Jeg irriterer meg over utdanningssystemet (og enkelte arbeidsgivere). Jeg mener det vesentlige bør være hva man kan og hvor godt man kan de aktuelle tingene som er relevante for jobben. Innenfor IT er det jo mange som har lært ting ved selvstudium. Jeg skjønner ikke hvorfor dette skal være dårligere enn å ha tatt ett fag ved en høyskole. Jeg syns tvert imot det er mye bedre dersom man klarer å tilegne seg kunnskap på egenhånd. Problemet er at man ikke like lett får dokumentert kunnskapen sin, fordi man må ha tatt et fag på en høyskole for å få dokumentert kompetanse. Skulle ønske det var mulig å gå opp til eksamen uten å måtte gjennomføre X antall obligatoriske oppgaver om ting man kan fra før. Mange fag på høyskolen har også prosjektoppgaver etc som eksamen, og det gjør det enda mer arbeidskrevende å få dokumentert kompetansen.

Når man har tilegnet seg kunnskap på egenhånd (f.eks. programmering) kan man jo vise til tidligere prosjekter, slik man får en viss dokumentasjon av at man kan ting. Problemet er at enkelte arbeidsgivere krever at man har formell utdannelse og har oppnådd en eller annen grad. Er det ikke bedre at man heller kan ting som er viktig i den jobben man søker på. Det finnes mange som går flere år på høyskole (og består) uten å være bedre i programmering enn de som er ferdige på videregående og har brukt mye av fritiden på programmering. Mye av det man lærer på skolen er desverre helt ubrukelig i arbeidslivet.

Programmering, og mye annet, er noe man lærer på egenhånd, ikke ved å sitte å høre på forelesninger. Også på høyskoler lærer man det meste av programmeringen med selvstendig arbeid. Forskjellen er at man får mer hjelp av lærerne. Er det ikke bedre at man klarer å lære ting på egenhånd, det er jo det man i stor grad må gjøre i arbeidslivet.

Håper noen flere har noen meninger om dette

Vell, jeg kan forstå hvorfor mennesker med dokumentert kompetanse er og foretrekker for arbeidsgivere.

Om man er selvlert har man ingen bevis på hvor godt man faktisk kan stoffet.
Pluss at skolen gir en pekepinn på at man fungerer sammen med andre, hvordan man er og ha med og gjøre, hvor villig man er til og gjøre ting med engasjemang, selv om man vet man ikke trenger det i arbeidslivet, osv.

Prosjektoppgaver og lignende er jo et bra eksempel, om man er selvutdannet vet ikke arbeidsgiver hvor godt man jobber og kommer overens med andre.

En høyskoleutdannelse viser også at vedkommende innehar mange egenskaper ved siden av kunnskapen. som hardcore er inne på, hvordan vedkommende samarbeider med andre.

Også at vedkommende kanskje har tatt urelevante og\eller uinteressante fag, og det krever ofte mer.

Samtidig er det ofte mer en èn søker til en jobb, og det er mye enklere å sile ut søkere med papirer.

Men hvor bra _dokumentasjon_ er egentlig utdannelse?

Idag blir det jo i stor grad lagt opp til mappeevaluering og prosjektoppgaver til å evaluere studentene. Jeg vet at det er endel som delvis jukser og får mye hjelp av andre på disse oppgavene. Dessuten ser jeg ikke at det er den helt store forskjellen på at arbeidsgiver får vurdere kandidaten selv (ved å se en portefølje) enn at en sensor har vurdert arbeidet.

Skriftlige eksamener er bedre dokumentasjon, og det er dette jeg skulle ønske var åpent for hvem som helst. På en annen side er det ikke mye kunnskap som skal til for å karre til seg en ståkarakter på en høyskole.

I mange stillingsutlysninger står det at det verdsettes med riktig grad av utdanning, men at realkompetanse (og arbeidserfaring uten utdanning) kan kompensere dersom en kan bevise dette.

