Så jeg flytta hjemmefra (På tide) Min mor kjenner ei dame som var så hyggelig osv og leiligheten var billig. De ønsket en som er stille og ikke bråker hele dagene. Helt greit, høres ut som en bra deal. Der er ting som leiligheten mangler, men jeg tenkte at jeg skulle klare meg uten. En mnd gikk, så startet helvete. Døttrene har startet å dumpe ungene her mer eller mindre hver eneste dag. Lydisolasjon er mer eller mindre ikke eksisterende, og jeg hører konstante elefantsteg fra 1-3 barn hele dagen når de er her. Inkludert når bestefaren hiver dem på skuldra og springer over gulvet. Ikke nok med det, du har også trampinga og hylinga. Utrolig artig når de kommer i huseiernes seksjon i kjelleren å starter å hyle å flire. Nesten som de står ved siden av meg. Har når levd en miserabel eksistens i snart 3 mnder. Jeg forstår unger er unger, men så er jo ikke dette huseiernes unger heller. Når noen spør deg om du er stille for de er lei av stille leietakere så forventer du for helvete at de er stille selv.

Har hatt lite lyst å gå opp å prate siden de er kjenninger av mor mi og har ikke lyst å skape noen potensielle konflikter, men jeg er lut lei og ser ikke noe alternativ. Jeg skjønner at de ikke vet hvor lytt det er siden jeg ikke har klaget, men jeg kan ikke fatte at de ikke forstår det selv når voksne står å tramper med ungene. Er også redd for å bli avvist, noe som ikke ville vært utypisk.

Off, kinkig situasjon du er i!
Men ta og gå opp, å snakk rolig og respektfullt til de, så vil de nok forstå.
Forklar deg slik som du har gjort her, men på en forståelsesfull og respektfull måte, så ordner det seg for snille gutter(og jenter).
Om du ikke vil, så kan du jo be moren din snakke med henne? men mener dette gir dårligere inntrykk en at du selv kan snakke rolig og fint med dem!

-Yardz

er jo bare å sette på deg ett headsett med musikk og slappe av.. desverre må du tåle å høre at det bor mennesker rundt deg. og det pleier å være dem over 80år som klager på lyder

Ja, kommer ikke til å la mor min gjøre dette for meg. Er bare at jeg ikke har lyst å potensielt surne forholdet hun har med dem. Om det hadde vært saken hadde de ikke vært særlig gode venner uansett. Men ja, de trenger litt tilsnakk, for jeg mener at bråket er mer enn likegyldighet enn uvitenhet. For de spøkte litt da vi skrev kontrakten om at jeg sikkert hører litt nå og da, og det var sant. Men da var det på et nivå jeg klarer å håndtere. Unger hver dag hele dagen er jeg dårlig på.

Jeg tror ikke helt du forstår dette.

Har selv vert utsatt for å bo i en kjellerleilighet med dårlig lydisolasjon og støy fra oven. Man hører alt av tramp, stoler som blir dratt over gulvet, lekebiler som ruller over parketten osv. Dette var for min del på en flere måneders utenbysjobb hvor firmaet leigde en leilighet som vi bodde i under byggeperioden. Når man kommer hjem fra en lang dag på jobb er det ingenting som er mer irriterende enn alt den støyen fra dem som bor over, og etterhvert går det under huden på deg og man irriterer seg mer og mer helt til en er sprekkeklar. Tror nok det kan være lurt å vurdere å si fra/flytte før en kommer til stadiet der en er sprekkeklar da samtalen med huseier fort kan bli ubehagelig om en venter for lenge

så ta opp lyden av støynivået og legg ut her.., evnt kan du måle støynivået og så fortelle huseieren at det er fryktelig lytt der evnt foreslå lydisolerende tiltak hvis du har tenkt å bo der lenge..

