Den siste tiden på nFF har vært preget av en stadig voksende interesse for foto og fotografering. Nye digitale kameraer gjør at foto har blitt en rimelig hobby - og dette gjør at produktiviteten også øker.
Denne forholdsvis nye interessen på forumet, har skapt et behov for en utredenede tråd/artikkel vedrørende foto og fototeknikk. Det er alltid greit å benytte seg av samme terminologi når man kritiserer bilder - eller legger ut for kritikk.
På bakgrunn av denne etterspørselen har Mushy og undertegnede Chubby valgt å komme med en kort og generell utredning innenfor foto- og fototeknikk.
Generell historie
Siden tidenens morgen har mennesket alltid prøvd å avbilde kjente elementer. Det være seg på fjellvegger, heller eller papyrus. Det var først i 1826 at en franskmann klarte ved hjelp av en en eske med en vegg av lysfølsom kjemisk blanding å kontrollere en begrenset mengde lys - slik at motivet "brant" seg fast. Teknikken minner om dagens Polaroid-teknikk hvor bildet fremkalles i papirformat øyeblikkelig etter eksponering.
Navnet kamera stammer fra det latinske uttrykket "camera obscura", som betyr mørkt kammer - Noe som kameraene representerer.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/verdensforstebilde.jpg
Verdens første vellykkede eksponering, fotografert i 1826 av Nicéphore Niépce
Det digitale kameramarkedet
Det vil her legges vekt på de digitale speilrefleksene, også omtalt som dSLR.
Markedslederen i den vestlige verden er Canon. Markedsutfordreren er Nikon. Fremdeles i mange verdensdeler benyttes analoge kameraer som fullverdige kameraer, da disse fremdeles ansees som kvalitetsmessige gode. Den digitale teknikker er fremdeles dyr i innkjøp i forhold til analog teknikk.
I den vestlige verden har de digitale kameraene tatt markedet med storm. Disse to aktørene er de største, hvorvidt de produserer de beste kameraene er ikke en diskusjon vi ser rom for her.
Blant Canons mest moderne produktportefølje kan det nevnes:
- EOS-1Ds Mark II
- EOS-1D Mark II N
- EOS 5D
- EOS 30D
- EOS 20D
- EOS 350D
Hvor 350d-kamerahus ligger på ca. 5800,- NOK og 1Ds-kamerahus ligger på 57.000,- NOK. (Priser er hentet inn fra fotovideo.no 27.06.06)
Blant Nikons mest moderne produktportefølje kan det nevnes:
- D2XS
- D2X
- D2HS
- D200
- D70
- D50
Hvor D50-kamerahus ligger på ca. 4700,- NOK og D2XS-kamerahus ligger på 45.900,- NOK. (Priser er hentet inn fra fotovideo.no 27.06.06)
Hvilket merke man velger å benytte seg av, baserer seg på erfaringer og egne erfaringer. Det er en kjent sak at det er en heftig diskusjon mellom disse to "fløyelene" om hvem som produserer de fototeknisk beste kameraene. Til rent studiobruk er det kamera som feks. Hasselblad som er av mange fotografers preferanse.
Hva er et speilreflekskamera - SLR?
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/SLR.gif
Bildet er lånt.
Speilrefleks kommer av at når man ser gjennom søkeren, passerer et dynamisk speil før man "ser" ut objektivet. Dette dynamiske speilet hindrer lyset i å treffe bildebrikken eller den lysfølsomme filmen. Dette speilet vippes opp i det man tar bildet - søkeren blir sort, mens bildet eksponeres.Derfor er det teknisk umulig å benytte feks LCD-displayet får å søke inn motivet. Søkeren definerer som regel 97 prosent eller mer av hva som vil bli det endelige bildet.
Bildebrikken
I analoge slr (speilrefleks) kamera benyttes det en film. Denne er ISO-bestemt på forhånd. Altså hvor følsom filmen er for det lyset som kommer gjennom objektivet. Dette vil vi komme tilbake til. Disse analoge filmene består som regel av 24 eller 37 bilder i en rull. Filmen består av av celluloid belagt med en lysømfintlig emulsjon. Dagens dSLR (digitale speilreflekskamera) benytter seg av en bildebrikke. På denne kan ISO-verdiene forhåndsstilles før eksponeringen.
