Jeg har lenge vært fasinert av samfunnene som lever under bakken i blant annet New York. Dokumentarfilmen Dark Days er en god film som viser flere folk som lever der nede. Boken Under Manhattan av Erling Kagge forteller også historier om noen av de som lever under bakken og forteller hvordan de føler seg like lykkelige som folk over bakken. Noen av UE-filmene man finner på nett med Steve Duncan viser også flere eksempler på folk som har søkt tilflukt i tunneler, rom og sprekker under bakken i USA.
-
Jeg ble kontaktet av Spntneous her på freak som lurte på om vi skulle utforske noen steder i Oslo sentrum sammen. Noen dager tidligere hadde han lokalisert flere tilfluktsromdører, men ikke kommet inn så mange steder. Jeg tenkte derfor at det var hyggelig å vise han noen steder det var mulig å komme inn og samtidig sjekke ut et par steder jeg lenge har tenkt på å få skjekket ut selv. Som urban eventyrer er jeg på konstant jakt etter nye steder og noterer meg hvert eneste rykte som kan lede inn til noe spennende, for så å skjekke det ut.
Oppe på en liten ås rett over en dør som jeg lenge har visst at leder inn til et spennende UE-objekt ser plutselig Spntneous en betongkonstruksjon med noe som kan minne om en dør som virket åpent. Vi går bort og sannelig var den åpen. Vi tar frem lommelyktene og lyset fra lommelykten forsvinner nedover i dypet. Vi hadde funnet en skjult nedgang til en fjellbunker som også har en tilknytning til en t-banetunnel her i Oslo.
Vi lyser innover og begynner å gå inn og ned. Det går bratt nedover inn i fjellet med løs stein, løv og søppel som bakke.
http://farm9.staticflickr.com/8420/8700567616_a0389c7c8d_c.jpg
Et stykke nede ligger det noen madrasser, klær, mye søppel og noen tomflasker. Det var tydelig at noen bodde her, og datostemplingen på den ene colaflasken som viste 17. april 2013 fortalte oss at her er det noen som bor nå, men som ikke var "hjemme".
Vi klatrer videre ned inni denne tunnelen/nedgangen og rundt en sving der vi ser en liten åpning som går inn i bunkeren som tydelig er opplyst:
http://farm9.staticflickr.com/8131/8699440497_7f794f1df7_c.jpg
I det vi nærmer oss bånn hører vi plutselig en fyr bare noen få meter på den andre siden av åpningen. Jeg klatrer raskt noen meter tilbake! Vi fryser helt og en fyr med gule arbeidsbukser går forbi oss bare to meter unna! Han i lyset, vi inne i mørket, kun en liten lyd eller litt lys fra lommelyktene fra å bli oppdaget. Vi blir stående helt stille og det eneste jeg kan høre er pusten min og hjertet som banket. Det går noen minutter og vi bestemmer oss for å gå ned for å se hvor stor bunkeren på andre siden er (der han i arbeidsbukser var). Da hører vi plutselig to personer over oss ved inngangen som begynner å stenge igjen inngangen vi kom fra med noen planker. Vi begynner å få panikk. Kunne det være han arbeideren som kom eller kanskje det var de som bodde her nede i undergrunnen?
Vi beveger seg sakte oppover i mørket og nå er fyren er på innsiden. Vi kan høre snakk som tydelig ikke er norsk eller engelsk. Det viser seg å være en romensk fyr som bor der! Han fikk nok mer sjokk enn oss og ble dritredd mens vi prøver å si "just friends, photo, photographer, friend" og Spntneous slenger ut noen gloser på forskjellig ukjente språk. Han forstår at vi er venner, men står helt stille mens vi klatrer opp mot han og utgangen med lommelykt i hånda og kamera rundt skulderen. Han følger oss tilbake ut og viste oss tegn til at det er her han sover.
(Skjermdump fra lite filmklipp fra når vi er på vei ut, ledet av romfolket)
Vi kommer oss ut og hjelper han med å lukke igjen inngangen.
Dette var en av mange spennende UE-turer, men det skal mye til å slå spenningen man opplever med å nærmest være fanget fra begge kanter nede i en underjordisk gang.
