Jeg finner temaet misunnelse Ganske interessant. En del ville vell kanskje sagt at jeg er en misunnelig person, og misunnelse regnes jo som en veldig negativ egenskap. Det er jo faktisk en av de 7 dødssynder. Nå blir det vell feil å si misunnelse er utelukkende negativt fordi det står at det er en av de 7 dødssynder, jeg personlig kan i hvert fall ikke si at jeg finner samtlige av de syndene på den listen særlig syndige. Ikke ser jeg meg enig i at alle de 7 dydene er utelukkende positive egenskaper heller, men hvorvidt de syv dødssyndene og de syv hellige dydene er betydningsfulle er vell en diskusjon for seg selv. Det jeg ville diskutere nå var misunnelse, så tilbake til tema.

Først er det vell viktigst å finne ut hvordan en definerer misunnelse. Som et eksempel kan misunnelse være.
1. Du har en katt og masse penger, jeg vil også ha en katt som er så fin som din og masse penger. Jeg vil faktisk ha din katt og pengene du har.
2. Du har en katt og masse penger, jeg vil også ha det, jeg vil faktisk ha det i stedet for deg fordi du ikke fortjener katten din og pengene dine, og jeg vil ha dem istedenfor.

Er dette forskjellige grader av misunnelse? Eller er det slik at det i eksempel 1 i det hele tatt bør regnes for misunnelse? Når misunnelse blir sett på som en negativ ting, kan jeg ikke helt se hva som er så negativt med å ønske seg noe fordi noen andre har det. Ligger ikke det i menneskets natur, å først se noe og så ville ha det?. Som Hannibal sa..
“Do we do not seek out tings to covet? No, we begin by coveting what we see every day.”

Hvis definisjonen på missunelse er som i eksempel 1, må jeg si at jeg ikke finner særlig mye negativt med misunnelse. Nå kan man jo argumentere med at selv om misunnelse er som i eksempel 2. Blir jeg fortsatt nødt til å klassifisere meg selv som en person som er tidvis til ofte misunnelig. En god venninne av meg sa en gang. “I want to be the girl with the most cake” og det må jeg si meg enig i at beskriver meg ganske bra. Så er det store spørsmålet. Er misunnelsen som nevt i eksempel 2 negativ? Jeg tror de fleste er enig med at misunnelse som i eksempel 1 er det ikke noe særlig mye galt i, men hva med eksempel 2? Jeg som selv er en misunnelig person kan svare ærlig på at jeg syntes ikke alle fortjener det de har. Og noen ganger selv om jeg vet at de egentlig har fortjent det, skulle jeg jo ønske at jeg hadde det istemte for dem. Hva gjør dette med meg som person? Gjør dette meg til en dårligere person? En slem person? Eller er dette en naturlig del av selve aspektet ved menneskelighet?

Jeg kan ikke si jeg syntes misunnelse er en ulekkunde negativ egenskap, jeg vil faktisk si at jeg syntes det er litt sundt, og veldig naturlig. Jeg er enig i at misunnelse type: eksempel 2 er litt negativ ja, men jeg ser også en del positive sider i det. Ærgjerrighet, og lidenskap kan jo også kobles til misunnelse, og de er vell sett på som relativt positive? Det man også kan si er at man ikke nødvendigvis gjør noe ut av misunnelsen sin. Selv om du har 1000kr jeg vil ha, betyr ikke det at jeg kommer til stjele dem fra deg. Det er vell for eksempel ikke så fryktelig galt i å ønske noen vondt så lenge man ikke skader dem?

Ja uansett er dette muligens en meningsløs tråd, men jeg ønsket en diskusjon rundt tema. Bær med meg da dette er min første post folkens og ikke flame meg ok?

Bra skevet , har aldri tenkt på det slik.. Fikk meg til og tenke

Hmm, ganske uinteressant egentlig, men allikevel, litt interessant. Jeg misunner deg for denne tråden.

Er enig at misunnelse er både positivt og negativt. Hvis jeg har lyst på sykkelen din, så er det fordi den er finere enn min. Altså et kompliment. Så jeg mener at misunnelse er en form for kompliment. Sunt? Absolutt.

Er ikke så veldig enig, men gratulerer med en bra førstepost.

Misunnelse er for folk som har et stort behov for oppmerksomhet. De ser at andre får oppmerksomhet for noe fint, og ønsker da å få folkets søkelys over på seg selv. Det finnes selvfølgelig forsjellige grader av hvor langt folk er villige til å gå, men jeg ser ikke mye positivt ved misunnelse.

