Vi lever i en verden der alt skal være perfekt. Alle vil se ut som glamourmodeller, jenter bruker mer penger på sminke nå enn noen gang, helsestudioene tjener mer nå enn noen gang før. Vi tjener også mer penger nå enn før, i nesten alle hjem kan du finne flatskjermTVer og trampoliner, som et tegn på velstanden vår. (Jeg veit at dette ikke er spesielt dyrt, men klassisk at alle har det) Det er ofte vi leser i avisa om nye slankestoff, "barbiestoffet", mennesker som gjøre drastiske ting med seg selv for å se bra ut, og bruker masse penger på dette, og dette er vel et produkt av vår velstand?

For 50-40 år siden, så kjørte folk uten hjelm på veien, folk fiksa på mopedene sine uten konsekvenser (faren min fortalte at han bytta ut bakbremsen med clutch slik at han bare hadde forbrems. Hadde du gjort det i dag ville du fått en klekkelig bot.) Folk var etter min oppfatning mye mer "Robuste". Det var ikke så farlig med hår på tissen, mens i dag tar vi bort alt. Før så var alle mer folkelige, det var ikke denne "rimifiseringen" som jeg liker å kalle det (at lokalsjapper ofte blir kjøpt opp av større kjeder), det var heller små koselige lokalsjapper der de fleste kjente hverandre. Jeg veit ikke om dere kjenner dere igjen på dette området, eller om det bare er meg som skriver opp de dypeste tankene som de fleste ikke forstår, men jeg savner det folkelige.

Også et eksempel fra når jeg var liten. La oss si at fotballspilleren "Eirik" er nåtiden, mens "Sindre" er fortiden (60-70-tallet). De spiller fotball, plutselig blir Sindre taklet. Han faller framover, skrubber opp beinet, og han blør. Han tar tak i trøya si, tørker av alt blodet på den, reiser seg, småhalter litt, og fortsetter å spille. Etter en halvtime seinere tryner Eirik, som har tannbeskyttere, han faller om, og ligger der, gråtende. Faren løper raskt ut på banen med 2 isposer og førstehjelpsskrin. Faren spør om det går bra, tar på pyrisept og et alt for stort plaster. Eirik sitter resten av kampen og ser på, snakker lite og sutrer. Dette er forøvrig en sann historie. Dette er slik jeg oppfatter Norge for tiden. Man tålte litt mer, sutra ikke så jævlig, gjorde mer husarbeid hjemme, var mer rampete, og alt var litt mer folkelig før, har jeg fått inntrykk av fra forskjellige filmer fra denne tiden. (The deer hunter og En kärlekshistora som forøvrig er to ekstremt gode filmer.). Jeg foreslår at dere ser begge filmene. I The deer hunter rølper de rundt i halve filmen. Fester, gifter seg, og rølper rundt, men for å skjønne fullt ut hva jeg mener foreslår jeg at dere ser sistnevnte film, for den er ekstremt vakker, og illustrer godt hvordan det var før i tiden.

Nå lever vi i et samfunn som er ganske strengt. Og en liten disclaimer, jeg sier ikke at det er dumt på noe vis, men jeg vil reflektere litt rundt tema. Det er ulovlig å ha neonlys under bilene sine, fler og fler flytter inn til byene, og distriktsnorge og det lokale i Norge dør sakte ut, alkohol er dyrt, samt tobakk, og det er generelt sett mye strengere og mer "stort" enn det det var før. Er dette et eksempel på hva velstanden har gjort med Norge, eller hva er det?

Og nok en gang, jeg syns det er bra vi er såpass strenge. Det er bra alkoholen og tobakken er dyr, og jeg er glad vi har visse regler, men mangler litt det folkelige. Deres meninger?

Jeg synes det er en fornøyelse å høre folk som klager over at tobakken og alkoholen deres er så dyr. Ett ord; idiotisk.

Ja, jeg syns det er idiotisk med folk som ikke leser hele posten jeg.

