Valgerd Svarstad Haugland, Guds gave til kulturnorge, har igjen med sitt Kirke- og Kulturdepartement (KKD) kommet med nok et forslag på hvordan gjøre vårt kulturliv enda rikere. Denne gangen gjennom et forslag til ny åndsverklov. Et forslag som fortjener en gjennomgåelse i nFF, som en røst for den yngre kulturgenerasjonen.
Det skal ikke legges skjul på at de siste årenes teknologiske utvikling, spesielt Internett med dens filutveksling har skapt fantastiske muligheter for distribusjon av f.eks. musikk, men med påfølgende hodebry for platebransjen. Dette lovforslaget tar sikte på å dempe sistnevntes hodepine, derfor går også dette lovforslaget under kallenavnet ”mp3loven”. Dagens åndsverklov legger ingen begrensninger på privat bruk av lovlig kjøpte cd’er og den forbyr heller ikke nedlastning av opphavbeskyttet musikk fra Internett. Dette skal nå endres til platebransjens jubel og lytternes fortvielse.
Døden over iPod
Det første og kanskje det mest oppsiktsvekkende med forslaget er at det ikke skal bli lov til å overføre din lovlig kjøpte musikk på CD til din mp3avspiller, vel og merke om CD’en har en effektiv kopisperre. Loven vil verne kopisperrer slik at omgåelse av disse vil bli forbudt. Det skal likevel være tillatt å omgå kopisperrer dersom dette er nødvendig for privat avspilling på ”relevant utstyr”.
Det er på dette området forslaget synes å være i god gammel Valgerd-stil. I følge KKDs sin definisjon av ”relevant utstyr” vil du kunne kopiere cd’en for å spille den av i bilen når du er på tur, som kjent så feiler flere bilstereoer med å spille av kopibeskyttede cd’er. Men det er ikke lov å legge musikken du har kjøpt over på din iPod hvis du vil gå en tur i marka, fordi dette er ikke ”relevant utstyr”. Har Valgerd problemer med å se forskjell på bekvemligheten på det å gå rundt med en mp3avspiller som har plass til 10.000 sanger og en discman med 1000 cd’er i sekken. Mp3spillere ble det forøvrig solgt dobbelt så mange enheter av i forhold til diskman. Hvorfor jobbe mot teknologien samtidig gjøre musikklytternes hverdag så vanskelig? Men Valgerd skal ikke gjøres ansvarlig som pådriver for dette lovforslaget.
Gigantiske industriinteresser
Hensikten med loven er, i følge KKD, å imøtekomme den nye teknologiens utfordringer. Men den er også pålagt Norge gjennom EU og vårt medlemskap i EØS. Det store spørsmålet er jo om det egentlig er ny teknologi, eller de store plateselskapenes tunge og dyre organisasjonsstruktur som er den egentlige pådriver. Selskapene som lobbet igjennom lignende lov i USA står for verdens 5. største industri. Derfor skal vi også huske på at EU-direktivet (EUCD/INFOSOC) som dette lovforslaget implementerer, ikke er presset frem av komponister og musikere, men av gigantiske industriinteresser.
På kollisjonskurs med mp3generasjonen
Det er lang avstand mellom allmennhetens oppfattning av hva man får gjennom kjøp av en musikers album og det synet plateindustrien presser igjennom med dette forslaget. Når jeg til min store glede fikk Jan Garbareks “In Praise of Dreams” til jul var det fullstendig naturlig for meg å legge den over på min iPod slik at jeg kunne få hørt den også på toget til Bergen. Det er jo slik at når vi kjøper musikk, kjøper vi oss retten til å høre på musikken, nyte den hvor vi måtte befinne oss og på det utstyret vi måtte ha tilgjengelig.
En slik allmenn oppfattelse er ikke i tråd med det KKD og plateindustrien ønsker. De presser frem en holdning om at det du kjøper gjennom Platekompaniet er et medium, ikke musikk. Fra andre sammenhenger vi jo alle vant til å forholde oss til digital informasjon på en annen måte, som f.eks. ved tekstfiler, e-poster og bilder. Når jeg har tatt et fint bilde av familien gir jeg blanke i om det er lagret på kameraet, på en cd eller på harddisken. Det er jo bildet som er viktig, det er selve bildet som har verdi, en verdi som ikke er knyttet til hvor bildet er lagret, men til den digitale informasjonen i seg selv.
Cola må nytes fra flaske, ikke fra glass!
