Sitat av http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.6473000
Stortinget skal snart behandle kriminalomsorgsmeldingen.
Den forslår mer åpen soning og bedre rehabilitering av alle straffedømte. MEN ofrene - eller de etterlatte- har ikke fått noen rettigheter.
Foreldrene til 16 år gamle Ingrid-Elisabeth, som ble skutt og drept på Hommersåk i Sandnes for tre år siden, har engasjert seg sterkt i saken.
Den forslår mer åpen soning og bedre rehabilitering av alle straffedømte. MEN ofrene - eller de etterlatte- har ikke fått noen rettigheter.
Foreldrene til 16 år gamle Ingrid-Elisabeth, som ble skutt og drept på Hommersåk i Sandnes for tre år siden, har engasjert seg sterkt i saken.
Vis hele sitatet...
Så kvifor skal vi gi pårørande rett til å bestemme? Eg meiner vi ikkje skal det. Hevnmotivet, som dei pårørande gjerne har, vart fjerna frå norsk rettspraksis for rimelig lang tid sidan. Så kvifor skal då pårørande få innverknad på permisjon? Sjølvsagt kan det vere vondt for dei å treffe gjerningsmannen, men dei må jo vere budde på det? Vi har ikkje tradisjon for svært lange fengselsstraffer i Noreg...
Å inndra eller endre permisjonen til den innsette, etter ynskje frå pårørande, finn eg difor som eit rimelig horribelt brot på norsk rettstradisjon, som skal vareta samfunnet sine interesser, og ikkje berre fornærma/pårørande sine interesser.
Og uansett - ein dag er jo gjerningsmannen ein fri person, tilbake i samfunnet, på linje med dei som ikkje er dømde... Har ein sona straffa si er ein vel ferdig med det brotsverket?