Et ord: Enig! Folk er blitt pyser og står ikke opp for seg slik som før

Jeg er enig med deg. Også tenker jeg på Beatles, boka altså. Første jeg tenkte da jeg hadde lest ferdig. Sjøl om jeg ikke har opplevd så mye av det, "savner" jeg likevel de små kolonialene, tobakksjappene, arbeidsforholda (faktisk), samholdet i samfunnet, hvordan folk møttes etter jobb og denslags. Rampestreker, ris på rompa, hvordan politiet og staten ikke blei blanda inn i alt mulig, hvordan folk faktisk evna å ordne opp sjøl. En kunne loffe rundt på måfå og klare seg. Uten å framstille det som idyllisk i gamledager naturligvis, var mye jævlig uten velferdsstat og store klasseforskjeller.
Jeg tror at grunnen til at det er blitt som det er blitt, er kapitalismen. Spiser opp alt som spises kan, privatiserer, kommersialiserer, globaliserer. Vi er blitt rikere, og gått fra ålreit sjølforsyning+ litt luksus til jern, metall og penger. Penger betyr ALT for mye. På den positive sida er nFF og internett generelt - uten den enorme oppsvingen hadde vi ikke hatt datamaskiner i alle rom og fri tilgang på informasjon.

Jeg er enig i at folk har blitt mer pysete. Jeg satt og hørte på radion her om dagen om hvor du skulle dra hvis du ville være trendy og få status. WTF, er vi så opptatte av status og trend at vi drar et sted på ferie utelukkende på bakgrunn av det?

På den andre siden så har vi et samfunn som er mye mer åpent for og diskutere ting som homofili, depresjoner, sex, incest og jeg tror det fører med seg mye bra.

Jeg er iallefall veldig glad jeg er oppvokst i to land, og både på byen og midt ute på landet.
Det kan gi deg et litt annet perspektiv på ting, litt andre moraler og verdier i livet.

Jeg er forsåvidt enig i dette, MEN:

Det er jo ikke vår feil? Vi har jo blitt oppdratt til å være sånn. Back in the day var jo det helt normalt å sitte 5 stk på en Vespa. Det var ingen som snudde seg etter en som gikk med samme buksen helt til den ble pulverisert. Nå er vi oppdratt til å måtte dusje hver dag, og vi blir fortalt at hvis mopeden går fortere enn 45 så kommer du til å dø.

Miljøet har enorm innvirkning på oss, og jeg vil skylde på de eldre generasjoner. Det er de som har "bestemt" at det skal være slik. Det er de som har formet oss til å bli det vi er i dag. Og hvorfor det? De var jo en del av denne "bajas-kulturen". Kanskje de så at det var en mulighet for at den yngre garde kunne ha det bedre enn hva de hadde hatt? Og for å være ærlig så tror jeg de lyktes rimelig greit.

Man må jo for guds skyld være forsiktig, og passe på.
Passe på at man ikke råker ut for terrorister. Passe seg for pedofile. Passe seg for innvandrergjenger. Passe på at poden ikke røyker hasj. Passe på at man ikke får kreft av poteter, fisk og kaffegrut. Passe seg for spisse steiner i barnehager. Passe seg for psykiske lidelser. Passe seg for at rakfisken ikke utløser DØDSALARM.

Det var mye bedre under krigen.

Et annet godt eksempel. Min pappa, som er naturgal, og elsker barn (ikke misforstå) reiser mye rundt og holder foredrag for foreldre i barnehager og skoler. Han snakker om at barna må mer ut i naturen og drive mer med friluftsliv.

