Her er scenariet. Om ti minutter, når du skal hente cola fra kjøleskapet, svartner alt for deg. Like etterpå våkner du i sentrum i nærmeste by i en søppelkasse uten klær med et sort hull i hukommelsen din. Du leter gjennom søppelkassene fordi du er redd for å vise deg naken i offentligheten - dessuten er det straffbart. Etter å ha laget et slags klesplagg av plastposer og melkekartonger, drar du hjemover med et sterkt ønske om å finne ut hva som har skjedd. Når du ankommer, derimot, oppdager du at du fremdeles er hjemme. En kopi av deg lever livet ditt. Det er klart hva du må gjøre: Enten få med klonen din på å danne et omreisende sirkus til inntekt for folk som har fått kreft fordi de bestemte seg for å røyke, eller drepe klonen og sørge for at ingen får vite om det.
Dette er en problemstilling mange møter i tenårene, utover den greia med pipestemme og plagsomme ereksjoner på skoledansen (hvem i helvete har skoledanser? Hæ? DET ER OGSÅ EN AKTUELL PROBLEMSTILLING). Det eksisterer en film med noe av samme plottet, kalt den sjette dagen hvor arnold skal drepe en klon av seg selv. I den ender han opp med å finne ut at HAN faktisk er klonen, og at de må slå seg sammen mot noen slemminger. De klarer å drepe dem, og Arnold drar ut i verden som en klon på slutten. Det viser seg at nesten alle er kloner. Hvis du synes jeg var slem som ødela slutten på deg fordi du enda ikke har sett Arnolds definitive filmografi - fuck you. Jeg gjorde deg en tjeneste.
Poenget er altså at klonen må tas av dage uten at noen andre merker det. Du har ingen ressurser annet enn det du kan stjele fra nærområdet Her er det lurt å tenke på vanene du har - når er du sårbar for et kjapt drap i hverdagen? Selv er jeg paranoid, men jeg har kommet fram til at det beste må være å drepe meg på vei hjem fra skolen på en bestemt ukedag (du får _ikke_ vite hvilken) fordi jeg på den dagen kommer meg hjem med trikk og går gjennom et forlatt forstadsområde mens jeg gjerne hører på musikk. Siden jeg er like sterk som meg selv burde et slag i bakhodet på meg gi meg overtaket - her kan jeg uten problemer skaffe et balltre eller lignende fra en eller annen småbarnsfamilie som lar slikt ligge i hagen når de er på skole og jobb. Selv om det kanskje ikke er lett å drepe et menneske, vil jeg ta sjangsen på at jeg klarer å få det unna uten for mye bråk eller ubehag for hverken meg eller meg selv. Så er det bare å grave ned liket i skogen i nærheten (husk, mitt eget DNA og fingeravtrykk på et lik av meg selv er ikke et problem - enn om ikke annet ville det blitt en artig sak for politimennene som sitter med samme person som mistenkt og offer) før jeg spaserer inn inngangsdøra hjemme og gjenopptar mitt gamle liv med å lage sære forumtråder i samfunn og politikk.
Dette er en problemstilling mange møter i tenårene, utover den greia med pipestemme og plagsomme ereksjoner på skoledansen (hvem i helvete har skoledanser? Hæ? DET ER OGSÅ EN AKTUELL PROBLEMSTILLING). Det eksisterer en film med noe av samme plottet, kalt den sjette dagen hvor arnold skal drepe en klon av seg selv. I den ender han opp med å finne ut at HAN faktisk er klonen, og at de må slå seg sammen mot noen slemminger. De klarer å drepe dem, og Arnold drar ut i verden som en klon på slutten. Det viser seg at nesten alle er kloner. Hvis du synes jeg var slem som ødela slutten på deg fordi du enda ikke har sett Arnolds definitive filmografi - fuck you. Jeg gjorde deg en tjeneste.
Poenget er altså at klonen må tas av dage uten at noen andre merker det. Du har ingen ressurser annet enn det du kan stjele fra nærområdet Her er det lurt å tenke på vanene du har - når er du sårbar for et kjapt drap i hverdagen? Selv er jeg paranoid, men jeg har kommet fram til at det beste må være å drepe meg på vei hjem fra skolen på en bestemt ukedag (du får _ikke_ vite hvilken) fordi jeg på den dagen kommer meg hjem med trikk og går gjennom et forlatt forstadsområde mens jeg gjerne hører på musikk. Siden jeg er like sterk som meg selv burde et slag i bakhodet på meg gi meg overtaket - her kan jeg uten problemer skaffe et balltre eller lignende fra en eller annen småbarnsfamilie som lar slikt ligge i hagen når de er på skole og jobb. Selv om det kanskje ikke er lett å drepe et menneske, vil jeg ta sjangsen på at jeg klarer å få det unna uten for mye bråk eller ubehag for hverken meg eller meg selv. Så er det bare å grave ned liket i skogen i nærheten (husk, mitt eget DNA og fingeravtrykk på et lik av meg selv er ikke et problem - enn om ikke annet ville det blitt en artig sak for politimennene som sitter med samme person som mistenkt og offer) før jeg spaserer inn inngangsdøra hjemme og gjenopptar mitt gamle liv med å lage sære forumtråder i samfunn og politikk.