Denne distansen mellom allmennheten og platebransjen i synet på hva du kjøper deg, blir vakkert fremstilt i noen VG-leseres allegorier:
- ”Hva om du kjøper en diktsamling, da? Skal det ikke være lov å skrive ned et av diktene og legge det i lommen?”
- ”Hva blir det neste da? At om man kjøper seg en colaflaske, så får man ikke overføre innholdet til et glass for så å drikke det?”
Løsningen platebransjen ser for seg er at du må kjøpe deg cola i glass i tillegg til cola flaske. Med andre ord mener de at du må kjøpe en cd hvis du vil spille av musikken i bilen, i tillegg må du kjøpe mp3filer fra nettjenester hvis du ønsker å spille den av på mp3avspillere. Genialt, ikke sant? Ta seg betalt dobbelt opp...eller kanskje ikke. Enda bedre; blir f.eks. din iPod fra Apple ødelagt og du bestemmer deg for å kjøpe Sonys mp3avspiller må du kjøpe alle albumene dine enda en gang, fordi iPoden støtter et annet musikkformat enn Sony.
10-20% av dagens solgte cd’er har en kopibeskytelse i følge Platekompaniet. Med plateindustriens oppførsel de siste årene overrasker det vel ikke mange om at dette vil stige drastisk hvis loven blir vedtatt i Stortinget.
Mer advokatmat mindre demokrati
En bransje som kan se frem til enda et stort marked er advokatene. Fortsetter platebransjen i USA sin politikk med å saksøke småbarn helt ned til 8-årsalderen for å ha lastet ned musikk fra nettet, noe førstnevnte nå endelig får rettslig grunnlag for også i Norge, vil vi se mye tid bli okkupert til dette i våre domstoler. Grunnen til dette er først og fremt fordi lovforslaget i seg selv er ufattelig utydelig og gir store rom for tolkning. I følge KKD gjelder forbudet kun hvis det er en effektiv kopibeskyttelse på cd’en. Hva er nå en effektiv beskyttelse?
EMI sin kopisperre er ikke bedre enn at CD-en på min Mac kommer opp som et vanlig diskvolum med lydfiler. Disse kan dras rett over på skrivebordet og lagres da som vanlige lydfiler. Var det et lovbrudd jeg nå akkurat begikk, er dette en effektiv kopisperre?
Denne loven åpner for så mange juridiske spissfindigheter at den er med på å forsterke den undergravingen av demokratiske prosesser som Maktutredningens konklusjon peker på. Valgerd gir fra seg sitt ansvar og sin makt ved at hun åpner for at viktige politiske spørsmål avgjøres på jussens arena, ikke den politiske. Dermed skal dette igjen dreie seg om finjuss i rettssalene, ikke om kulturpolitikk på stortinget.
Kriminaliserer en hel generasjon
En lov har flere funksjoner enn bare å gjøre noe lovlig eller ulovlig. Den har også en pedagogisk funksjon, det må være en bred forståelse og aksept i allmennheten for hvorfor loven er slik den er. Den må være i takt med folks rettsfølelse, hvis ikke blir den ikke respektert. Blir den ikke respektert vil eneste gjenstående virkemiddel for å fremtvinge lovlydighet bli rettslig forfølging i stor skala. Det har vi jo allerede vært vitne til at underholdnings- og programvareindustrien er villig til å gjøre, ønsker vi virkelig at det skal skje?
Mye tyder på at loven langt fra vil bli respektert, nettopp fordi den ikke stemmer overens med den yngre (mp3)generasjonens rettsfølelse. Samtlige partiers ungdomslag har protestert mot denne loven, på nettet startet en protestkampanje på www.opprop.no i forrige uke, på disse få dager har den fått over 15.000 underskrifter.
Politiet: - Umulig å håndheve
Til syvende og sist er det Politiet sitt ansvar å håndheve loven. Først og fremst må de kontrollere 4 millioner nordmenns internettforbindelse, for å påse at vi ikke laster ned opphavbeskyttet materiale. I tillegg til sjekke de hundre tusener av mp3spillere vi går rundt med, for å se om noen av oss har brutt noen kopisperrer. Loven er selvfølgelig ikke tilbakevirkende så politiet må ha oversikt over all musikk som er gitt ut før 2005. Og forresten, omgår jeg en kopisperre hvis jeg gjør et analogt lydopptak ved avspilling på stereoanlegget for så å legge den på min mp3avspiller? Jeg kan se det for meg i en fremtidig CSI- episode, hvor etterforskerne får en mp3avspiller inn på lab’en og gjør en spektrumsanalyse av lyden for å avgjøre dens opphav. Noen andre enn meg som ser problemer med håndhevingen? Ja heldigvis. Lederen i Politiets fellesorganisasjon Arne Johannessen uttaler til NRK Dagsnytt: - Dette er enda et eksempel på at politikerne lager en lov som er så godt som umulig å håndheve, for deretter å forvente at politiet skal kunne håndheve den. I tillegg kommer han med denne kloke observasjonen: - Dette er et helt feil grunnlag å kriminalisere flott norsk ungdom på.
