"Hva er nå dette?" tenkter du nok, når _jeg_ lager en tråd i Samfunn og politikkforumet. Det har ikke skjedd før og det kommer sannsynligvis ikke til å skje så altfor mange gangene heller. Det jeg vil er å lufte mine tanker angående Operasjon Dagsverk.
Jeg var på skolen idag og fikk da vite at det nå ikke er lenge til Operasjon Dagsverk begynner, og vi skal/burde begynne å se etter jobber. Det blir spørsmål om hva man har tenkt å jobbe med, hvor jeg instinktivt mener at jeg ikke har noen hensikt å gjøre dette. Klart alle skal jobbe er hennes kommentar, og sier at jeg ikke har noen valg. Jeg er faktisk 21 år og jeg har da vitterlig mine prinsipper jeg lever etter. Jeg kommer desverre kun til å møte opp på skolen, og de får da finne noe konstruktivt til meg å gjøre. Jeg går på skole for å lære og bli ferdig med den slik at jeg kan få min studiekompetanse, slik at jeg senere kan jobbe.
Men hvorfor i allhverden vil jeg ikke jobbe? Hvorfor ønsker ikke jeg, som alle andre å være solidarisk og en riktig så snill borger? Å hjelpe andre er da noe alle ønsker?
Joda, helt fint å hjelpe andre, være solidarisk og alt det der. MEN, dersom jeg skal bli påtvunget å være solidarisk og skal igjen godta dette, så hvor går vel mine prinsipper?! Jeg vil ikke være solidarisk fordi jeg MÅ, men fordi jeg KAN. MÅ jeg, så forsvinner vel hele vitsen med solidaritet, og alt ender opp i et jeg vet ikke hva. Jeg har som sagt mine prinsipper jeg lever etter og når jeg blir TVUNGET til å måtte gjøre ting, spesielt som slike ting. Så ser jeg ikke andre ting å gjøre enn å sette meg imot det. Ikke fordi jeg vil være kul og original, men fordi jeg ikke ønsker å måtte bli tvunget til dette(På samme måte som historia bak NRK og lisensmannen på døra mi). Jeg har heller ingen planer om å kjøpe meg løs fra dette, det får bli til at jeg enten sitter på skolen og gjør noe mer eller mindre konstruktivt eller at jeg får fravær eller hva de enn ønsker å gi meg.
Kommer til å legge fram min sak som dette når det kommer til spørsmål om hvorfor jeg ikke ønsker å delta.
Når det er sagt, at dersom man vil være med på dette dødfødte prosjektet; hvorfor skal man kun få 300 kroner for å gjøre det? Ønsker du å bidra, så vil du da vel bidra med mer enn usle 300 kroner? Alle bekker små gjør en stor å? Arbeidskraft er dyrt normalt sett, og hvorfor i faen skal den være så drittbillig nå som man skal hjelpe andre folk? Minstelønn burde MINST være vanlig lærlingelønn, burde den ikke?
Dessuten, skal den være så billig så er det ikke vits at man i det hele tatt jobber for den. Bedriftene, foreldrene dine eller whatever har da mer å rutte med enn som så har de ikke? OG, tenk på det; når du jobber for en så liten lønn så er det tydelig at det i realiteten ikke engang er DU som bidrar. Du bidrar kun indirekte, pengene, eller bidraget kommer jo ifra den som måtte ansette deg. Innse det, de som ansetter deg ønsker sannsynligvis ikke engang deg til å arbeide for seg. De vil bare være så snille å bidra med litt penger, for igjen; hvem ønsker vel ikke å være solidarisk og en slik snill borger?
Hva er dine meninger?
Edit: Ah, et glemt poeng. Bedriftene kan selvfølgelig betale mer enn 300 kroner. Men hvor ofte skjer egentlig det?
Jeg var på skolen idag og fikk da vite at det nå ikke er lenge til Operasjon Dagsverk begynner, og vi skal/burde begynne å se etter jobber. Det blir spørsmål om hva man har tenkt å jobbe med, hvor jeg instinktivt mener at jeg ikke har noen hensikt å gjøre dette. Klart alle skal jobbe er hennes kommentar, og sier at jeg ikke har noen valg. Jeg er faktisk 21 år og jeg har da vitterlig mine prinsipper jeg lever etter. Jeg kommer desverre kun til å møte opp på skolen, og de får da finne noe konstruktivt til meg å gjøre. Jeg går på skole for å lære og bli ferdig med den slik at jeg kan få min studiekompetanse, slik at jeg senere kan jobbe.
Men hvorfor i allhverden vil jeg ikke jobbe? Hvorfor ønsker ikke jeg, som alle andre å være solidarisk og en riktig så snill borger? Å hjelpe andre er da noe alle ønsker?
Joda, helt fint å hjelpe andre, være solidarisk og alt det der. MEN, dersom jeg skal bli påtvunget å være solidarisk og skal igjen godta dette, så hvor går vel mine prinsipper?! Jeg vil ikke være solidarisk fordi jeg MÅ, men fordi jeg KAN. MÅ jeg, så forsvinner vel hele vitsen med solidaritet, og alt ender opp i et jeg vet ikke hva. Jeg har som sagt mine prinsipper jeg lever etter og når jeg blir TVUNGET til å måtte gjøre ting, spesielt som slike ting. Så ser jeg ikke andre ting å gjøre enn å sette meg imot det. Ikke fordi jeg vil være kul og original, men fordi jeg ikke ønsker å måtte bli tvunget til dette(På samme måte som historia bak NRK og lisensmannen på døra mi). Jeg har heller ingen planer om å kjøpe meg løs fra dette, det får bli til at jeg enten sitter på skolen og gjør noe mer eller mindre konstruktivt eller at jeg får fravær eller hva de enn ønsker å gi meg.
Kommer til å legge fram min sak som dette når det kommer til spørsmål om hvorfor jeg ikke ønsker å delta.
Når det er sagt, at dersom man vil være med på dette dødfødte prosjektet; hvorfor skal man kun få 300 kroner for å gjøre det? Ønsker du å bidra, så vil du da vel bidra med mer enn usle 300 kroner? Alle bekker små gjør en stor å? Arbeidskraft er dyrt normalt sett, og hvorfor i faen skal den være så drittbillig nå som man skal hjelpe andre folk? Minstelønn burde MINST være vanlig lærlingelønn, burde den ikke?
Dessuten, skal den være så billig så er det ikke vits at man i det hele tatt jobber for den. Bedriftene, foreldrene dine eller whatever har da mer å rutte med enn som så har de ikke? OG, tenk på det; når du jobber for en så liten lønn så er det tydelig at det i realiteten ikke engang er DU som bidrar. Du bidrar kun indirekte, pengene, eller bidraget kommer jo ifra den som måtte ansette deg. Innse det, de som ansetter deg ønsker sannsynligvis ikke engang deg til å arbeide for seg. De vil bare være så snille å bidra med litt penger, for igjen; hvem ønsker vel ikke å være solidarisk og en slik snill borger?
Hva er dine meninger?
Edit: Ah, et glemt poeng. Bedriftene kan selvfølgelig betale mer enn 300 kroner. Men hvor ofte skjer egentlig det?