Han starter ofte foredraget med å si at man skal gi barn kniv når de er 6, og øks når de er åtte, om ikke mindre. 90% av alle foreldre gisper og kommer med kommentarer. Deretter spør han forsamlingen, "hvor mange av dere var i speidern?" og alle de som rakk opp handa rekker nok en gang opp handa. "Hadde ikke dere øks og kniv da?" De fleste ser på hverandre, og det pleier å være en frustert mamma som kommer med utsagnet "men det var annerledes, det var før!" pleier de å si.
"Hva så?" sier fattern da. Ja, hva så? Foreldre er redde for at barn skal falle å få skrubbsår i barnehagen. Men faen da? Barn må jo få oppleve hvordan det er å leve og hvordan det er å slå seg? Det er vel en del av barndommen? Og han får de fleste til å sitte å tenke seg litt om etter foredraget sitt, for han har jo rett? Eller?

Jeg er enig med far din - til en viss grad. Før i tida, da han var ung (med mindre du har en svært ung far) var det ikke så lett å påvirke ungene med videospill og fjernsyn. Min bror så motorsagmassakren da han var åtte, og jeg tar meg fortsatt i å si "YES, jeg har to liv igjen!" eller "Jeg drepte alle sammen!" når jeg spiller på gameboyen min. Vold er liksom blitt en så stor del av hverdagen, at for små søte hoder er det ikke alltid like lett å forstå at man ikke har like mange liv i virkeligheten som på nintendo, man kan ikke sloss videre med øks i hodet selv om MacGyver gjør det. Terrorister bomber overalt, men enkelte overlever, og døde blir liksom feia bort. Det er ikke så outstanding å være en overlevende etterhvert, de fleste er jo det nå, alle har vært i en "nestenulykke" hvor de "KUNNE DØDD ASSSA!". Det er farlige saker, og det er det enormt viktig at de forstår. Jeg ville ikke gitt min sønn ei øks før jeg var sikker på han respekterte den og visste hva den kunne gjøre og hvordan den kunne brukes. Kniv fikk jeg selv da jeg var fem, så akkurat det ser jeg ingen problemer med. Det er alltid kult å spikke trebåter. Bare man spikker FRA seg, det lærte jeg på den vonde måten.

Du må ikke blande inn vold her. Vold er helt uvesentlig. Hvorfor skal man ikke kunne bruke øks når du er liten? Fordi det er et negativt ord? Øks er et redskap som brukes ute i det fri, enten til å hogge ned noe ved uti skauen, eller til å slå ned teltplugger med. Hvorfor skal man ikke ha øks fremfor kniv? Når man er åtte år, så burde man skjønne at man ikke skal bruke øks til annet enn nødvendig. Hvis man misbruker det, så er det noe galt med oppdragelsen, og ikke at han/hun fikk øks når han/ var 8 år.

Vold er jo ikke helt uvesentlig, siden øks og kniv jo faktisk er redskaper som kan påføre andre store skader. Øks er ment til å hogge ned trær - men vi har da nok av folk som hogger hverandre også. Ja, jeg tror egentlig vi er ganske enige. Det er oppdragelsen det er noe galt med, et barn kan ikke klandres oppi det her. Foreldre som overlater oppdragelse til lærere og barnehagetanter, og som plasserer poden foran skjermen når de voksne vil ha litt alenetid.
Slik var det ikke før. Og her tror jeg det er en kobling. Før var det ikke dette karrieremaset, penger-penger-suksess-penger-vakkert ytre-penger-vakre venner. Folk hadde et mer avslappa forhold til saker og ting. Foreldre og barn hadde mer tid sammen, media var ikke en så stor del av barnets liv som noen lar det være i dag. Men then again, de som gir barnet øks og kniv setter nok pris på litt andre ting enn disney channel og har litt peiling fra før av, så det bør jo være safe. Jeg sier bare at det er ikke alle foreldres barn som bør utstyres med denslags.

Joa, nostalgi er utrolig fint det, men det er ikke fordi det var så mye bedre før, men fordi nastolgi i seg selv er veldig fint. Jeg tror ikke at det var så mye finere før, selv om noen her velger å tro det. Samfunnet er blitt kanskje litt kjipere (privatisert) enn det var før, men fortsatt så trives jeg så utrolig godt i nåtidens samfunn at jeg aldri ville ønsket å forandre det. Selvfølgelig er det koslig å tenke på hvordan ting var før, men det kommer folk alltid til å gjøre, også i fremtiden.