Rammer kun de lovlydige
”Digitalisering og utvikling av nettverk har medført en mer omfattende privatbrukskopiering og økt potensialet for økonomisk skade for rettighetshaverne. Dette må det tas hensyn til også ved vurderingen av hvilken rekkevidde adgangen til å kopiere til privat bruk skal ha.” Gjennom denne argumentasjonen viser KKD at de ønsker å forby lovlydige lyttere å omgå kopisperrer, i håp om at dette skal ramme de illegale lytterne. Er det ikke mulig å gjøre dette på en mer effektiv måte som ikke rammer de lovlydige så grovt? Dette blir som å forby alle å kjøre bil fordi de ønsker ramme de som bryter fartsgrensen.
Platebransjens siste krampetrekninger
Rundt år 2000 ble platebransjen på mange måter tatt på sengen. Desperat forsøkte de å finne ut av hva som skjedde. Internett var her for alvor og den nye distribusjonen av musikk hadde de store kjempene ikke lagt merke til. Vi ble vitne til noen siste krampetrekninger i et forsøk på å beholde deres foreldede forretningsmodell. Noen forskjellige mislykkede kopisperrer og hundrevis av søksmål. Det de tilslutt oppnådde var å få deres kunder i en viss generasjon sin vrede over seg, i stedet for å få de på sin side. Hvorfor har det seg at platebransjen på så mange måter ikke har forsøkt å bli med på den teknologiske utviklingen og gjøre penger på den, men heller motarbeide den? Apple, med sin iTunes Music Store, så mulighetene og markedet i den nye teknologien, de satset og utnyttet den. Mange mener at de reddet hele platebransjen ved å være den første store, seriøse og brukervennlige nettjeneste som kunne tilby lovlig nedlastning av musikk. iTMS selger nå over 1.5 millioner sanger hver dag, antagelig ville en svært stor andel av disse blitt ulovlig lastet ned om alternativet ikke hadde vært her. Platebransjen har ennå ikke kommet med et eget nevneverdig alternativ.
Beskytter de store, rammer de små
Førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøyskolen BI uttalte: - Dette er en museumslov, en lov som beskytter foreldede forretningsmodeller, men ikke artistene, kundene eller samfunnets behov for innovasjon innenfor åndsverk og musikk, sier Andersen. Mer presist kan nok ikke loven bli omtalt.
Internett har som distribusjonskanal vært et gullfunn for musikere og andre kunstnere i smale sjangere. Gjennom Internett kunne de promotere seg nesten kostnadsfritt, og ikke minst har musikklytterene fått en kjempemulighet til å utvide sin horisont. Flere undersøkelser viser at nettopp Internett har vært kilden til økt musikksalg, og spesielt salg av mindre artister. Gjennom Internett får de som er nysgjerrige og sultne på hva som rører seg i de forskjellige sjangere mulighet til dette. Til glede for de små.
Siste års oppvekst av suksessfulle norske uavhengige plateselskaper kan nok takke teknologien litt for dette, og det gjør de også. De som sannsynligvis kunne flesket seg med enda mer profitt er gigantene bak artister som Britney Spears. Føler vi synd på dem? Gjør egentlig Valgerd det?
Er du forvirret? Du er tydeligvis ikke alene
Det er ikke bare den yngre generasjonen som har gått på barrikadene mot denne loven. Dagbladet kunne for fortelle sine lesere at en tobarnsmor bosatt i Akershus, Valgerd Svarstad Haugland (48), oppfordrer til boikott av cd’er med kopisperre. Hun sier til avisen at hun selv har kjøpt iPod til sin sønn og ønsker at han skal kunne kopiere sin kjøpte musikk over på den uten at han blir kriminell. Jeg oppfordrer også alle foreldre til å delta på oppropet på nettet mot regjeringens forslag. Gir ikke Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland etter, kan tobarnsmor Valgerd Svarstad Haugland bli med på neste demonstrasjonstog mot seg selv. Eventuelt kan hun ta det opp under to øyne.
