Jeg vet ikke hvor interessant denne er, men her er hvertfall en Triprapport fra min første ordentlige Sopptrip.
Tidligere ruserfaringer
Alkohol
Nikotin
Noen år med helgerøyking (Hash/Marihuana)
Kokain
LSA
Salvia
Magic Mushrooms
MDMA (Ecstasy)
Set and setting
Alene Fredag 9. April (Langfredag). Er i godt humør og har nettopp kommet hjem fra en rolig hyttetur med familien. Trippet på 1,85 g potent spiss fleinsopp på mandag, og dette var første gang jeg har fått skikkelig funk på sopp (fjerde gang jeg prøvde det). Da var jeg sammen med fire nyktre folk, og hadde ganske tydelige visuals, men de nyktre folkene "bugga" meg ut. Lite, på grensen til ingen, mind fuck.
Stoff inntatt
2,05 g potent Psilocybe Semilanceata (Spiss Fleinsopp)
Triprapport
Jeg koker opp te av soppen og nyter denne ca. klokken 15:15 mens jeg ser på MegaStructures på National Geographic Channel. Te må være den ultimate måten å innta sopp på, da man slipper å spise den gyselige soppen, pluss at mye av smaken er borte. Litt skog skal det jo smake når man tar sopp selvfølgelig.
Allerede etter ca. 20 min kjenner jeg at noe holder på å skje. Jeg blir litt småkvalm, men ikke nok til at jeg må spy. Bob Marley går på CD-spilleren, og jeg har Beatles og Jimi Hendrix i bakhånd til når trippen virkelig begynner. Etter hvert som jeg kjenner at jeg er på vei opp (ca. T+40min) setter jeg på Beatles og legger meg godt tilbake i Sofaen. Alle veggene rundt meg begynner å renne som en elv, og alle kvistene på treverket får et slags leopardmønster. Fargene ser ut til å være noe skarpere, men ikke på langt når så tydelig som når jeg tripper i mørke. Perspektivet blir også litt forandret, og armene mine virker veldig lange når jeg strekker de ut, noe som jeg ville tro var veldig fascinerende, men der og da synes jeg ikke det var så interessant.
Hallusinasjonene er atskillig kjedeligere om dagen enn om natten. Fargene blir ikke så skarpe siden alt er lyst. Musikken virker bredere og høyere enn vanlig, men når jeg tok meg en liten tur ut i sollyset merket jeg virkelig et forvrengt lydbilde. Jeg bor noen km fra byen med utsikt utover den, og hørte en konstant mekanisk lyd fra byen, som en motordur eller noe. Ved siden av huset er det en liten åpen skog, og jeg kunne høre en tydelig lyd fra et hus på andre siden av den, lyden av en sånn drømmefanger som klirrer i vinden eller noe. Skogen er bare 50 m tykk og ikke særlig tett, men allikevel var det veldig rart å høre den lyden så tydelig. Det var som om motorduren og den lyden var de eneste lydene jeg hørte.
Pga. at pupillene mine var så utvidet, var det ganske slitsomt å være i skarpt solskinn, så jeg var kun ute to ganger, og ikke lenge om gangen.
Det var en liten periode hvor jeg kjente at tankemønsteret mitt begynte å gå inn på litt dystre tanker tidlig på Beatles CD-en (”LOVE”), men jeg følte at jeg lett kunne styre tankene unna dette, og dessutten hadde jeg Bob Marley som en slags ”Get-out-of-Bad-Trip-Free Card” (som jeg aldri fikk bruk for).
Det var etter dette at soppen virkelig visste hvor fantastisk den var. Jeg kjente at selve oppturen var over, og var fornøyd med hva jeg hadde opplevd. Kvalmen hadde gradvis forsvunnet, og jeg var ikke lenger så slapp i kroppen. Jeg følte for å legge meg ned på stuegulvet, og etter hvert fant jeg meg selv liggende i bar overkroppen i sollyset mens jeg hørte på gode gamle Beatles-klassikere. Jeg strakk meg i pur eufori og kjente at jeg var veldig glad for alt. Det var nesten som den euforien man får av ecstasy, bortsett fra at jeg ikke kjente i hodet mitt at det var noe som hamra glede inn i meg. Det var på en måte mye mer naturlig, og min interesse for MDMA har blitt mindre etter denne turen, selv om jeg fortsatt synes det er et fantastisk stoff hvis det brukes ”riktig”.
