eller begge deler.
Han ble faktisk ikke narkoman før innspillingen av sistealbumet, men allerede i førstealbumet er han innom temaet.
Figure 8 er ett greit album å starte med, og sanger som everythings means nothing to me og happiness er blandt mine favoritter.
Ellers er alt han har gitt ut, fra de to første albumene selvtitulerte Elliott Smith og Either/Or som består av kun gitar og vokal, til sistealbumet From a basement on the hill som er tidvis ganske psykedelisk rock, men også bare han og gitaren, utrolige bra album.
Han ble kjent med sangen Miss Misery fra filmen good will hunting, som han var nominert til oscar for, og som han spilte på oscarutdelinga i 1997.
Han døde i 2003 etter en krangel med kjæresten mest sannsynlig stakk seg selv i hjertet. Noen har selvfølgelig beskyldt henne for å ha utført knivstikkinga.

Bright Eyes er også en skikkelig sutrekopp, og han har gitt ut mye ganske middelmådige sutrepop-plater men favorittplata mi er Fevers and mirrors.
Den omtaler blandt annet selvmord, desperasjon, kjærlighetssorg, kjip barndom osv.
Musikken er skranglete og man hører virkelig desperasjonen i den.

Porcupine Tree - My Ashes

My Dying Bride - For my fallen Angel den sangen er direkte vakker.

Sage Francis

Men det er jo så veldig mange flere å velge mellom.
Vertfall når det er snakk om sjanger.. Masse bra ja

Er det en sang som har fått meg i bedre humør i det siste, må det være Patrick Park - Something Pretty.

En helt utrolig rolig og fin sang.