[CENTER]http://www.freakforum.nu/art/img/andsverkloven.png[/CENTER]
Det skal ikke legges skjul på at de siste årenes teknologiske utvikling, spesielt Internett med dens filutveksling har skapt fantastiske muligheter for distribusjon av f.eks. musikk, men med påfølgende hodebry for platebransjen. Dette lovforslaget tar sikte på å dempe sistnevntes hodepine, derfor går også dette lovforslaget under kallenavnet ”mp3loven”. Dagens åndsverklov legger ingen begrensninger på privat bruk av lovlig kjøpte cd’er og den forbyr heller ikke nedlastning av opphavbeskyttet musikk fra Internett. Dette skal nå endres til platebransjens jubel og lytternes fortvielse.
Døden over iPod
Det første og kanskje det mest oppsiktsvekkende med forslaget er at det ikke skal bli lov til å overføre din lovlig kjøpte musikk på CD til din mp3avspiller, vel og merke om CD’en har en effektiv kopisperre. Loven vil verne kopisperrer slik at omgåelse av disse vil bli forbudt. Det skal likevel være tillatt å omgå kopisperrer dersom dette er nødvendig for privat avspilling på ”relevant utstyr”.
Det er på dette området forslaget synes å være i god gammel Valgerd-stil. I følge KKDs sin definisjon av ”relevant utstyr” vil du kunne kopiere cd’en for å spille den av i bilen når du er på tur, som kjent så feiler flere bilstereoer med å spille av kopibeskyttede cd’er. Men det er ikke lov å legge musikken du har kjøpt over på din iPod hvis du vil gå en tur i marka, fordi dette er ikke ”relevant utstyr”. Har Valgerd problemer med å se forskjell på bekvemligheten på det å gå rundt med en mp3avspiller som har plass til 10.000 sanger og en discman med 1000 cd’er i sekken. Mp3spillere ble det forøvrig solgt dobbelt så mange enheter av i forhold til diskman. Hvorfor jobbe mot teknologien samtidig gjøre musikklytternes hverdag så vanskelig? Men Valgerd skal ikke gjøres ansvarlig som pådriver for dette lovforslaget.
Gigantiske industriinteresser
Hensikten med loven er, i følge KKD, å imøtekomme den nye teknologiens utfordringer. Men den er også pålagt Norge gjennom EU og vårt medlemskap i EØS. Det store spørsmålet er jo om det egentlig er ny teknologi, eller de store plateselskapenes tunge og dyre organisasjonsstruktur som er den egentlige pådriver. Selskapene som lobbet igjennom lignende lov i USA står for verdens 5. største industri. Derfor skal vi også huske på at EU-direktivet (EUCD/INFOSOC) som dette lovforslaget implementerer, ikke er presset frem av komponister og musikere, men av gigantiske industriinteresser.
På kollisjonskurs med mp3generasjonen
Det er lang avstand mellom allmennhetens oppfattning av hva man får gjennom kjøp av en musikers album og det synet plateindustrien presser igjennom med dette forslaget. Når jeg til min store glede fikk Jan Garbareks “In Praise of Dreams” til jul var det fullstendig naturlig for meg å legge den over på min iPod slik at jeg kunne få hørt den også på toget til Bergen. Det er jo slik at når vi kjøper musikk, kjøper vi oss retten til å høre på musikken, nyte den hvor vi måtte befinne oss og på det utstyret vi måtte ha tilgjengelig.
En slik allmenn oppfattelse er ikke i tråd med det KKD og plateindustrien ønsker. De presser frem en holdning om at det du kjøper gjennom Platekompaniet er et medium, ikke musikk. Fra andre sammenhenger vi jo alle vant til å forholde oss til digital informasjon på en annen måte, som f.eks. ved tekstfiler, e-poster og bilder. Når jeg har tatt et fint bilde av familien gir jeg blanke i om det er lagret på kameraet, på en cd eller på harddisken. Det er jo bildet som er viktig, det er selve bildet som har verdi, en verdi som ikke er knyttet til hvor bildet er lagret, men til den digitale informasjonen i seg selv.
Cola må nytes fra flaske, ikke fra glass!
Denne distansen mellom allmennheten og platebransjen i synet på hva du kjøper deg, blir vakkert fremstilt i noen VG-leseres allegorier:
- ”Hva om du kjøper en diktsamling, da? Skal det ikke være lov å skrive ned et av diktene og legge det i lommen?”
