Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  10 1204
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.6473000
Stortinget skal snart behandle kriminalomsorgsmeldingen.

Den forslår mer åpen soning og bedre rehabilitering av alle straffedømte. MEN ofrene - eller de etterlatte- har ikke fått noen rettigheter.

Foreldrene til 16 år gamle Ingrid-Elisabeth, som ble skutt og drept på Hommersåk i Sandnes for tre år siden, har engasjert seg sterkt i saken.
Vis hele sitatet...
Eg reagerer litt på det der. For det er vel slik at dei innsette faktisk har rettigheiter i Noreg, og at straff i hovedsak blir idømt utifrå to hensyn: verne samfunnet, og rehabilitere den domfelte, tilbake til samfunnet. I tillegg er det meint som ei straff.

Så kvifor skal vi gi pårørande rett til å bestemme? Eg meiner vi ikkje skal det. Hevnmotivet, som dei pårørande gjerne har, vart fjerna frå norsk rettspraksis for rimelig lang tid sidan. Så kvifor skal då pårørande få innverknad på permisjon? Sjølvsagt kan det vere vondt for dei å treffe gjerningsmannen, men dei må jo vere budde på det? Vi har ikkje tradisjon for svært lange fengselsstraffer i Noreg...

Å inndra eller endre permisjonen til den innsette, etter ynskje frå pårørande, finn eg difor som eit rimelig horribelt brot på norsk rettstradisjon, som skal vareta samfunnet sine interesser, og ikkje berre fornærma/pårørande sine interesser.

Og uansett - ein dag er jo gjerningsmannen ein fri person, tilbake i samfunnet, på linje med dei som ikkje er dømde... Har ein sona straffa si er ein vel ferdig med det brotsverket?
Sier jo seg selv at folk som nettopp har mistet noen nære, ikke tenker helt rasjonelt, spesielt når det er drepte barn i bildet. På en annen side, så trenger du ikke å få datteren din skutt for å stille spørsmålstegn til relativt milde straffer for brutale lovbrudd. Jeg synes også at gjerningsmannen kan bli skjermet fra å bo rett i nabolaget til pårørende.. Her må man jo bare bruke ren fornuft. Husk at fengselstraffen tar slutt, men sorgen forsvinner aldri.
Selv mener jeg at i grove forbrytelser (som overlagt drap osv) så burde det være rom for å stadfeste i dommen at gjerningspersonen ikke kan besøke eller bosette seg i områder i umiddelbar nærhet av de pårørende. Det strider litt mot mine meninger om "ferdig med straffen så er man ferdig med straffen, og igjen en fri mann med alle rettigheter", men jeg vet jeg ville satt pris på det om jeg selv var pårørende i en slik situasjon.
Jeg mener at "straff" bør være:
1. Verne samfunnet
2. Rehabilitering
3. Avskrekkende for andre

De amerikanske tendensene der straffen skal være ofrene/ de etterlattes vendetta, er ikke noe vi bør strekke oss. Nå mener jeg også at "onde handlinger" som regel er symptomer, og jeg legger lite ære til "fri vilje". Dette betyr at de kriminelle er produkter av miljøet sitt, og at det er "vårt" ansvar å rette opp i dette (rehabilitering). Dessverre er det personer som blir såpass ødelagt av miljøet sitt at de blir en fare for det, og disse må holdes borte til de er trygge å slippes tilbake. Jeg har dessverre ikke veldig mye data på kriminelle og deres motiver, men det lille jeg vet peker veldig mot at miljø er veldig påvirkende. Dette glir litt ut, men det viser sånn ca. hva jeg mener, uten at jeg klarer å begrunne det så fantastisk godt nå. Poenget er at ofrenes hevntanker passer bedre i terapitimer enn i et rettsystem og at det ikke vil hjelpe noen.
Det handler vel mer om å verne de pårørende.
Eks. trikkedrapet der en psykisk syk somalier stakk ned og drepte en og skadet flere alvorlig med kniv.
Ikke lenge etterpå så ble han sett på åpen gate av ett av ofrene. Han var da ute på permisjon.
Skal ofre/pårørende gå rundt å være konstant redde?

Jeg mener iallefall at alle ofre og pårørende skal ha rett til å vite om en skyldig er ute på permisjon.
Da kan de i det minste ta sine forhåndsregler. Men jeg mener allikevel at det ikke er de pårørende som skal bestemme om noen skal få permisjon. Dette er noe som kriminalomsorgen og psykiatrien skal håndtere sammen.

Å holde noen innesperret på isolasjon i årevis vil bare gjøre personene sykere.
Det vil alltid være noen enkelttilfeller der personer er så syke at de aldri bør slippes ut men holdes i forvaring.
Største problemet i dag er nok at psykiatrien i fengsler svikter, og leger og psykologers anbefalinger ikke blir tatt hensyn til. Selv direktøren på Ila landsfengsel sier at det er mange innsatte som aldri skulle sitti på G.
Men når man ikke har noe apparat til å hjelpe de innsatte blir det til at de sitter isolert i årevis og blir helt fucka i hue.

Min mening er iallefall at pårørende IKKE skal kunne bestemme om en fengslet skal få permisjon. Men de bør få en lov som gir dem retten til å vite når personen evt. får permisjon.
Ser problemet med at folk utenfor kan ha hevntanker og vil hevne seg om de vet at personen skal ut på permisjon.
Hva ville f.eks skjedd om familien til Jeddi fikk vite at Millehaugen fikk permisjon om en uke?

Vanskelig problemstilling egentlig.

