I Morgenbladet denne fredagen skrev en viss avtroppet formann i FrP en kommentar til debatten om subsidier av kulturtilbud i Norge. Det er ingen nyhet at FrP-politikere er motstandere av kultursubsidier, eller at venstresiden støtter dem, men jeg syns ofte begge siders argumenter kan bli for ensidige og unyanserte til at noen av dem blir spesielt givende. I kommentaren sin i MB, derimot, kom Hagen med et par interessante poeng.
"Unge mennesker betaler i dag opp mot tusen kroner for å stå som sild i tønne sammen med tusener av andre på konserter på Valle Hovin og ulike festivaler," skriver Hagen og påpeker at arrangørene her må dekke alt, uten støtte, og betale skatt av eventuelt overskudt. "Men når andre mennesker besøker operaen eller et teater, forventer de at de som ikke går i operaen eller teateret skal bidra til å betale kostnadene - som utgjør over tusen kroner per billett for operaens vedkommende".
Selv har jeg hatt mange gode opplevelser på teater, som jeg sannsynligvis aldri hadde hatt dersom resten av landet ikke betalte litt av min billett. Allikevel: Mange av dem som har vært med på å betale min billett benytter seg ikke av teatertilbudet de må betale for. Ikke alle bryr seg om å gå på teater, ikke alle har mulighet til å gå på teater når det måtte passe dem, men betaler de skatt, må de betale allikevel.
Hva ville så skje dersom vi overlot opera og teater til markedet? Er det "finkulturelle" (for et idiotisk ord) kulturtilbudet så viktig for Norge at vi bør fortsette å opprettholde det med skattebetalernes penger? Dersom Fremskrittspartiet får det som de vil, kommer sannsynligvis teater-Norge som vi kjenner det til å dø. Rekk opp hånda alle som ville brydd seg.
"Unge mennesker betaler i dag opp mot tusen kroner for å stå som sild i tønne sammen med tusener av andre på konserter på Valle Hovin og ulike festivaler," skriver Hagen og påpeker at arrangørene her må dekke alt, uten støtte, og betale skatt av eventuelt overskudt. "Men når andre mennesker besøker operaen eller et teater, forventer de at de som ikke går i operaen eller teateret skal bidra til å betale kostnadene - som utgjør over tusen kroner per billett for operaens vedkommende".
Selv har jeg hatt mange gode opplevelser på teater, som jeg sannsynligvis aldri hadde hatt dersom resten av landet ikke betalte litt av min billett. Allikevel: Mange av dem som har vært med på å betale min billett benytter seg ikke av teatertilbudet de må betale for. Ikke alle bryr seg om å gå på teater, ikke alle har mulighet til å gå på teater når det måtte passe dem, men betaler de skatt, må de betale allikevel.
Hva ville så skje dersom vi overlot opera og teater til markedet? Er det "finkulturelle" (for et idiotisk ord) kulturtilbudet så viktig for Norge at vi bør fortsette å opprettholde det med skattebetalernes penger? Dersom Fremskrittspartiet får det som de vil, kommer sannsynligvis teater-Norge som vi kjenner det til å dø. Rekk opp hånda alle som ville brydd seg.