Du legger fram argumentene dine bra, men jeg føler at tankene tilhører en litt umoden tenåring. Selv var jeg mer misunnelig før i tiden, men etterhvert som jeg har blitt eldre roet det seg ned, fordi jeg innså at folk stort sett fortjener det de har. Det eneste som man kan se på som litt positivt med misunnelse blir vel at man strever og arbeider for å få til de tingene som man ser at man vil ha selv også.

og ja, å ønske andre personer vondt gjør deg til en dårligere person, selv om du ikke gjør noe med det.

For meg er misunelse noe som har med følelser og gjøre ikke gjenstander. Man kan ønske seg noe andre eier, men man misuner følelser.

F.eks. om jeg dama mi har en lit flørtete tone med en kompis ville jeg vært misunelig. På en måte er det jo i det jo da "litt OK" å være misunelig da det viser at du bryr deg og ikke vil miste dama, men om det påvirker forholdet og det alltid blir et mas om at dama ikke kan snakke med andre typer er det ikke noe bra. Om jeg hadde hatt en dame som ikke ble litt misunelig om en dame flørta litt med meg og omvendt ville jeg tatt det ille opp...

Litt misunelse er OK, men bare for å vise at man bryr seg, tar det over alt blir det (så klart) for mye av det "gode".

Misunnelse henger nok igjen i de dyriske genene til Homo sapiens sapiens. I de mer primitive dager var misunnelsen et av instinktene som var nødvendig for å overleve. Man unner sjeldent andre gode ting, om man selv har behov eller følt behov for det samme. Dette gjorde at det for eksempel ble kamp om byttet/maten, uansett hvem som felte det/sanket det. Er man sulten, vil man ha andres mat - eller bare mat. Dette dekker trådstarters 1 og 2 - som også kan trekke likhetstrekk til Maslows behovspyramide (Forsåvidt utgått på dato, men la gå). Der man vil først dekke sine egne fysiologiske behov før man pleier sine sosiale relasjoner eller trygge rammer.

Men er jeg ikke sulten, og andre spiser mat i mitt nærvær - unner jeg disse maten da jeg er tilfredsstilt på det området.

Jeg ser nå at dette ble en del BS, men alikevel lar jeg det stå - kanskje det er noe hold i det.

http://en.wikipedia.org/wiki/Maslow%...archy_of_needs
fant en som var mer utfyllende, men takk alikevell.
jeg er foresten på høyresiden politisk, jeg mener da at folk skal få jobbe seg opp til ting, og det er ikke alltid slik at jeg vil ha deres ting. men ofte, noen ganger bare ha det samme de har, og andre det de har fordi jeg føler de ikke burde ha det. Det er en del mennesker som ikke har jobbet for å få det de har. Har en rar delt følelse når det gjelder det. Ofte mener jeg de ikke fortjener det, men mener nå alikevell de burde få beholde det.

Misunnelse er vel en av de mest grunnleggende tanker i samfunnet. Når kompiser vinner penger, tenker jeg gjerne "hvorfor kunne ikke det vært meg?". Jeg tror at det å være misunnelig er sunt, du får luftet sinnet litt, kanskje reflektert litt over hvorfor ting er som de er. Trådstarter tok opp det med forskjellige grader misunnelighet, noe jeg mener absolutt eksisterer. Kanskje kan vi skille mellom handling og ønske. Om du ønsker noe, men ikke gjør noe med det, er det en relativt "uskyldig" misunnelse. Om du derimot gjør noe med det, kun for å heve selvfølelsen, er det vel mer alvorlig. Si at du for eksempel stjeler noe fra en kompis. Ikke bra. Men igjen så er vel ikke dette rene utløp for misunnelse, men også et eiebehov.

Generelt et vanskelig tema...

byLARS: Jeg tror du er inne på noe der. Å vise at man er misunnelse er altså negativt og oppfattes også slikt av andre. Det er naturlig at man ønsker seg selv godt, tror derfor det er viktig at man setter en grense. Å være misunnelig på andre sin "hell" i f.eks. arbeidslivet tror jeg kan være sunt, så fremt man faktisk blir motivert til å gjøre noe. Misunnelse blir noe dårlig når misunnelsen tar over. Blir man misunnelig på alle sin lykke vil man til slutt ende opp depresiv fordi man selv ikke klarer å få de samme resultatene.

Å være misunnelig er ikke noe dødssynd, men misunnelse kan ødelegge vennskap, forhold og deg selv dersom den ikke beherskes. Jeg tror de fleste er i stand til å beherske sin egen misunnelse og ikke vise den ved ting som faktisk ikke har noen betydning.