Tror det riktige er at man må gjøre vurderinger i hvert eneste enkelttilfelle.
Sist endret av Daskeladden; 10. februar 2009 kl. 00:33. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Daskeladden Vis innlegg
Min mening er iallefall at pårørende IKKE skal kunne bestemme om en fengslet skal få permisjon. Men de bør få en lov som gir dem retten til å vite når personen evt. får permisjon.
Ser problemet med at folk utenfor kan ha hevntanker og vil hevne seg om de vet at personen skal ut på permisjon.
Hva ville f.eks skjedd om familien til Jeddi fikk vite at Millehaugen fikk permisjon om en uke?

Vanskelig problemstilling egentlig.

Tror det riktige er at man må gjøre vurderinger i hvert eneste enkelttilfelle.
Vis hele sitatet...
Pårørende blir allerede varslet dersom gjerningsmannen gis permisjon (dersom de ønsker det). Millehaugen kan ikke få permisjon før han er dømt (i denne saken) og eksempelet blir helt tåpelig. Derimot er det interessant å stille spørsmålet om de etterlatte etter baneheia drapene kan kreve at gjerningsmannen ikke får permisjon. Informert blir de, men det er ikke det denne saken handler om.

Forøvrig er Slashdots innlegg det beste jeg har lest på FF på veldig lenge. Kudos.
Sitat av Cikey Vis innlegg
Pårørende blir allerede varslet dersom gjerningsmannen gis permisjon (dersom de ønsker det). Millehaugen kan ikke få permisjon før han er dømt (i denne saken) og eksempelet blir helt tåpelig. Derimot er det interessant å stille spørsmålet om de etterlatte etter baneheia drapene kan kreve at gjerningsmannen ikke får permisjon. Informert blir de, men det er ikke det denne saken handler om.

Forøvrig er Slashdots innlegg det beste jeg har lest på FF på veldig lenge. Kudos.
Vis hele sitatet...
Enig i at Millehaugen eksempelet ble dårlig. Men du forsto sikkert hva jeg mente uansett. Å kverulere er sikkert gøy hehe

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/09/07/511351.html

Tror det meste er diskutert der

En ting er at man kan få vite at en dømt får permisjon, men dette varselet blir sendt pr brev og som i tilfelle over så kan personen allerede være ute på perm før du får brevet. Kan hende man også er på ferie eller hva som helst og dermed ikke får sjekket posten sin. Burde kanskje vært et krav om 3-4 ukers forhåndvarsling? Eller...? Vet jammen ikke jeg hehe
Sist endret av Daskeladden; 10. februar 2009 kl. 01:34. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg tror ikke folk flest er så gjennomført fornuftstyrte at det ikke ligger litt god gammeldags hevn i denne "straffen" også. Når de sier at det "strider mot folks rettsoppfatning" at gruppevoldtekter dømmes så mildt, tror jeg folk flest tenker tenker like mye at de jævla svina fortjener å kjipe'n innafor i mange flere år, som at lengre straffer vil virke mer avskrekkende for andre som kunne tenke seg å finne på noe sånt, eller at de sikkert trenger flere år på å lage folk av dem.
Sist endret av xtapolapocetl; 10. februar 2009 kl. 02:47.
Jeg mener ingen straff kan endre det at en person har drept en annen.
Blir som å sette en pris på selve livet.
Noen ting man gjør kan aldri endres.Mener derfor at personer som har begått visse handlinger må akseptere en viss smerte som aldri kan veie opp for pårørendes smerte.F.eks akseptere betingelser.
Er det ikke bedre at vi klarer å "reparere" vedkommende så han ikke gjør slike ting mer, enn at vi prøver å ødelegge han så godt vi kan?

Det er ikke snakk om å måle verdier opp mot andre verdier her, det er snakk om å finne den løsningen som er til alles beste. Har man plettfri rulleblad og begår et nokså sinnssykt drap, så vil jeg tro at det er psykiske eller sosiale forhold som har skylda, noe vi absolutt kan gjøre noe med.. Men vi skal heller ikke glemme de som har sunket skikkelig godt ned i myra av den grunn, det er aldri for seint å legge om livet.

Det er ikke mange år siden selvmordsforsøk var like vanlig som frokost i norske fengsel (Ja satt det litt på spissen der) Men la oss heler fortsette fremover isteden for å gjøre en hel omvending å gå tilbake til å sørge for at de straffede får det så jævlig som mulig. Ingen som tjener på det, ingen som blir friske, ingen som blir vekt opp av døden og det blir bare større kostnader for staten.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Trådstarter Donor
Dei fleste som drep gjer det jo i affekt, og ikkje ut frå at dei er medlemmer av eit kriminelt miljø. Iallefall denne typen drap det her er snakk om. Så i kva grad det blir snakk om å fjerne gjerningspersonen frå eit uheldig miljø er eg sterkt i tvil om. Det går an å argumentere for å fjerne gjerningspersonen frå området, men det blir då i mine auge feil å argumentere ut frå gjerningspersonen sitt beste og å fjerne ein person frå eit uheldig miljø. Då får ein kalle ein spade for ein spade og sei at ein fjernar personen frå området, som ein del av straffa, for å verne dei pårørande.

Eg trur ikkje på det i denne typen saker, fordi dei aller aller fleste drap i Noreg, og spesielt denne typen, er begått i ein augneblink affekt, der tilbakefallssjansen er liten, og gjerningspersonen også er offer. I ein slik situasjon trur eg på at sjansane for å føre gjerningspersonen fullstendig tilbake til samfunnet er svært gode. Då bør vi prøve det. Ved å flytte på ein person riv ein laus røtene vedkommande har, og det trur eg kan føre vedkommande inn i eit uheldig miljø, spesielt kombinert med endt soning...