Problemet med å skolere seg selv er vel gjerne at man tilegner seg feil type informasjon. Dette må jo selvsagt ikke være tilfellet, men en arbeidsgiver som ønsker noen som har pedagogisk utdanning til en barnehagepedagogstilling vet at jobbsøker har fulgt et gitt pensum. En husmor kan like godt fortelle at hun har 20 års erfaring med egne og andre barn, mens hun i realiteten har banket ungene med trefjøl inkl. rustne firtomms-spiker for å få respekt.

Men ser man grunnleggende på saken er jeg meget enig. Det er lett å sluntre gjennom et studie uten å kunne en drit etter endt studie.

Dette utsagnet utfordrer jeg. Har du noengang studert på en høyskole eller universitet? Det kreves mye av studenter. Man må for det første inneha et akademisk språk og ha egenskaper til å utrykke seg konsist og korrekt. Jeg kan være enig i at første semestere, ofte ex-phil og ex-fac har en noe lavere terskel for å stå, men de som har studert i noen år, vet at det kreves faktisk ganske mye bare å stå på en eksamen.

Samtidig handler det ikke bare om å surfe seg gjenom studiet og få såvidt ståkarakterer.

Enig, men man trenger ikke kaste bort tid på en høyskole for å få dokumentert dette. Referanser fra tidligere arbeidsgivere (deltidsjobber, sommerjobber osv) kan være like bra.

Ja, men det er også bortkastet tid. Man kaster bort sin kompetanse og sine ferdigheter på tull og fjas. Hvorfor ikke heller bruke tiden til verdiskapning?

Enig. Og det er netopp derfor jeg skulle ønske man kunne gå opp til eksamener uten å måtte gjennomføre en haug med obligatoriske oppgaver.

Skulle også ønske eksamenene var mer yrkesrettet. På en eksamen i programmering burde man selvsagt sitte og programmere istedenfor å svare på oppgaver skriftlig.

Fet utfordring. Jeg har en bachelorgrad, altså treårig utdannelse ved høgskole. Jeg kjøpte ingen pensumbøker og leste til en eksamen. Eller to. Jeg føler dog at måten jeg har utdannet meg på er ved å gjøre praksisarbeid ála en som sitter hjemme og koder selv, så du kan kalle meg hjemmeskolert. Men så fikk jeg papirene i samme slengen.

Jeg studerer faktisk på et universitet. Jeg vet at det kreves mye av studenter, men dette gjelder først og fremst at man må gjøre en haug med obligatoriske oppgaver og andre formaliteter for å kunne gå opp til eksamen. Min erfaring er at det hverken kreves akademisk språk eller at det er særlig høyt krav for å stå på eksamener. Jeg vet at mange består programmering f.eks. nesten uten å kunne programmere. De får hjelp av lærerne til hver minste lille ting og kan ikke mer enn en 14 år gammel nerd. Karakterene gir desverre et dårlig bilde av hvor mye kompetanse man faktisk har.

Dette gjelder nok innenfor noen fag, men det er også mange lærere som er totalt inkompetente. Enkelte lærere lærer desverre bort utdaterte ting. Jeg antar at grunnen til dette er at de har lite praktisk erfaring med tingene de lærer bort. Den erfaringen de eventuelt har, er utdatert.

Hei

har ikke lest alt ovenfor, men ville nå foreslått nettskole.
har du relevant praksis inntil 5 år, eller er helt fersk (som meg :P ) så kan du ta f.eks elektro (som jeg gjør) eller ambulanse sjåfør, tømrer etc.

er nok av nettskoler der ute, www.nettskolen.com f.eks og en haug andre.


koster riktignok peng men får raskere kompetanse, da man (som selvstendig) tar i ett tak selv, og jo raskere du jobber \ mer kunnskap du har, jo raskere får du tatt eksamen.
jeg gikk selv vaktmesterskolen (ja, den finnes faktisk :P) og var normert til ett års studie. ble ferdig selv på 1\2 år, og da var det snakk om å sette av 1-2 timer en gang i uka.