- ”Hva blir det neste da? At om man kjøper seg en colaflaske, så får man ikke overføre innholdet til et glass for så å drikke det?”
Løsningen platebransjen ser for seg er at du må kjøpe deg cola i glass i tillegg til cola flaske. Med andre ord mener de at du må kjøpe en cd hvis du vil spille av musikken i bilen, i tillegg må du kjøpe mp3filer fra nettjenester hvis du ønsker å spille den av på mp3avspillere. Genialt, ikke sant? Ta seg betalt dobbelt opp...eller kanskje ikke. Enda bedre; blir f.eks. din iPod fra Apple ødelagt og du bestemmer deg for å kjøpe Sonys mp3avspiller må du kjøpe alle albumene dine enda en gang, fordi iPoden støtter et annet musikkformat enn Sony.
10-20% av dagens solgte cd’er har en kopibeskytelse i følge Platekompaniet. Med plateindustriens oppførsel de siste årene overrasker det vel ikke mange om at dette vil stige drastisk hvis loven blir vedtatt i Stortinget.
Mer advokatmat mindre demokrati
En bransje som kan se frem til enda et stort marked er advokatene. Fortsetter platebransjen i USA sin politikk med å saksøke småbarn helt ned til 8-årsalderen for å ha lastet ned musikk fra nettet, noe førstnevnte nå endelig får rettslig grunnlag for også i Norge, vil vi se mye tid bli okkupert til dette i våre domstoler. Grunnen til dette er først og fremt fordi lovforslaget i seg selv er ufattelig utydelig og gir store rom for tolkning. I følge KKD gjelder forbudet kun hvis det er en effektiv kopibeskyttelse på cd’en. Hva er nå en effektiv beskyttelse?
EMI sin kopisperre er ikke bedre enn at CD-en på min Mac kommer opp som et vanlig diskvolum med lydfiler. Disse kan dras rett over på skrivebordet og lagres da som vanlige lydfiler. Var det et lovbrudd jeg nå akkurat begikk, er dette en effektiv kopisperre?
Denne loven åpner for så mange juridiske spissfindigheter at den er med på å forsterke den undergravingen av demokratiske prosesser som Maktutredningens konklusjon peker på. Valgerd gir fra seg sitt ansvar og sin makt ved at hun åpner for at viktige politiske spørsmål avgjøres på jussens arena, ikke den politiske. Dermed skal dette igjen dreie seg om finjuss i rettssalene, ikke om kulturpolitikk på stortinget.
Kriminaliserer en hel generasjon
En lov har flere funksjoner enn bare å gjøre noe lovlig eller ulovlig. Den har også en pedagogisk funksjon, det må være en bred forståelse og aksept i allmennheten for hvorfor loven er slik den er. Den må være i takt med folks rettsfølelse, hvis ikke blir den ikke respektert. Blir den ikke respektert vil eneste gjenstående virkemiddel for å fremtvinge lovlydighet bli rettslig forfølging i stor skala. Det har vi jo allerede vært vitne til at underholdnings- og programvareindustrien er villig til å gjøre, ønsker vi virkelig at det skal skje?
Mye tyder på at loven langt fra vil bli respektert, nettopp fordi den ikke stemmer overens med den yngre (mp3)generasjonens rettsfølelse. Samtlige partiers ungdomslag har protestert mot denne loven, på nettet startet en protestkampanje på www.opprop.no i forrige uke, på disse få dager har den fått over 15.000 underskrifter.
Politiet: - Umulig å håndheve
Til syvende og sist er det Politiet sitt ansvar å håndheve loven. Først og fremst må de kontrollere 4 millioner nordmenns internettforbindelse, for å påse at vi ikke laster ned opphavbeskyttet materiale. I tillegg til sjekke de hundre tusener av mp3spillere vi går rundt med, for å se om noen av oss har brutt noen kopisperrer. Loven er selvfølgelig ikke tilbakevirkende så politiet må ha oversikt over all musikk som er gitt ut før 2005. Og forresten, omgår jeg en kopisperre hvis jeg gjør et analogt lydopptak ved avspilling på stereoanlegget for så å legge den på min mp3avspiller? Jeg kan se det for meg i en fremtidig CSI- episode, hvor etterforskerne får en mp3avspiller inn på lab’en og gjør en spektrumsanalyse av lyden for å avgjøre dens opphav. Noen andre enn meg som ser problemer med håndhevingen? Ja heldigvis. Lederen i Politiets fellesorganisasjon Arne Johannessen uttaler til NRK Dagsnytt: - Dette er enda et eksempel på at politikerne lager en lov som er så godt som umulig å håndheve, for deretter å forvente at politiet skal kunne håndheve den. I tillegg kommer han med denne kloke observasjonen: - Dette er et helt feil grunnlag å kriminalisere flott norsk ungdom på.