I ca. en time lå jeg på stuegulvet mitt og strakk meg mens jeg stirret på bunnen av en potteplante og tenkte på alt og alle i livet mitt, men tiden mistet mye av sin mening og fem minutter kunne virke som en time i seg selv. Under hele turen var det som om hele universet gikk i slow motion, mens hjernen min spolte fremover i fire ganger hastighet. Jeg tenkte på utrolig mange forskjellige ting, men nå i ettertid husker særdeles lite av det. Jeg vurderte å hente en penn og et papir en gang i løpet av oppturen, men bestemte meg for at det var et for stort tiltak å lete etter det.
Etter hvert merker jeg at jeg sakte men sikkert kommer tilbake til min ”normale” tilstand, og jeg danser rundt i glede til Jimi Hendrix sanger mens jeg drikker appelsinjuice og tenker på ting og tang. Hjernen jobber fortsatt veldig fort, og jeg kjenner at jeg begynner å bli psykisk sliten. Slik fortsetter det til jeg er helt tilbake til baseline ca. 20:00-21:00 (T+ ca. 5 timer).
Konklusjon
Alt i alt var det en særdeles flott opplevelse, selv om jeg ikke følte at jeg lærte så mye som jeg hadde håpet. Det er så å si umulig å huske de tingene jeg tenkte på under trippen, så penn og papir burde vært funnet frem på forhånd.
Jeg var noe nervøs for å trippe alene, og hadde også lest anbefalinger imot dette, blant annet i The Psychedelic Experience FAQ, men det visste seg å gå bra. Jeg likte å være alene, og jeg følte at jeg kunne strekke meg som jeg ville og gjøre alt mulig tåpelig uten at noen brydde seg.
Ser allerede frem til neste tur, men skal la hjerne få hvile en måneds tid først.
Tidligere ruserfaringer
Alkohol
Nikotin
Noen år med helgerøyking (Hash/Marihuana)
Kokain
LSA
Salvia
Magic Mushrooms
MDMA (Ecstasy)
Set and setting
Alene Fredag 9. April (Langfredag). Er i godt humør og har nettopp kommet hjem fra en rolig hyttetur med familien. Trippet på 1,85 g potent spiss fleinsopp på mandag, og dette var første gang jeg har fått skikkelig funk på sopp (fjerde gang jeg prøvde det). Da var jeg sammen med fire nyktre folk, og hadde ganske tydelige visuals, men de nyktre folkene "bugga" meg ut. Lite, på grensen til ingen, mind fuck.
Stoff inntatt
2,05 g potent Psilocybe Semilanceata (Spiss Fleinsopp)
Triprapport
Jeg koker opp te av soppen og nyter denne ca. klokken 15:15 mens jeg ser på MegaStructures på National Geographic Channel. Te må være den ultimate måten å innta sopp på, da man slipper å spise den gyselige soppen, pluss at mye av smaken er borte. Litt skog skal det jo smake når man tar sopp selvfølgelig.
Allerede etter ca. 20 min kjenner jeg at noe holder på å skje. Jeg blir litt småkvalm, men ikke nok til at jeg må spy. Bob Marley går på CD-spilleren, og jeg har Beatles og Jimi Hendrix i bakhånd til når trippen virkelig begynner. Etter hvert som jeg kjenner at jeg er på vei opp (ca. T+40min) setter jeg på Beatles og legger meg godt tilbake i Sofaen. Alle veggene rundt meg begynner å renne som en elv, og alle kvistene på treverket får et slags leopardmønster. Fargene ser ut til å være noe skarpere, men ikke på langt når så tydelig som når jeg tripper i mørke. Perspektivet blir også litt forandret, og armene mine virker veldig lange når jeg strekker de ut, noe som jeg ville tro var veldig fascinerende, men der og da synes jeg ikke det var så interessant.