Takk, det var bedre. Men jeg tror i første omgang at en liten samtale er nok. Ville sikkert sett litt fiendtlig ut å gjøre det i første omgang,

Har vært ute for akkurat det samme, og jeg klagde hver gang det var (mye) bråk. Til slutt ble det litt bedre. Mulig jeg ble oppfatta som en kjiping, men når man betaler nesten 10tusen i mnd for å bo der, aksepterer ikke jeg slikt. De får bøttevis med penger hver mnd skattefritt, da må de også ofre noe.

Kanskje noe lignende som dette hadde hjelpt? Er ikkje sikker på kor masse den kan justeres

Har hatt samme problemet, bor i rekkehus, der vi begge deler de samme bærebjelkene, 2 gamle som bor sidna meg, men det blir dumpa unger der på samme vis som med TS.

Det rister i skapene mine så glassene klirrer, tv skjerm og pc skjerm rister så jeg nesten tror jeg får epileptisk anfall. Kombiner dette med hyl og skrik ifra 0800 i helgene og du får en nydelig kombo.

Til slutt så tok jeg bare ett par flying roundhouse kicks i veggen tilbake vær gang det ble for mye, og da roet det seg ned, helt til evt lørdags sukkeret kom på banen og refuela hele saken til det abnormale igjen.

Du ser ting fra din side, og de ser ting fra sin. De lever antageligvis i fullstendig uvitenhet av at du bor i bråk som plager deg.

Du må bare be om en liten samtale og prate litt normalt om det. Be pent om at de kanskje kunne ta det bare -litt- roligere, for det er litt mye bråk Du trenger ikke å gå hardt til verks. Hvis folk vil høre, så hører dem.

Hvis de ikke hadde roet seg, ville jeg nok satt på noe skikkelig hard rock og tatt meg en flaske whisky i ny og ne, for å vise dem hvor skapet skal stå. Så får det bli som det bli.

Jeg har et tips: Snakk med din mor først, så hun vet om det og kan si noe om hva hun synes. Uansett må du snakke med utleier for å få bukt med problemet.. fortsår at det er kjipt, men er jo ingen vei utenom egentlig.

Du er stort sett helt latterlig du, selvsagt er det slitsomt å ha en barnehage over seg hver bidige dag. Prøv å sette deg inn i noen andres situasjon en gang i blandt. Det er bare bra for deg.

Jeg syns litt synd på deg, TS. Jeg har alltid ment at barn for være barn, og man får tåle støy. Men, når det er slitsomt og man ikke har noe annet sted å oppholde seg, så er det IKKE lett å slappe av. Og det er vanskelig å surne til sosiale relasjoner pga det, i hvert fall mellom folk som egentlig er utenforstående.

Ingen muligheter for å finne et annet sted å bo, heller? Jeg hadde i din situasjon smilt og sagt noe om at det er livlige barn ved neste tilfeldige møte. Og håpet på et oppfølgningspørsmål, eventuelt byttet ut ordet "livlige" med noe litt mer treffende for hver gang jeg møtte vedkommende.

Snakk med dem rolig om saken si at de kansje kan roe seg litt hvist har du to valg. Enten kjør samme lista tilbake sett på noe metal musikk om kvelden. Eller kjøp deg et hørselvern du kan også få radio og Bluetooth

Jeg har vært i en lignende situasjon. Jeg er veldig tålmodig, og er litt redd for å si ifra, så det pågikk ganske lenge. Tilslutt så "klikka" det for meg og alt oppbygget frustrasjon kom på en gang... Ikke særlig lurt.

Så det beste er å si fra, og evt ikke vente på at det renner over for deg. Sånn som meg

This.

Det er veldig få som vet hvordan støyet dems høres ut for andre naboer, med mindre de har en bråkete nabo selv. Regner med at du er av den rolige typen som da altså er behagelig å bo ved siden av.

Det er dog et vanskelig dilemma siden "barn er barn". Kjipt.

Som nevnt flere ganger over er det utrolig viktig å ta tak i saken. Ellers klikker man fullstendig til slutt. Det skjedde meg og.