Disse brikkene er også inndelt i kvadratiske piksler. Der en fullformatbrikke (35 mm) tilsvarer bildeflaten på en analog film. Majoriteten av de kameraene som selges i dag har under 35 mm bildebrikke, dette gjør at samtlige bilder forstørres. i et Canon 350D forstørres bildene med 1,6 ganger (22.2 x 14.8mm CMOS-bildebrikke - 8.0 effektive Mpx). Dette kalles fokallengde. Det eksisterer dLSR med bildebrikker som er større enn 35mm.
CMOS er Canons betegnelse på sine bildebrikker, mens Nikon kaller sine CCD.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/CMOS-CCD.jpg
Canons CMOS og Nikons CCD. Kilde: www.canon.no og www.nikon.no 27.06.06
Fototeknikk - eksponering
Det vil her bli gitt en kort innføring i terminologien og kameraets funksjoner.
Lukker - lukkerhastighet
Lysmessig gode bilder avhenger av et riktig forhold mellom lukker og blender. Blender kommer vi tilbake til.
Lukker defineres i sekunder. 10s regnes som en treg lukkerhastighet, mens 1/1000s regnes som en rask lukkerhastighet.
Når lysforholdene er dårlige benyttes også en lang lukker - ofte for å forhindre at man må kompensere med uheldig høy ISO-verdi.
For å forevige Ålesund by sent om natten, er det nødvendig å benytte seg av flere sekunders lang lukker. Her rundt 22 sekunder.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/aalesund.jpg
Fotograf Chubby
Ved gode lysforhold, og man ønsker å "låse" et bevegende motiv, benytter man seg av lang lukker. Her er et stjerneeksempel på dette.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/rask%20lukker.jpg
Fotograf Mushy
En rask lukker krever mye lys, mens en treg lukker, krever lite lys - dette for å få lysgode eksponeringer.
Blender
Blenderen defineres som f-verdi. Verdien angir størrelsen på åpningen som slipper lyset gjennom objektivet og til bildebrikken. Dess høyere blenderverdien er, jo mindre er selve åpningen. Altså vil en høy f-verdi definere en liten blenderåpning, og motsatt.
Store blenderåpninger (liten f-verdi) vil gi lite dybdefølelse og gi en snever dybdefokus. Derimot, vil en liten blenderåpning (høy f-verdi) gi større dybdefokus.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/fokus.jpg
Fotograf Mushy. Blender 29 kontra en blender 5,6
Når man snakker om lyssterke objektiver, er dette objektiver som har en blenderåpning på rundt 2 (f-verdi) og under. Når man fotograferer ved lyssvake plasser, er det bedre å benytte seg av en så stor blenderåpning som mulig. Dette fordi man ike ønsker en uheldig lang lukkertid.
Som vi ser av Canon-objektivet under, har dette en brennvidde fra 18 til 55 mm. Dernerst beskrives minste f-verdi (største blenderåpning) ved de forkjellige brennviddene.
Ved bruk av 18 mm brennvidde, er 3,5 den minste f-verdien man kan oppnå med dette objektivet. Når man benytter objektivets zoom-effekt til 55 mm, er 5,6 den den største blenderåpningen man kan oppnå. De mer profesjonelle objektivene, opererer gjerne uten en slik blender-differanse mellom brennviddene. Fastovjektiver, altså objektiver med en fast brennvidde, er ofte mer lyssterke.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/blender.jpg
ISO
ISO er en internasjonal standard for hvor lysfølsom bildebrikken eller den analoge filmen er (International Organization for Standardization). Flere av dagens moderne dSLR kan gjøre bildebrikken lysfølsom tilsvarende 3200 ISO. Ved høye ISO-verdier dannes det ofte kornete partier på bildet. og fargesvake partier oppfattes som kornete og pikslete. Det er somregel ansett som fototeknisk bedre å kompensere på andre måter enn ISO. Eldre kameraer har betydelig mere støy ved høy ISO en mer moderne kameraer.
RAW/JPG
RAW er en forståelse for RÅ-filer - og benyttes i forskjellige varianter av alle aktørene i markedet. Disse filene inneholder mye mer data og informasjon enn det komprimerte JPG-formatet. RAW er et direkte resultat av eksponeringen til bildebrikken. Ei RÅ-fil tåler betraktelig mer redigering før den må gi etter for kvaliteten.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/RAW.jpg
Fotograf Øyvind Ganesh Eknes. Øverst til venstre og nede til høyre er ubehandlet RAW-format.
Brennvidde
Brennvidden er fagterminologien for hvor mye zoom det er i objektivet. "Når vi sier at brennvidden for en linse er avstanden fra brennpunktet til linsen, menes det fra brennpunktet til linsens optiske sentrum" (www.foto.no). Ved høy brennvidde, får vi en snever dybdefokus. Ved bruk av lav brennvidde, får vi en større dybdefokus.
