Inspirert av Stormens anbefaling av "balsam for ørene", følger jeg opp med nok en anbefaling av noe jeg mener kan beskrives på samme måte.

Siden jeg regner med at de færreste av forumets medlemmer har noe særlig kjennskap til 70-tallets progscene i Québec, føler jeg det som min plikt å markedsføre denne fantastiske plata.

Harmonium er, kanskje i tillegg til Maneige, den mest kjente og innflytelsesrike gruppa fra denne delen av musikkverdenen. Førsteplata kom i 1974, og bandet var da en trio som spilte forholdsvis "poppa" koselige sanger. Det er absolutt et bra debutalbum, men ingen ting å hoppe i taket for. Det er imidlertid deres andre plate, fra 1975. Nå var antallet medlemmer økt til fem, og gruppa framstår i en helt annen drakt. Uten å gå detaljert inn på akkurat hva plata kan tilby (det er det skrevet mye om her og her), vil jeg si at denne med enkelhet er en av de beste platene jeg noensinne har hørt. Vakrere og mer avslappende musikk finner man rett og slett ikke.

Platas høydepunkt er avslutningssporet - Historie Sans Paroles, men siden denne ikke ligger lett tilgjengelig noe sted så vidt jeg vet, må dere nøye dere med den fjerde låta, som representerer vinteren: en Pleine Face. Hør.