Dette er et viktig tema, og kommer til å bli enda viktigere i årene som kommer. Befolkningen er på tur til å bli dumme roboter. Man læres opp til alt. Og blir ergo redde for alt man ikke kan.

Frykt er det 21. århundrets største problem. Frykt for terror, frykt for å falle av sykkelen, frykt for å gjøre en feil om man skal prøve å fikse bilen. Og så klamrer man seg fast til disse trygge, tillærte verdiene. For deretter å holde seg unna alt ukjent. Vi må lære oss å slappe av, å bli trygge på oss selv, lære å prøve og feile.

Jeg pleide å si at man kan lære et barn å sykle forsiktig, men det vet det ikke før det faktisk har falt av en gang. Problemet med denne tesen er at de fleste faktisk hører på det som blir fortalt i stedet for å prøve selv.

Selvstendighet er en vits i dagens samfunn. Og med byråkratiet som kreves for å kunne tjene penger, kjøre bil, få tak over hodet, etc, kan jeg til en viss grad skjønne det, men jeg liker det ikke.

Nå er ikke jeg gammel nok til å rope "Når jeg var ung.. da var det det bra da, i gamle dager!". Men jeg har nå uansett vokst opp med ikke mindre enn 5 kniver når jeg var 8 år og egen øks når jeg var 10 (sånn ca). Og de lånte jeg bort til kompisene mine så vi kunne løpe ut i skogen å spikke og leke ute i naturen. Dette er litt over 10 år siden.

I mellomtiden har jeg jobbet på en lokal barneskole og snakket med ungene hva de driver med på fritiden. Det går usannsynlig mye tid til PC spill og TV spill. Og ingen av barna kunne fortelle meg at de noensinne hadde bygd en hytte i skogen... spesielt!

Jeg skjønner hva du mener Max..

Frykt er virkelig en ekstremt sterk og altoppslukende følelse.
Selv kjærlighet dukker under i møte med genuin frykt.
tror det er få ting som ødelegger og gjør folk sinnsyke i den graden som det frykt gjør.

og om frykt kan brukes mot folket for å gi ordensmaktene mer makt, blir plutselig ting veldig.... skummelt..

jeg må bare si, at jeg aldri vile satt mine nærde trær ute på en fotball bane! var neste navn mitt i historien. jeg og mener folk er alt for fisse finne nå om dagen :-/ og veldig mange veit ikke hvordan noe funke(alså dem kan ikke fixse det) tingen er at alt "skadelig" har blitt filtrert bort.

Human kind is evolving, enkelt sagdt!

Ting var ikke så mye bedre før, bare forskjellig fra nåtiden.

Kom i tenårene på midten av 60-tallet, vi hadde ikke pc, ikke videospill, de færreste her omkring hadde tv, så vi måtte finne på all djevelskapen selv.

Lærere og foreldre kunne etter eget befinnende bruke fysisk makt for å oppnå lydighet (noe de ofte gjorde)

Kan huske vi drev med hjemmebrenning og eksplosiver i 12 års alderen (dynamitt).

Gamlingen sa en gang at det er et guds under om dere overlever ungdomstiden.

Vi har vel mulighet til å passe på ungene våre på en måte vi ikke hadde før, da. Nå har vi tid til å se på hva de driver med, tid til å leke med de, tid til å passe på at de ikke leker med dynamitt som 12åringer - mens før i tiden ble de etterlatt litt til seg selv.

Jeg skjønner kanskje denne nostalgien deres, men jeg tror ikke det faktisk er noe holdbart i den. Det var ikke mye bedre i gamledager, ting var faktisk mye VERRE. Folk brukte en mye større andel av lønnen sin på mat, arbeidsledighet var større, bensinprisene var høyere og ja - det var rett og slett vanskeligere å leve for 50 år siden enn det er i dag. Vi bør være glade for det vi har, og ikke syte over gamledager - vintage er riktignok in, men livsstilen i dag er mangfoldige ganger bedre.