Under ser vi et klassisk eksempel på kort og lang brennvidde.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/brennvidde.jpg
Fotograf Mushy
Hvitbalanse
Moderne dSLR klarer lett å kompensere for feks, kunstlys eller blitz for å forhindre bilder som blir for eksempel blål eller gule. Likevel er det i noen sammenhenger nødvendig å overstyre denne automatikken. Feks ved polariserende lys, som har en uheldig effekt på eksponeringen om den er innstilt på kunstlys. Mange av dagens kameraer gir brukeren muligheten for å manuelt definere hva som er "hvitt" i eksponeringsøyeblikket. Dette er greit feks i en sportshall, så lyset ikke skal bli for gult.
Her ser vi et motiv eksponert utendørs. Vi benyttet et Canon EOS 350d med hvitbalansen definert som kunstlys ved første eksponering, og dagslys ved andre. Resultatet er at første eksponering får et uheldig gulskjær, mens andre eksponering er mest lik det faktiske motivet.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/hvitbalanse.jpg
Fotograf Mushy
Over- og undereksponering
Også kjent som high key eller low key - utbrente og mørke bilder
Ved å benytte lysmåleren i kameraet, som de fleste moderne SLR kamera har, kan man før eksponering avgjøre . Denne måleren kan sees etter man har foretatt en lysmåling. Ofte så enkelt som å "flashe" (blitze uten eksponering) med for eksempel et Canon-kamera eller fokusere på et motiv. Denne måleren går som regel fra en skala fra -2 <-> +2. Ved normale lysforhold er en nullstilling optimalt, ved skarp sol bør man vurdere kompensering ved legge seg på et lavere nivå.
Link
Fotograf Mushy. Undereksponert, "riktig" eksponert og overeksponert
Artikkelen ble kraftig forkortet da det bare kan benyttes 10 bilder i en post. Er det andre områder som vi skulle ha forutsetning for å kommentere, vennligst si ifra. Dette er ment som en kort artikkel vedrørende fototeknikk og ikke estetikk. Bare halve jobben vil noen mene.
Sekundærkilder
www.foto.no
www.akam.no
www.camera4jerks.com
www.wikipedia.no
Denne forholdsvis nye interessen på forumet, har skapt et behov for en utredenede tråd/artikkel vedrørende foto og fototeknikk. Det er alltid greit å benytte seg av samme terminologi når man kritiserer bilder - eller legger ut for kritikk.
På bakgrunn av denne etterspørselen har Mushy og undertegnede Chubby valgt å komme med en kort og generell utredning innenfor foto- og fototeknikk.
Generell historie
Siden tidenens morgen har mennesket alltid prøvd å avbilde kjente elementer. Det være seg på fjellvegger, heller eller papyrus. Det var først i 1826 at en franskmann klarte ved hjelp av en en eske med en vegg av lysfølsom kjemisk blanding å kontrollere en begrenset mengde lys - slik at motivet "brant" seg fast. Teknikken minner om dagens Polaroid-teknikk hvor bildet fremkalles i papirformat øyeblikkelig etter eksponering.
Navnet kamera stammer fra det latinske uttrykket "camera obscura", som betyr mørkt kammer - Noe som kameraene representerer.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/verdensforstebilde.jpg
Verdens første vellykkede eksponering, fotografert i 1826 av Nicéphore Niépce
Det digitale kameramarkedet
Det vil her legges vekt på de digitale speilrefleksene, også omtalt som dSLR.
Markedslederen i den vestlige verden er Canon. Markedsutfordreren er Nikon. Fremdeles i mange verdensdeler benyttes analoge kameraer som fullverdige kameraer, da disse fremdeles ansees som kvalitetsmessige gode. Den digitale teknikker er fremdeles dyr i innkjøp i forhold til analog teknikk.
I den vestlige verden har de digitale kameraene tatt markedet med storm. Disse to aktørene er de største, hvorvidt de produserer de beste kameraene er ikke en diskusjon vi ser rom for her.
