Har igrunnen ikke greie på dette, så ikke brenn meg på bålet.

Slik jeg har forstått det så blir tid påvirket av hastighet, hastighet er vell energi.
Viss tid går senere i høy hastighet kan man da si at tid er en form for energi?

Kan noen forklare meg litt om hvorfor tid blir påvirket?

Tror jeg må lese mer.
Det er pga det ikke finnes absolutt tid jeg spurte.

Tnx til dere som har svart.

At tid grunner i et faktisk fenomen fritt fra vår oppfattelse er det nok ingen tvil om. Hvis det kun var et spørsmål om vår oppfattelse, så ville vi for eksempel ikke kunne målt differanse i tidsforløp for to klokker i bevegelse i forhold til hverandre, eller i forskjellig gravitasjonspotensiale – noe vi både kan og har gjort.

Nei, absolutt tid finnes ikke. Dette har vi diskutert før. Når vi sier at Big-bang skjedde for 13-14 milliarder år siden, så er ikke dette snakk om en "absolutt tid", men sett fra en "comoving", eller "samflyttende", referanseramme (som ikke har vært utsatt for gravitasjonspåvirkning). Det er en referanseramme hvor man observerer den kosmiske bakgrunnsstrålingen som isotrop – altså lik i alle retninger – i motsetning til en referanseramme hvor man vil se to halvdeler som henholdsvis rød- og blåskiftet.

Det kan være litt vanskelig å forstå den på sparket, så jeg skal prøve å forklare. Tenk deg at du har en liten gummiaktig lapp som du har tegnet masse prikker på, omtrent som dette:

. . . . .
. . . . .
. . . . .

Denne lappen illustrerer det tidlige universet. Så tenker du at du strekker denne lappen likt i alle retninger, og du vil da se at prikkene beveger seg vekk fra hverandre. Slik utvider også universet seg. Og desto lenger fra hverandre prikkene er, jo raskere vil de også flytte seg vekk fra hverandre – avstanden mellom en bestemt prikk og den rett ved siden av vil øke halvparten så raskt som avstanden mellom samme prikk og en prikk to prikker ved siden av. Man sier at prikkene er "comoving", eller "samflyttende". En "comoving" referanseramme på denne lappen vil være en referanseramme som observerer at forholdet mellom avstanden og hastigheten på avstandsøkningen til prikkene rundt den er lik i alle retninger – det kan lettest sees for seg ved å tenke på en referanseramme som sitter fast på en prikk, men den er selvsagt like gyldig utenfor selve prikkene, da det er utvidelsen av arealet (eller rommet, i vår tredimensjonale verden) som er det essensielle. I denne referanserammen vil du se en prikk som er 1 cm unna bevege seg like raskt fra deg uansett hvilken retning du ser i.

En referanseramme som ikke er "comoving" vil derimot se at prikkene fremover i fartsretningen har et annet forhold mellom avstand og hastighet enn prikkene bakenfor. Tenk for eksempel på en maur som krabber sakte rett frem i konstant fart på gummilappen mens du strekker den. Mauren vil se at prikkene en viss avstand bakenfor flytter seg vekk raskere enn prikkene med samme avstand foran, og den vil ikke oppleve prikkeforflytningen som isotrop.

Man vet også at Doppler-skift, som man kjenner fra toneskiftet i for eksempel en forbipasserende bil, også gjelder for lys, og at ting som beveger seg raskt fra oss blir "rødskiftet" ved at frekvensen på lyset fra legemet til oss synker. Vi kan dermed se for oss en "comoving" referanseramme i universet som en referanseramme hvor alle galakser vi kan observere i alle retninger har det samme forholdet mellom avstand og rødskift. Med andre ord at forholdet mellom avstand og hastighet vekk fra oss er lik i alle retninger. Men problemet er at galakser ikke er fullstendig "comoving" – for eksempel er Andromedagalaksen på vei mot Melkeveien, og ikke på vei vekk fra oss. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen, derimot, kan brukes i stedet, og en referanseramme hvor den kosmiske bakgrunnsstrålingen ikke er rødskiftet den ene veien og blåskiftet den andre, men isotrop, er en "comoving" referanseramme. Når man snakker om universets alder, så er det i forhold til denne referanserammen, og ikke i form av noen "absolutt tid".

Det er forskjell på tid som begrep, og tid som fenomen. Trådstarter sikter selvsagt til sistnevnte. Hvis du (eller andre) vil hevde at tid som fenomen ikke eksisterer utenfor menneskesinnet, så bør du (og andre) ha meget gode argumenter for å underbygge en slik påstand. Hvis du (eller andre) vil hevde at tid som begrep er menneskeskapt, så er det fullstendig trivielt og selvsagt, og er det er følgelig unødvendig å lage et innlegg kun for å påpeke dette. Dette gjelder også påpekninger av at modeller, oversikter og enheter av tid, slik som kalendere, sekunder, minutter osv. er menneskeskapt.

Jeg kan ikke dy meg for å stille noen flere spørsmål. Egentlig tørr jeg ikke å stille dette spørsmålet nå men,,, her kommer det.
Finnes ikke det ikke en tid som er universiell og er lik over hele universet? Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal forklart hva jeg mener. Vitenskapen i dag sier vel noe sånt som at , først var det quannte flutuatuations, så kom inflasjon, og etter 400 000 år kom den kosmiske bagrunstrålingen, vidre kom de de kaller dark ages, så etter 400 millioner år kom de første stjernene. Så dannelsen av galakser. Denne tiden er etter alt jeg kan forstå lik i hele universet. Om man kunne reise instant til et helt annet sted i universet vil jeg tro at utviklingen er på samme stadium der som her.
Dette er vel også feil, og forkalringen går vel ut på noe sånt som at vi forflytter oss fra et treghetsfelt til ett annet , men det blir over min fatte evne.

