Hei

Har noen tanker som jeg ønsker å dele med dere.

Er det slik at Samfunn, etikk og politikk går hånd i hånd eller går disse stikk i strid?

Hvis dere ser for dere følgende episode som Donquijote prøvde å fortelle som sann. Har hørt flere slike historier som faktisk er ekte. Hvor jenter blir voldtatt og forfulgt og truet. Politiet klarer ikke å ta alle. pga manglende beviser.
På grunn av dette vet vi at det går alt for mange voldtekts forbrytere i frie sko.

Vi har også andre eksempler som f.eks loven mot hasj som for det meste bare bidrar til å kriminalisere Norge. Samtidig som alkohol er lovlig.

Er også lei av å høre "..var utilregnelig i gjerningsøyeblikket". Er det lovene som er på trynet? eller at de ikke praktiseres i samfunnet. Fordi en hver som har brutt loven som har sneket seg unna straff ved å benytte den retten de uskyldige skal ha, bidrar til at lovene ikke fungerer.

Mitt synspunkt er forøvrig at alle burde tenke på hverandre og seg selv. Jeg mener jo at i en gitt situasjon som er vanskelig å løse så skal følelser holdes utenfor og man skal dra en konklusjon. I mitt hode burde man finne dette i det som behager mennesket som enhet best. Ikke bare i øyeblikket, men også fremover i tid.

Hva tenker folk? Hva skal man gå etter? Lover og regler og passe seg inn under hva folk med makt bestemmer? etikk? hva samfunnet mener er akseptabelt? Frihet kommer jo ikke av seg selv. Hvor skal man hente retningslinjer for livet til deg og dine neste? Bare en tankevekker.

Angående kriminalitet burde ikke straffen være noe mildere for noen som for andre. Er man såpass syk at man ikke klarer å stå imot voldtekt / drap / tilsvarende faenskap hører man hjemme på sanatorium, permanent. Basta.

Det at man skal få mildere straff fordi man er "Utilregnelig i gjerningsøyeblikket" er reinspikket bullshit. Selv en person med kraftige forstyrrelser vet, til en viss grad, forskjell på rett og galt. Jeg sa "Til en viss grad", slik at alle flisespikkerene her inne skal få slippe å pirke på det. Så og si alle vet at det er galt å drepe. De absolutt aller fleste vet meget godt at voldtekt ikke er O.K. (De som faktisk ikke vet det, er heller ikke i stand til det).

Det samme gjelder forsåvidt vold. Skal man få lavere straff etter man har lemlestet et annet menneske fordi man var "utilregnelig i gjerningsøyeblikket", uansett grunn? Nei. Du visste altfor godt hva du gjorde, hvor mye du enn påstår å ha "blacket helt ut".

Du visste hvorfor du oppsøkte personen. Du visste godt hvorfor du slo / sparket / kvelte. Du var også FULLT klar over at det var nettopp det du gjorde.


Om du påstår at du var / er sinnsyk, burde du sendes på sanatorium umiddelbart. Der kan du få "den hjelpen du trenger, stakkar", som så altfor mange her inne er altfor glade i å si. Ved at dette gjøres, skjermes også vedkommede for resten av omverdenen, og er dermed ikke lenger en trussel. Og der blir h*n til en psykolog anser det som trygt å slippe deg løs. Deretter skal du i buret.

Gjør du deretter en tilsvarende handling sendes du rett inn igjen. Og der blir du på ubestemt tid.


Vi er altfor glade i å gjemme oss bak moral og etikk. Selv om det er det etisk riktige, er det i mange tilfeller langt fra det beste alternativet.

Grunnlaget for mine meninger er personlige erfaringer, kjennskap, faglig interesse og et ønske om å holde folk trygge.


"Loven er like for alle" er det noe som heter. Uheldigvis, er den tydeligvis ikke det. Skal man gjennomføre det jeg foreslår, er det en selvfølge at vi må ruste opp den psykiske sektoren. Det skal ikke slippe igjennom folk. Jeg medgir at dagens system er altfor dårlig, på flere punkter.