Ja, tenker sånn at det er vell egentlig ganske naturlig og ikke særlig galt. Så lenge man ikke motiveres til å gjøre negative ting mot andre, og ødelegge for dem. Jeg er også enig med devotio at det ikke er en dødssynd, men syntes ikke noen av dødssyndene egentlig er dødssynder da.

Samme gjelder dødssynden Stolthet, som er, ifølge wikipedia, den originale og mer seriøse dødssynd. I historien om lucifer var det faktisk stolthet som gjorde at denne engelen falt ned fra himmelen og transformerte til djevelen vi kjenner så godt som Satan.

Og det forstår jeg ikke, hvorfor skal Stolthet være så utrolig ille? Har man onde intensjoner når man er stolt? Er jeg en ond person når jeg er stolt over noe jeg har gjennomført?

Jeg vet, eller begjær? Hva er galt med begjær? Det er vell den av syndene jeg ser på som minst nødvendig å ha med på lista. Det med stolthet står jo spesielt sterkt her i norge hvor janteloven regjerer.

Alle de reglene ble jo laget av folk for å undertrykke, og er egentlig unødvendig i dag. Noen regler i Bibelen og Koranen er laget for helsens skyld (griser var en gang i tiden utrolig fulle av bakterier), og å blande mat (kosher hindrer dette) var litt risky med bakterier og slikt det også, og hadde da sin hensikt. Andre regler er laget for å herske og sørge for at folk ikke gjorde opprør, som dødssyndene.

I dag har de ingen hensikt what so ever, så jeg fatter ikke at folk følger dem, men religion er vel individuelt, noen velger å ta det blod seriøst, andre gir faen. Jeg, perosnlig, er ingen stor tilhenger av religion, grunnet alle konfliktene som oppstår rundt det. Evig agnostiker, og når var det sist du hørte om noen som drepte noen andre i Tvilens navn?

Hvis man deler ordet misunne får man mis-unne. Da betyr det vel at man rett og slett ikke unner vedkommende et eller annet og det er nermest ondskapsfullt. Ordet missunnelse har med tiden utviklet seg til å bety at man selv vil ha noe fra en annen.

De syv dødssynder stammer fra en satirisk roman kalt den Gudommelige komedie. Den er skrevet av Dante og brukte boka til å harselere med datidens politikere og andre kjendiser ala Otto Jespersen. Med den viten i bakhodet skjønner jeg ikke at noen gidder å ta disse dødssyndene alvorlig.

jeg syntes det var interessant skrevet.
kunne aldri tenke meg noen som skrev en tråd om misunnelse som fikk meg til å tenke, hva er det egentlig...

Interessant tema, og godt poeng av catch21.

Jeg mener at:
normal misunnelse = primal-innstinkt for å motivere til målrettet handling.
overdreven misunnelse = sjalusi og handling uten rasjonelle mål.

Case 1 er normal misunnelse hvis du sier "like fin katt og like mye penger"

Case 2 der "jeg vil ha istedenfor deg, for du fortjener ikke.." er direkte sjalusi.
Og det er ingen god følelse! Hvis man er sykelig opptatt av hva andre har, vil det alltid finnes noen å misunne. Sannsynligvis vil man sjelden være fornøyd med livet.

Dessuten er den "fortjene"-biten svært diskutabel. Hvem er du som tror du kan bestemme hva noen fortjener? Fortjener noen å bli født rik, stygg, smart eller i et sulterammet afrika? Er det noen som "fortjener" å vinne i lotto mer enn andre? Må alle tilfeldigheter rettferdiggjøres? Nei.

Hvis jeg har en ku og ei halv geit, og du ikke synes at jeg burde ha kua og den halve geita. Men du har gjort deg "mer" fortjent til geita og kua er det dårlig av den som tenker det.

Synes du at min geit og min ku er så fine at du skulle ønske at du også hadde en likedan ku og en geit da er det ingen skade skjedd og det er null problem og tenke sånn, det er min mening ^^

Misunnelse er en kamp mellom naturen og kulturen i oss. Naturen er amoralsk, så det er jo helt logisk at du ønsker deg det noen har, som du ikke har. Men de fleste kulturer retter en streng moralsk pekefinger mot følelsen misunnelse.
Hadde det ikke vært moralsk "feil" å vise misunnelse, tror jeg samfunnene hadde gått i oppløsning. Er vanskelig å ta noe fra noen andre uten å skade personen.