Jeg kan ikke helt støtte deg på denne.

I forhold til mitt arbeid på barneskole opplevde jeg at mange av barna trengte voksne å snakke med og voksne som kan sette rammer, på skolen. Det får de tydeligvis ikke hjemmefra, og det sier de selv. Når 11 åringer klager over for lite tid sammen med foreldrene sine er det urovekkende.

Dette i seg selv er jo litt tatt ut av diskusjonen i forhold til kniver og dynamitt, men også et tegn på at barna har for lite kjernetid med familien sin, men heller bor på skolen/sfo hvor INGENTING er lov!

Jeg har inntrykk av at folk alltid romantiserer fortiden - enten i personlig skala eller i større skala. Noen som vet hvorfor det er sånn?

Selv husker jeg tilbake på da jeg var yngre som en mye bedre tid. Jeg ser også for meg at ting var enklere og bedre før i tiden - da alt ikke skulle være så kontrollert og tilrettelagt. Men hva vet vel jeg? Jeg har ikke levd for 40-60 år siden.

Når vi snakker om dette med øks og kniv, så vil jeg bare si at første gang jeg ble introdusert for en øks var når jeg var 3. Bestefaren min hadde en liten øks som jeg fant når jeg rotet rundt i bua hans. Ganske morsomt egentlig, husker (utrolig nok) at mamma og bestemor kjeftet på bestefar mens jeg stod der og hugget på et stort tre (Stor den gang iallefall) mens bestefar sitter helt rolig nede i hagen
Jada, jada. Vet at det virker veldig usannsynlig at jeg klarer å huske ting som skjedde når jeg var så liten. Men dette er noe jeg husker helt av meg selv. Spurte mamma om det i dag, og hun sa at hun aldri har fortalt det til meg :P

Saltvann, det er ikke godt, noe alle vet. faren min fortalte meg hvordan jeg fant ut av det for noen uker siden.
Husker ikke hvor gammel han sa jeg var da, men 2-3 år kanskje.. Vi var i båten da jeg plutselig fant ut at saltvann det så godt ut, men faren min sier at jeg ikke må drikke det. "Jo, jeg vil." "Javel da..", han fyller øsekaret med saltvann og gir det til meg. Og det var første og siste gang jeg smakte på saltvann!

Nå vil jeg vel heller si at man skal gi øks og kniv til et barn når den er klar for det, uavhengig av alder. Barn er forskjellige og utvikler seg i forskjellig tempo.

Men må jeg si meg enig i synspunktene om at vi har blitt mer puslete og sånn. Det er liksom ikke sånn at det er vanlig og få prøve og kjøre traktor og sånn når man er 12, men man må i dag ta trafikalt grunnkurs får og i det hele tatt får og prøve og kjøre bil..

Er enig at det sannsynligvis var mye verre å leve før, men jeg snakker om det positive vi har mistet fra gammelt av. Jeg trekker ikke opp det negative. Og jeg veit at med at det jeg trekker opp om det positive som var før, så følger det med mye negativt også. Men hovedpoenget mitt med denne tråden er at vi nordmenn har blitt bløtere. Vi har mistet mye av det røffe, og vi har blitt mye mer pinglete. Vi drar ofte til legen med en gang vi har vært forkjøla i 3 dager, og jeg sier ikke at det er dumt, for all del, men er det alltid nødvendig å være så forsiktige?

Ja det var mye løsere før i tiden. At du er tolv år og driver med hjemmebrenning og dynamitt er jo selvfølgelig en negativ del av emnet, men absolutt relevant. Alt var ikke bedre før, og det vil jeg heller ikke frem til, men det var noe som var bedre enn før, og vi var ikke så pripne som før.