Er man så syk at man, helt ærlig, ikke vet forskjellen på rett og galt så skal du kontrolleres, 24/7


Det er ikke det at jeg ikke har et ønske om å hjelpe, men mitt ønske om å beskytte står sterkere.
Hva vil du helst, hjelpe den utøvende, eller beskytte sammfunnet mot utøvende? Vi kan selvsagt gjøre begge deler, ved å følge dette systemet. Om jeg bare kunne ha valgt en av to, hadde jeg uten tvil valgt å beskytte resten av menneskeheten mot utøvende.

I et av eksemplene dine, sier du følgende: Hva om en som er meget psykisk syk rømmer fra pleiehjem, sanatorium, younameit. Dette skal enkelt og greit ikke skje! Om dette skjer, er personalet altfor dårlige til å kontrollere "Pasientene". Sikkerheten er altfor lav, og dermed er hele institusjoenen en tikkende bombe.


Grunnen til at jeg sier at du skal i buret er enkel, syk eller ei, du har foretatt deg en så djevelsk handling at det burde straffes. Om personen er erklert frisk, burde h*n selv være i stand til å forstå at h*n må gjøre opp for seg. Enten det er sammfunnstraff, fengsel eller andre ting. Straffes skal du.

Man kan ikke gå til pårørende å si: Beklager, vi kan ikke straffe Geir for handlingen, han er ikke frisk stakkar. Man må jo også passe på at man ikke straffer som hevn. Men, lover er og blir lover, de skal følges av alle og enhver.
Er du ikke selv i stand til å følge dem, burde du strengt talt være under konstant oppsikt.


Er man virkelig så syk at man gjør sånt, så burde man aldri ha sluppet ut av kista in the first place. Ser du hva jeg mener?

Har du aldri hatt black-out etter å ha drukket alkohol f.eks.? Våknet dagen derpå, med skallebank, tørr i kjeften og lurer på "HVA skjedde"? Det som skjedd var att du; Rusla rundt å snakka med folk, kyssa ei dame, fikk ørefik, snøvla litt om pripne damer, kjøpte deg en burger og tok taxi hjem. Og dette HUSKER du ikke! Det kunne like godt IKKE ha skjedd. Egentlig er det bare flaks att det ikke gikk verre. Att du ikke slo ned noen som syntes du var trå, e.l.

Hjernen kan også kødde det til for deg. Heeelt uten stoffer innabords. Når man da "våkner" og ikke aner hvorfor det ligger en død mann ved siden av deg så er det jo en MULIGHET for att du var sinnsyk i gjerningsøyeblikket!

Spørsmålet blir jo: hva er en normal? Alle av oss har jo noe som i andres øyne virker som unormal.

Grunnen til den påstanden ang. straff. Jeg vet jo at den var på kanten, men i et uperfekt samfunn er det kanskje det rette å gjøre slik at folk ikke utnytter regler som skal gjøre ting enklere. De som da har utført noe kriminelt under en "psykose" er jo etisk uskyldige, men politisk og samfunssmessig så har de fremdels gjort noe kriminelt og må derfor ta sin straff. I en perfekt verden så forstår jeg konseptet med "utilregnelig i gjerningsøyeblikket". Men denne verden er langt fra perfekt og innholder alt for mange som vil utnytte det de kan av lover som egentlig ikke er på dems side for å avkriminalisere seg selv

Problemet med de fleste lover er jo alle de som vil utnytte den. Derfor bruker man gjerne etikk i tillegg, men som igjen kan gå i strid med loven...

For å sitere straffeloven:

Kilde

Straffeloven er frå 1902, og den paragrafen var sist endra i 1929.
Trur medikament går som sjølvforskyldt rus, men ikkje skyt meg viss eg tar feil.

All form for alkohol og dop går som sjølvforskyldt rus er eg i alle fall sikker på.
Men trur at viss medikamenta var utskreven av legen og du har fulgt bruksanvisinga så er det nok ikkje sjølvforskyldt. Då går det nok under strl § 44.


EDIT: Skrivefeil.