Blant Canons mest moderne produktportefølje kan det nevnes:
- EOS-1Ds Mark II
- EOS-1D Mark II N
- EOS 5D
- EOS 30D
- EOS 20D
- EOS 350D
Hvor 350d-kamerahus ligger på ca. 5800,- NOK og 1Ds-kamerahus ligger på 57.000,- NOK. (Priser er hentet inn fra fotovideo.no 27.06.06)
Blant Nikons mest moderne produktportefølje kan det nevnes:
- D2XS
- D2X
- D2HS
- D200
- D70
- D50
Hvor D50-kamerahus ligger på ca. 4700,- NOK og D2XS-kamerahus ligger på 45.900,- NOK. (Priser er hentet inn fra fotovideo.no 27.06.06)
Hvilket merke man velger å benytte seg av, baserer seg på erfaringer og egne erfaringer. Det er en kjent sak at det er en heftig diskusjon mellom disse to "fløyelene" om hvem som produserer de fototeknisk beste kameraene. Til rent studiobruk er det kamera som feks. Hasselblad som er av mange fotografers preferanse.
Hva er et speilreflekskamera - SLR?
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/SLR.gif
Bildet er lånt.
Speilrefleks kommer av at når man ser gjennom søkeren, passerer et dynamisk speil før man "ser" ut objektivet. Dette dynamiske speilet hindrer lyset i å treffe bildebrikken eller den lysfølsomme filmen. Dette speilet vippes opp i det man tar bildet - søkeren blir sort, mens bildet eksponeres.Derfor er det teknisk umulig å benytte feks LCD-displayet får å søke inn motivet. Søkeren definerer som regel 97 prosent eller mer av hva som vil bli det endelige bildet.
Bildebrikken
I analoge slr (speilrefleks) kamera benyttes det en film. Denne er ISO-bestemt på forhånd. Altså hvor følsom filmen er for det lyset som kommer gjennom objektivet. Dette vil vi komme tilbake til. Disse analoge filmene består som regel av 24 eller 37 bilder i en rull. Filmen består av av celluloid belagt med en lysømfintlig emulsjon. Dagens dSLR (digitale speilreflekskamera) benytter seg av en bildebrikke. På denne kan ISO-verdiene forhåndsstilles før eksponeringen.
Disse brikkene er også inndelt i kvadratiske piksler. Der en fullformatbrikke (35 mm) tilsvarer bildeflaten på en analog film. Majoriteten av de kameraene som selges i dag har under 35 mm bildebrikke, dette gjør at samtlige bilder forstørres. i et Canon 350D forstørres bildene med 1,6 ganger (22.2 x 14.8mm CMOS-bildebrikke - 8.0 effektive Mpx). Dette kalles fokallengde. Det eksisterer dLSR med bildebrikker som er større enn 35mm.
CMOS er Canons betegnelse på sine bildebrikker, mens Nikon kaller sine CCD.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/CMOS-CCD.jpg
Canons CMOS og Nikons CCD. Kilde: www.canon.no og www.nikon.no 27.06.06
Fototeknikk - eksponering
Det vil her bli gitt en kort innføring i terminologien og kameraets funksjoner.
Lukker - lukkerhastighet
Lysmessig gode bilder avhenger av et riktig forhold mellom lukker og blender. Blender kommer vi tilbake til.
Lukker defineres i sekunder. 10s regnes som en treg lukkerhastighet, mens 1/1000s regnes som en rask lukkerhastighet.
Når lysforholdene er dårlige benyttes også en lang lukker - ofte for å forhindre at man må kompensere med uheldig høy ISO-verdi.
For å forevige Ålesund by sent om natten, er det nødvendig å benytte seg av flere sekunders lang lukker. Her rundt 22 sekunder.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/aalesund.jpg
Fotograf Chubby
Ved gode lysforhold, og man ønsker å "låse" et bevegende motiv, benytter man seg av lang lukker. Her er et stjerneeksempel på dette.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/rask%20lukker.jpg
Fotograf Mushy
En rask lukker krever mye lys, mens en treg lukker, krever lite lys - dette for å få lysgode eksponeringer.
Blender
Blenderen defineres som f-verdi. Verdien angir størrelsen på åpningen som slipper lyset gjennom objektivet og til bildebrikken. Dess høyere blenderverdien er, jo mindre er selve åpningen. Altså vil en høy f-verdi definere en liten blenderåpning, og motsatt.
Store blenderåpninger (liten f-verdi) vil gi lite dybdefølelse og gi en snever dybdefokus. Derimot, vil en liten blenderåpning (høy f-verdi) gi større dybdefokus.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/fokus.jpg
Fotograf Mushy. Blender 29 kontra en blender 5,6
Når man snakker om lyssterke objektiver, er dette objektiver som har en blenderåpning på rundt 2 (f-verdi) og under. Når man fotograferer ved lyssvake plasser, er det bedre å benytte seg av en så stor blenderåpning som mulig. Dette fordi man ike ønsker en uheldig lang lukkertid.