Hallusinasjonene er atskillig kjedeligere om dagen enn om natten. Fargene blir ikke så skarpe siden alt er lyst. Musikken virker bredere og høyere enn vanlig, men når jeg tok meg en liten tur ut i sollyset merket jeg virkelig et forvrengt lydbilde. Jeg bor noen km fra byen med utsikt utover den, og hørte en konstant mekanisk lyd fra byen, som en motordur eller noe. Ved siden av huset er det en liten åpen skog, og jeg kunne høre en tydelig lyd fra et hus på andre siden av den, lyden av en sånn drømmefanger som klirrer i vinden eller noe. Skogen er bare 50 m tykk og ikke særlig tett, men allikevel var det veldig rart å høre den lyden så tydelig. Det var som om motorduren og den lyden var de eneste lydene jeg hørte.
Pga. at pupillene mine var så utvidet, var det ganske slitsomt å være i skarpt solskinn, så jeg var kun ute to ganger, og ikke lenge om gangen.
Det var en liten periode hvor jeg kjente at tankemønsteret mitt begynte å gå inn på litt dystre tanker tidlig på Beatles CD-en (”LOVE”), men jeg følte at jeg lett kunne styre tankene unna dette, og dessutten hadde jeg Bob Marley som en slags ”Get-out-of-Bad-Trip-Free Card” (som jeg aldri fikk bruk for).
Det var etter dette at soppen virkelig visste hvor fantastisk den var. Jeg kjente at selve oppturen var over, og var fornøyd med hva jeg hadde opplevd. Kvalmen hadde gradvis forsvunnet, og jeg var ikke lenger så slapp i kroppen. Jeg følte for å legge meg ned på stuegulvet, og etter hvert fant jeg meg selv liggende i bar overkroppen i sollyset mens jeg hørte på gode gamle Beatles-klassikere. Jeg strakk meg i pur eufori og kjente at jeg var veldig glad for alt. Det var nesten som den euforien man får av ecstasy, bortsett fra at jeg ikke kjente i hodet mitt at det var noe som hamra glede inn i meg. Det var på en måte mye mer naturlig, og min interesse for MDMA har blitt mindre etter denne turen, selv om jeg fortsatt synes det er et fantastisk stoff hvis det brukes ”riktig”.
I ca. en time lå jeg på stuegulvet mitt og strakk meg mens jeg stirret på bunnen av en potteplante og tenkte på alt og alle i livet mitt, men tiden mistet mye av sin mening og fem minutter kunne virke som en time i seg selv. Under hele turen var det som om hele universet gikk i slow motion, mens hjernen min spolte fremover i fire ganger hastighet. Jeg tenkte på utrolig mange forskjellige ting, men nå i ettertid husker særdeles lite av det. Jeg vurderte å hente en penn og et papir en gang i løpet av oppturen, men bestemte meg for at det var et for stort tiltak å lete etter det.
Etter hvert merker jeg at jeg sakte men sikkert kommer tilbake til min ”normale” tilstand, og jeg danser rundt i glede til Jimi Hendrix sanger mens jeg drikker appelsinjuice og tenker på ting og tang. Hjernen jobber fortsatt veldig fort, og jeg kjenner at jeg begynner å bli psykisk sliten. Slik fortsetter det til jeg er helt tilbake til baseline ca. 20:00-21:00 (T+ ca. 5 timer).
Konklusjon
Alt i alt var det en særdeles flott opplevelse, selv om jeg ikke følte at jeg lærte så mye som jeg hadde håpet. Det er så å si umulig å huske de tingene jeg tenkte på under trippen, så penn og papir burde vært funnet frem på forhånd.
Jeg var noe nervøs for å trippe alene, og hadde også lest anbefalinger imot dette, blant annet i The Psychedelic Experience FAQ, men det visste seg å gå bra. Jeg likte å være alene, og jeg følte at jeg kunne strekke meg som jeg ville og gjøre alt mulig tåpelig uten at noen brydde seg.
Ser allerede frem til neste tur, men skal la hjerne få hvile en måneds tid først.
Tydeligvis har den levd helt siden 60-tallet, egentlig ganske utrolig!