Har kommet over "redene" til flere hjemløse personer i forlatte bygg og funnet rester etter reir i et par små bunkere, men dette var føste gang jeg har møtt på en som faktisk har soveplass i Oslos undergrunn.
Fascinerende og skremmende.
-
Jeg ble kontaktet av Spntneous her på freak som lurte på om vi skulle utforske noen steder i Oslo sentrum sammen. Noen dager tidligere hadde han lokalisert flere tilfluktsromdører, men ikke kommet inn så mange steder. Jeg tenkte derfor at det var hyggelig å vise han noen steder det var mulig å komme inn og samtidig sjekke ut et par steder jeg lenge har tenkt på å få skjekket ut selv. Som urban eventyrer er jeg på konstant jakt etter nye steder og noterer meg hvert eneste rykte som kan lede inn til noe spennende, for så å skjekke det ut.
Oppe på en liten ås rett over en dør som jeg lenge har visst at leder inn til et spennende UE-objekt ser plutselig Spntneous en betongkonstruksjon med noe som kan minne om en dør som virket åpent. Vi går bort og sannelig var den åpen. Vi tar frem lommelyktene og lyset fra lommelykten forsvinner nedover i dypet. Vi hadde funnet en skjult nedgang til en fjellbunker som også har en tilknytning til en t-banetunnel her i Oslo.
Vi lyser innover og begynner å gå inn og ned. Det går bratt nedover inn i fjellet med løs stein, løv og søppel som bakke.
http://farm9.staticflickr.com/8420/8700567616_a0389c7c8d_c.jpg
Et stykke nede ligger det noen madrasser, klær, mye søppel og noen tomflasker. Det var tydelig at noen bodde her, og datostemplingen på den ene colaflasken som viste 17. april 2013 fortalte oss at her er det noen som bor nå, men som ikke var "hjemme".
Vi klatrer videre ned inni denne tunnelen/nedgangen og rundt en sving der vi ser en liten åpning som går inn i bunkeren som tydelig er opplyst:
http://farm9.staticflickr.com/8131/8699440497_7f794f1df7_c.jpg
I det vi nærmer oss bånn hører vi plutselig en fyr bare noen få meter på den andre siden av åpningen. Jeg klatrer raskt noen meter tilbake! Vi fryser helt og en fyr med gule arbeidsbukser går forbi oss bare to meter unna! Han i lyset, vi inne i mørket, kun en liten lyd eller litt lys fra lommelyktene fra å bli oppdaget. Vi blir stående helt stille og det eneste jeg kan høre er pusten min og hjertet som banket. Det går noen minutter og vi bestemmer oss for å gå ned for å se hvor stor bunkeren på andre siden er (der han i arbeidsbukser var). Da hører vi plutselig to personer over oss ved inngangen som begynner å stenge igjen inngangen vi kom fra med noen planker. Vi begynner å få panikk. Kunne det være han arbeideren som kom eller kanskje det var de som bodde her nede i undergrunnen?
Vi beveger seg sakte oppover i mørket og nå er fyren er på innsiden. Vi kan høre snakk som tydelig ikke er norsk eller engelsk. Det viser seg å være en romensk fyr som bor der! Han fikk nok mer sjokk enn oss og ble dritredd mens vi prøver å si "just friends, photo, photographer, friend" og Spntneous slenger ut noen gloser på forskjellig ukjente språk. Han forstår at vi er venner, men står helt stille mens vi klatrer opp mot han og utgangen med lommelykt i hånda og kamera rundt skulderen. Han følger oss tilbake ut og viste oss tegn til at det er her han sover.
(Skjermdump fra lite filmklipp fra når vi er på vei ut, ledet av romfolket)
Vi kommer oss ut og hjelper han med å lukke igjen inngangen.
Dette var en av mange spennende UE-turer, men det skal mye til å slå spenningen man opplever med å nærmest være fanget fra begge kanter nede i en underjordisk gang.
Har kommet over "redene" til flere hjemløse personer i forlatte bygg og funnet rester etter reir i et par små bunkere, men dette var føste gang jeg har møtt på en som faktisk har soveplass i Oslos undergrunn.
Fascinerende og skremmende.