Som vi ser av Canon-objektivet under, har dette en brennvidde fra 18 til 55 mm. Dernerst beskrives minste f-verdi (største blenderåpning) ved de forkjellige brennviddene.
Ved bruk av 18 mm brennvidde, er 3,5 den minste f-verdien man kan oppnå med dette objektivet. Når man benytter objektivets zoom-effekt til 55 mm, er 5,6 den den største blenderåpningen man kan oppnå. De mer profesjonelle objektivene, opererer gjerne uten en slik blender-differanse mellom brennviddene. Fastovjektiver, altså objektiver med en fast brennvidde, er ofte mer lyssterke.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/blender.jpg
ISO
ISO er en internasjonal standard for hvor lysfølsom bildebrikken eller den analoge filmen er (International Organization for Standardization). Flere av dagens moderne dSLR kan gjøre bildebrikken lysfølsom tilsvarende 3200 ISO. Ved høye ISO-verdier dannes det ofte kornete partier på bildet. og fargesvake partier oppfattes som kornete og pikslete. Det er somregel ansett som fototeknisk bedre å kompensere på andre måter enn ISO. Eldre kameraer har betydelig mere støy ved høy ISO en mer moderne kameraer.
RAW/JPG
RAW er en forståelse for RÅ-filer - og benyttes i forskjellige varianter av alle aktørene i markedet. Disse filene inneholder mye mer data og informasjon enn det komprimerte JPG-formatet. RAW er et direkte resultat av eksponeringen til bildebrikken. Ei RÅ-fil tåler betraktelig mer redigering før den må gi etter for kvaliteten.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/RAW.jpg
Fotograf Øyvind Ganesh Eknes. Øverst til venstre og nede til høyre er ubehandlet RAW-format.
Brennvidde
Brennvidden er fagterminologien for hvor mye zoom det er i objektivet. "Når vi sier at brennvidden for en linse er avstanden fra brennpunktet til linsen, menes det fra brennpunktet til linsens optiske sentrum" (www.foto.no). Ved høy brennvidde, får vi en snever dybdefokus. Ved bruk av lav brennvidde, får vi en større dybdefokus.
Under ser vi et klassisk eksempel på kort og lang brennvidde.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/brennvidde.jpg
Fotograf Mushy
Hvitbalanse
Moderne dSLR klarer lett å kompensere for feks, kunstlys eller blitz for å forhindre bilder som blir for eksempel blål eller gule. Likevel er det i noen sammenhenger nødvendig å overstyre denne automatikken. Feks ved polariserende lys, som har en uheldig effekt på eksponeringen om den er innstilt på kunstlys. Mange av dagens kameraer gir brukeren muligheten for å manuelt definere hva som er "hvitt" i eksponeringsøyeblikket. Dette er greit feks i en sportshall, så lyset ikke skal bli for gult.
Her ser vi et motiv eksponert utendørs. Vi benyttet et Canon EOS 350d med hvitbalansen definert som kunstlys ved første eksponering, og dagslys ved andre. Resultatet er at første eksponering får et uheldig gulskjær, mens andre eksponering er mest lik det faktiske motivet.
http://home.no/erikt/Fotoartikkel/hvitbalanse.jpg
Fotograf Mushy
Over- og undereksponering
Også kjent som high key eller low key - utbrente og mørke bilder
Ved å benytte lysmåleren i kameraet, som de fleste moderne SLR kamera har, kan man før eksponering avgjøre . Denne måleren kan sees etter man har foretatt en lysmåling. Ofte så enkelt som å "flashe" (blitze uten eksponering) med for eksempel et Canon-kamera eller fokusere på et motiv. Denne måleren går som regel fra en skala fra -2 <-> +2. Ved normale lysforhold er en nullstilling optimalt, ved skarp sol bør man vurdere kompensering ved legge seg på et lavere nivå.
Link
Fotograf Mushy. Undereksponert, "riktig" eksponert og overeksponert
Artikkelen ble kraftig forkortet da det bare kan benyttes 10 bilder i en post. Er det andre områder som vi skulle ha forutsetning for å kommentere, vennligst si ifra. Dette er ment som en kort artikkel vedrørende fototeknikk og ikke estetikk. Bare halve jobben vil noen mene.
Sekundærkilder
www.foto.no
www.akam.no
www.camera4jerks.com
www.wikipedia.no