- T

du må bare finne en måte å dokumentere på det, hvorfor la seg styre av papir? hvorfor la andre folk la seg styre av papir. der har du problemet, svaret må du finne selv.

Nivået på lærerne er ganske variabelt. Det er nok slik at enkelte lærere burde funnet seg noe annet å gjøre. Slik er det vel på de fleste skoler.

Riktig, og det er netopp derfor jeg skulle ønske man kunne ta eksamener i forskjellige fag uten å ha gjennomført X-antall oppgaver. Eksamenene burde også være mer praktiske, slik at de i større grad måler det man skal brukes til i arbeidslivet.

De obligatoriske oppgavene hjelper jo spesielt de med dårlige arbeidsvaner, og fører til at flere kommer gjennom. Disse oppgavene er derimot ganske kjedelige dersom man tar fag kun for å få dokumentert kompetansen.

Har litt flere tanker om dette med å kunne ta eksamen uten å ha gjennomført X antall obligatoriske oppgaver.
Dette vil sannsynligvis ikke noen høgskoler/universiteter godta, men hva om noen kunne foreta slik sertifisering utenfor utdanningssystemet, f.eks. de forskjellige brukergruppene for PHP, .NET, Java osv kunne gjennomført slike tester. Hadde ikke det vært noe?

Ikke for å ødelegge moroa i diskusjonen, men på de lærstedene jeg har kjennskap til (NHH UIB og NTNU), kan man melde seg opp som privatist i ganske mange fag. Man kan også få fritak fra obligatoriske øvinger om det kreves (noe jeg egentlig bare har sett i stor grad på ntnu) om man har en god grunn. Privatisteksamen koster gjerne fordi skolen tar en risiko siden de ikke vet om du er spesielt smart og det koster å eksaminere folk.

Hiver med et godt argument i samme slengen: Studietiden er det laffeste livet i verden (i alle fall om man har litt lett for det) og man møter mange mennesker som man drar nytte av senere i arbeidslivet.

Jeg har ikke noe imot studier, og studerer selv. Problemet er at jeg synes en del fag er ganske lite yrkesrettede. I tillegg er det ikke alle skoler som tilbyr akkurat de fagene man ønsker å dokumentere kompetanse i. Bra at det går an å ta noen fag som privatist, men jeg syns det bare er tull at man skal måtte betale for dette. Da slipper de tross alt å bruke ressurser på undervisning.
Noen ting er lettere å få dokumentert, f.eks. java. PHP derimot er ikke like lett. Noen skoler tilbyr faget, men da (etter som jeg har sett) med en hel del obligatoriske oppgaver. Et annet poeng er at eksamenene på høyskoler/undiversiteter ofte er skriftlig eksamen. Det hadde vel vært langt bedre hvis man hadde en mer yrkesrettet eksamen, der man faktisk satt foran en datamaskin og programmerte? En slik eksamen vil vært et svært bra mål på hvor mye kompetanse man har i et fag.

Nå kan jeg ikke svare på de temaene som kommer opp her som er relevant til utdanning. Det jeg derimot kan gjøre, er å vise dere et perspektiv fra en som ikke har utdanning som er relevant til yrket jeg har havnet i; nemlig systemutvikling og utvikling/design av arkitekturløsninger.

Som kanskje flere av dere vet, har jeg ingen utdannelse fra universitet eller høgskole. Når sant skal sies besitter jeg heller ikke vanlig studiekompetanse. Det som derimot kan være interessant her, er at jeg på tross av mangelfull dokumentert kompetanse har klart meg bra i denne arbeidssektoren.