Kazen

Denne tiden er beskrevet ut fra en comoving referanseramme.

Utviklingsstadiet hos forskjellige galakser er jo forskjellig, så det blir litt vanskelig å skjønne hva du mener med at "utviklingen er på samme stadium". Jeg må også minne deg på at forskjell i posisjon ikke har betydning for tidsforløp – forskjell i fart og tyngdepotensiale er det som betyr noe.

Samme hvor man er i universet kan man oppgi universets alder med utgangspunkt i en comoving referanseramme. Hvis du kaster deg inn i et romskip her, og fyker avgårde i nesten lysets hastighet til et helt annet sted i universet langt unna, så vil du, når du kommer frem, kunne bestemme universets alder ut fra en comoving referanseramme.

La oss si at du nøyaktig målte alderen på universet før du dro til å være x. Du reiser så 50 lysår avgårde i 0,99 ganger lysets hastighet relativt til en comoving referanse (antar at tiden brukt på akselerasjon er neglisjerbar), og vil selv måle tiden du bruker på reisen til å være sqrt(1-0,99)·50/0,99= 5,05 år. Når du kommer frem måler du universets alder på nytt, og måler y. Det vil da ikke være slik at y=x+5,05 år, for 5,05 år er tiden du har målt i en annen referanseramme enn den comoving referanserammen du måler universets alder ut fra. Sett fra den comoving referanserammen har reisen din tatt 50/0,99=50,5 år, og når du kommer frem vil du måle at universets alder er y=x+50,5 år. Dette vil ikke si at den comoving referanserammen representerer noen absolutt eller universell tid, slik du ser ut til å tenke på det, men kun at den er en fornuftig referanseramme å måle universets alder (og utstrekning) fra.

Nei, tid er ikke masse. Masse er en egenskap hos partikler (treghet, F/a), mens tid best beskrives i fysikken som en dimensjon på linje med de tre romlige dimensjonene – om enn med et litt annet sett med attributter.

Jeg snakker ikke om inviduelle galakser, men stadium i den prosessen jeg beskrev over, i la oss si 1 mill galakser i en del av universet.

Og ut fra dette høres det ut som det finnes en universiell tid. Alt har en gang vert har vært på samme sted, og ut fra det også i samme referanseramme. Dette vil også være en tid som ikke er relativ. Jeg har fått med meg at dette er feil, men for meg høres det ganske logisk ut.

Jeg legger til et til et spørsmål til for å få klarhet.
Sett at vi i dag anno 2011 fikk besøk av aliens. De ville da møtt oss mennesker. I det andre senarioet går jorden rundt solen med dobbel hastighet og et døgn ville vært tolv timer. Større hastighet strekker tiden. Er det ikke slik? Da ville evolusjonen fått lenger tid på seg og aliensa ville møtt våre fjærne etterkommere?

Stemmer dette?

Kaizen

Jeg ser blunderen min der. Jeg mener et år ville vart seks månder.

kaizen

v(T)=Delta(C)/C

Forestill deg hvis du står langt unna et svart hull, og ser på et romskip som holder på å bli slukt av det svarte hullet. For deg ser det ut som om det står nesten stille, men for menneskene i romskipet går det utrolig fort. Hvis de lyste på deg med en lommelykt ville lyset for dem se ut til å gå i normal fart, men for deg ville du se at lyset beveget seg annerledes enn normalt. Verdien av hastighetsendringen er hvor fort tiden går, normalverdien er 1. Jeg har aldri definert tid som en hastighet, men jeg definerer Tidens hastighet, eller "verdi". Som den observerte endringen i lyshastigheten. Men jaja, jeg er håpløs til å forklare dette, er ikke akkurat noen lærer...

Ligningen ble feil, kan av en eller annen grunn ikke redigere innlegget:

v(T) = C2/C

Nei, som sagt vil du alltid se at lyset passerer deg i hastighet c (i vakuum). Dette er fundamentet i den spesielle relativitetsteorien. (Se andre avsnitt her: http://en.wikipedia.org/wiki/Special_relativity) James Clerk Maxwell publiserte på 1860-tallet sine fire likninger for elektromagnetisme, som løses til at hastigheten til en elektromagnetisk bølge er konstant og ca lik 3·10⁸ m/s, populært kalt c. Mange spekulerte lenge i hva dette var i forhold til, og mange trodde det var eteren. Einstein postulerte at dette var i forhold til alt, uavhengig av hva slags hastighet de har i forhold til lyskilden, og utbroderte konsekvensene av dette som den spesielle relativitetsteorien.

Som sagt vil du alltid se lyset i hastighet c (forutsatt at du er i vakuum). Det er nettopp derfor tiden må observeres til å gå i forskjellig tempo for to observatører med en hastighet i forhold til hverandre. Jeg forklarer dette ganske fyldig i en annen tråd.

Hva mener du med dette? v=c²/c, altså v=c? Hva betyr det, hvor tar du det fra, og hva vil du frem til? Det blir uansett absurd å definere tid som en hastighet, ettersom hastighet er posisjonsendring per tid. Du må også presisere om du ønsker å definere tid som fenomen eller en tidsenhet.