Hvis dette stemmer føler jeg meg lurt. Kort sagt ser det ikke ut til at den fornyede regjeringen vil gjøre slik at studenter får 11 måneders studiestøtte i stedet for dagens 10 måneders studiestøtte.

Før valget var dette noe av det som var viktigst for meg, og jeg sjekket hva alle partiene mente om dette. Det startet med at SV og Venstre var for dette, deretter viste det seg at stort sett _samtlige_ partier støttet dette. Hvorfor i alle dager skal de plutselig snu på hæla når alle de tre partiene i den nye regjeringa støttet dette?

Aftenposten hadde til og med en artikkel som pekte på at samtlige partier før valget gikk inn for at studiestøtten skulle utvides til 11 måneder (uten at jeg finner den igjen nå...) Det er usselt gjort hvis det fortsatt kun skal være 10 måneders studiestøtte...

Må si meg dybt skuffet over mitt eget moder parti.
Jeg slår meg sammen med Mali og vil ikke gi meg enda, vi må da få slått dette igjennom.
En viktig sak som dette, må ikke bli glemt så lett!

Det er vesentleg skilnad på 11 månaders studiestøtte og det å ha ein visjon om null mobbing. 11 månaders studiestøtte er eit vedtak frå stortinget si side; det kan gjerast fra og med neste uke om det er politisk vilje til det.

Å bli kvitt mobbing er haldningsarbeid, og tar tid - og du vil aldri få eliminert det heilt. Det er ein VISJON. Samme gjeld breibandsdekning; det tar tid å få det på plass fordi det ikkje bare er spørsmål om penger.

De lyver til oss! Erger meg over dette!

Burde nesten vært noen straffereaksjoner når partiene bryter det de lover. Ser for meg tvangsforing av Erna (tilfeldig) som en av de straffene!

At det går an!

Selv om det ikke dukka opp i årets forslag til statsbudsjett, så tror jeg nok dette er noe som kommer til å komme relativt snart, er bortimot uunngåelig når alle tre regjeringspartiene er enige om det.

Bredbånds- og barnehagedekning er eksempler på to ting der det ikke holder å bare være enige om det, og der man MÅ ha et visst slingringsmonn.

La oss si at norge hadde klart å få til 100% dekning for alle husstander med skikkelig bredbånd. Så bestemmer jeg meg plutselig for å bygge et hus midt ute i ødemarka, evig langt fra alt. SELVSAGT vil det i utgangspunktet ikke være tilgjengelig feit nettlinje der fra dag 1, og om det i det hele tatt ville være meningsfylt å legge linje ut dit, for ikke å glemme spørsmålet om hvor kraftig linje jeg skulle ha "krav på"? holder det med telefonlinje og ADSL, eller må det være skikkelig feit fiber?

Barnehagedekning blir på samme måte - man er nødt til å godta noe slingringsmonn, hvis man ikke skal være nødt til å ha en enorm overskuddskapasitet overalt konstant. Si at en bydel i Oslo (f.ex.) har 100% barnehagedekning, men bare noen få plasser til overs. Så flytter det plutselig inn en drøss med barnefamilier, som trenger flere plasser enn det som er tilgjengelig. Disse plassene kan ikke trylles fram, og hvis man ikke skal bruke enormt mye mer ressursser enn det som er "nødvendig", så er man nødt til å ha et system der barnefamiliene melder fra litt på forhånd, at de f.ex. fra høsten ønsker seg barnehageplass. Da får barnehagene i området varsel litt på forhånd om hvor mange plasser de kommer til å trenge, og har tid til å skaffe nye ansatte/et.c.

Leste forresten noe interessant nå nettopp: «Statens Institutt for Forbruksforskning - SIFO - anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 7199 kroner i måneden for å leve på et rimelig forbruksnivå. Da er ikke boutgifter medregnet.»

Da er det jo merkelig at studenter kun får (delvis låne) 6800 kr i måneden, som også skal dekke boutgifter...

Ja jeg veit, det er helt på trynet. Jeg regner ikke med noe mer skole nå for min del, men håper virkelig det der blir økt ganske kraftig. Ihvertfall i Oslo, og sikkert de fleste andre litt større byene er det ikke mulig å klare seg bare på studielånet, man er nødt til å jobbe ved siden av, og da er det klart at det går utover skolen.