For 3 år siden startet jeg i min stilling som systemutvikler. Min arbeidsoppgave var å lage et verktøy for presentasjon og behandling av salgsdata. Et prosjekt som i sin tid var en passelig liten oppgave, men etter en del nye kravspec og nye innfallsvinkler har endt opp i et system som er veldig mye mer omfattende (tegning av grafer i sanntid, varslings- og rapporteringssystem, ansattedatabase, statistikk og grafisk presentasjon av dette grafisk med XNA). I tillegg til dette har jeg designet et nytt serverrom (inkluderer rundt20 servere) for bedriften, og skapt redundante løsninger. Jeg har alltid hatt et veldig kjært forhold til å tilegne meg kunnskap, og jeg vil si at jeg personlig sitter med et veldig bredt spekter av kvalifikasjoner. Fra å lage applikasjoner som gjør dagligdagse oppgaver lettere for sluttbruker, til å sette opp hardware- og softwareløsninger i form av HP-servere og Cisco-switcher og utrette og vedlikeholde databasecluster som også ble en del av den nye løsningen. Prinsippet mitt har alltid vært å holde meg unna særskilt spisskompetanse, selv om jeg er veldig glad i utvikling og programmering.

Jobben jeg fikk, fikk jeg fordi jeg overtalte et par av de ansatte (som er venner/bekjente) i firmaet til å legge inn noen gode ord for meg. Dette er generelt sett den måten jeg har skaffet meg jobber så lenge jeg har vært yrketsaktiv, såfremt ikke tilbudet har kommet direkte fra en arbeidsgiver. Det har også vært viktig for min del å kjapt kunne skape meg et kontaktnettverk av likesinnede som vet hvilke kvalifikasjoner jeg besitter. Dette har jeg klart å gjøre ved å dra i møter, presentere mine egne synspunkt, og komme med alternative og billigere løsninger enn det som har blitt skissert opp. Samtidig ved å vise en heller overveldende interesse i løsninger. Min arbeidsgiver har igjennom den tida jeg har jobbet der, tilbudt tjenester for firma som Statoil, Telenor, Storebrand, Canon, og en rekke andre aktører.

Viser seg at etterhvert når man først har fått seg en fot innenfor døra i et slikt miljø, skaper man seg ofte et greit nettverk med andre aktører eller kollegaer. Har i tillegg selvfølgelig en del venner og bekjente som i mer eller mindre grad er kjent med hva jeg gjør. Av dette så har jeg iløpet av de 3 årene jeg har jobbet som systemutvikler en del jobbtilbud. Dette, igjen, på tross av min mangelfulle dokumenterte kompetanse.

Nå skal jeg selvfølgelig ikke komme her og påstå at arbeidslivet for min del har vært en dans på roser. Har vært på randen til å møte veggen, og det er ingen hyggelig opplevelse. Det jeg ser at jeg gjerne skulle hatt, er en utdannelse innen temaet jeg faktisk holder på med. Ikke nødvendigvis programmering i seg selv, for i det departementet vil jeg si at jeg kvalifiserer mer enn godt nok, da mine kollegaer er utdannede ingeniører med en del fartstid i sine respektive felt. Det er altså den andre delen IT-teknisk jeg mangler/har manglet; formell planlegging og design av kvalitetsprogramvare og kode.

Har gått i mange feller som har gjort at jeg har måtte ha lært meg å lede og utforme prosjekt på en veldig tungvindt måte; uten noen veiledere eller lærere. En strevsom prosess når man ikke har fått denne med teskje på skolebenken, som inkluderer å kunne utforme intuitive grensesnitt samtidig som den underliggende koden skal fungere kvalitets- og "performance"-messig optimalt. Systemene jeg utvikler går rett i produksjon, så det kan bli meget kritisk dersom noe tryner totalt. Dette er altså både server- og klientapplikasjoner.

Alt i alt vil jeg si at det er en svært god idé å få seg en skikkelig utdannelse dersom det er IT-sektoren du peiler deg inn på, men vil også opplyse om at dette absolutt ikke er et 100% fastsatt krav.

Utdannelsen er et veldig nyttig verktøy som hjelper deg i formelle omgivelser som prosjektplanlegging og gjennomføring. Jobbintervju kan man alltids få seg igjennom nettverk, har du landet deg et intervju, er godt forberedt og viser innsikt, så er det ikke så altfor vanskelig å skaffe seg en jobb.