Rammer kun de lovlydige
”Digitalisering og utvikling av nettverk har medført en mer omfattende privatbrukskopiering og økt potensialet for økonomisk skade for rettighetshaverne. Dette må det tas hensyn til også ved vurderingen av hvilken rekkevidde adgangen til å kopiere til privat bruk skal ha.” Gjennom denne argumentasjonen viser KKD at de ønsker å forby lovlydige lyttere å omgå kopisperrer, i håp om at dette skal ramme de illegale lytterne. Er det ikke mulig å gjøre dette på en mer effektiv måte som ikke rammer de lovlydige så grovt? Dette blir som å forby alle å kjøre bil fordi de ønsker ramme de som bryter fartsgrensen.
Platebransjens siste krampetrekninger
Rundt år 2000 ble platebransjen på mange måter tatt på sengen. Desperat forsøkte de å finne ut av hva som skjedde. Internett var her for alvor og den nye distribusjonen av musikk hadde de store kjempene ikke lagt merke til. Vi ble vitne til noen siste krampetrekninger i et forsøk på å beholde deres foreldede forretningsmodell. Noen forskjellige mislykkede kopisperrer og hundrevis av søksmål. Det de tilslutt oppnådde var å få deres kunder i en viss generasjon sin vrede over seg, i stedet for å få de på sin side. Hvorfor har det seg at platebransjen på så mange måter ikke har forsøkt å bli med på den teknologiske utviklingen og gjøre penger på den, men heller motarbeide den? Apple, med sin iTunes Music Store, så mulighetene og markedet i den nye teknologien, de satset og utnyttet den. Mange mener at de reddet hele platebransjen ved å være den første store, seriøse og brukervennlige nettjeneste som kunne tilby lovlig nedlastning av musikk. iTMS selger nå over 1.5 millioner sanger hver dag, antagelig ville en svært stor andel av disse blitt ulovlig lastet ned om alternativet ikke hadde vært her. Platebransjen har ennå ikke kommet med et eget nevneverdig alternativ.
Beskytter de store, rammer de små
Førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøyskolen BI uttalte: - Dette er en museumslov, en lov som beskytter foreldede forretningsmodeller, men ikke artistene, kundene eller samfunnets behov for innovasjon innenfor åndsverk og musikk, sier Andersen. Mer presist kan nok ikke loven bli omtalt.
Internett har som distribusjonskanal vært et gullfunn for musikere og andre kunstnere i smale sjangere. Gjennom Internett kunne de promotere seg nesten kostnadsfritt, og ikke minst har musikklytterene fått en kjempemulighet til å utvide sin horisont. Flere undersøkelser viser at nettopp Internett har vært kilden til økt musikksalg, og spesielt salg av mindre artister. Gjennom Internett får de som er nysgjerrige og sultne på hva som rører seg i de forskjellige sjangere mulighet til dette. Til glede for de små.
Siste års oppvekst av suksessfulle norske uavhengige plateselskaper kan nok takke teknologien litt for dette, og det gjør de også. De som sannsynligvis kunne flesket seg med enda mer profitt er gigantene bak artister som Britney Spears. Føler vi synd på dem? Gjør egentlig Valgerd det?
Er du forvirret? Du er tydeligvis ikke alene
Det er ikke bare den yngre generasjonen som har gått på barrikadene mot denne loven. Dagbladet kunne for fortelle sine lesere at en tobarnsmor bosatt i Akershus, Valgerd Svarstad Haugland (48), oppfordrer til boikott av cd’er med kopisperre. Hun sier til avisen at hun selv har kjøpt iPod til sin sønn og ønsker at han skal kunne kopiere sin kjøpte musikk over på den uten at han blir kriminell. Jeg oppfordrer også alle foreldre til å delta på oppropet på nettet mot regjeringens forslag. Gir ikke Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland etter, kan tobarnsmor Valgerd Svarstad Haugland bli med på neste demonstrasjonstog mot seg selv. Eventuelt kan hun ta det opp under to øyne.
[CENTER]http://www.freakforum.nu/art/img/andsverkloven.png[/CENTER]
Sist endret av metrom; 8. mars 2005 kl. 01:09.