En annen ting som jeg også savner fra gamledager (jeg levde ikke da, men savner det forde.) er denne likegyldigheten til materiale. På 70-80-tallet kom jo materealiseringstiden, (da bl.a hendrix smasha gitarer i gølvet, mye fordi han var sterkt imot denne materealiseringen av samfunnet) det er dette intense fokuset på å ha riktig utstyr hele tiden. Og kanskje verst på den tiden var golf. Hvis du ikke hadde riktig kølle til ditt og datt, og hadde glemt hansker og sko hjemme, kunne man glemme å treffe hølet. Slik er det også i dag, bare at du finner det i alle sporter og innenfor det meste av kultur.

Når jeg var rundt 10-12 år gammel, så skulle jeg starte på slalom. Jeg var fast bestemt på det, men når jeg kom dit, så fikk jeg streng beskjed om at jeg måtte skaffe meg bedre utstyr, og da snakket vi atomic-ski til 10k og annet hårreisende dyrt utstyr. Det endte med at jeg sluttet på dette og startet på lengdeløp. Her var det mildere, men fortsatt denne intense trangen for at man skal ha utstyr som en proff. De beste skøytene (som alle egentlig hadde, og det er det de bruker i OL) var laget av kenguruskinn, fordi dette er svært omformende rundt foten. Og det kostet selvfølgelig skjorta. Nei, denne materialiseringen er til å spy av, og det er et produkt av vår velstand tror jeg.

Selvfølgelig er det et produkt av vår velstand, alle brukte jo pengene sine på det mest nødvendige før. De siste 40 årene har norsk økonomi gått i taket, og folk har råd til å gjøre andre ting enn å jobbe seg i hel: inklusivt det å kjøpe luksusprodukter. Jeg kan egentlig ikke skjønne hvorfor du syns dette er en dum ting, Max-Mekka?

Enig med Tias. Ja, det fører med seg noe ting jeg ikke liker, men alt i alt så er dette en god utvikling.
Det er lett og være nostalgisk og se det som var var godt i gode gamle dager, men elendigheten, økonomien og sikkerheten var virkelig ikke noe og lengte tilbake til.

Ja før i tia så va det ikke bare å få skolegang å bli smart osv. i dag bryr nesten ikke folk seg om skolen før de vet hva de gikk glipp av. var mye mer disiplin og man så virkelig heten bedre på den tid. min far begynte på båt når han bare var 15 år, dro langt ut for og drepe sel osv. han hadde stor familie og var hardt og få rå til mat til alle. å i dag kan folk ikke tenke sæ å jobbe på en båt sia det e "gammeldags" å "lukta" fra fisk e jævli.

Er bare det vi idag ikke vet hvor bra vi har det, før i tia ble man ikke forelsket i hvordan en ser ut på utsiden men man ble forelsket i den person for hvordan den var og oppførte seg. I dag tenker jo de fleste jenter bare på å se bra ut, hørt at mange jenter som har vært på ferie i sommer fikk høre at de var heldig at de var pene, for de hadde ikke møtt frekkere damer før;P så sier jo litt hvor selvopptatt jenter og sikkert mange gutter blir.

Jeg bor i tromsø, er ikke mange gutter her som jeg kjenner som bryr seg om moteklær, folk kler seg som de vil, folk flest her bryr seg ikke om hva du går i. Er litt glad for det egentlig. Men jentene derimot.... BAH sir jeg bare xD fint at de ser bra ut men tror de ville sett like bra ut vist de gikk ett par tusen ned i klær såm ser like bra ut;p

Og på skolen osv, mobbing, plaging osv... Folk respekterer deg som den du er og hva du gjør.. bare du ikke går runt og leker 50-cent ;P Men mobbere osv blir jo da sett ned på som "tapere" vil jeg si. Man er stygg om man tror man er fet. Tror tromsø henger litt i "gammeltiden" og er halveis i "nåtiden" om jeg tør si det.

Vet ikke om folk i tromsø kommer til og bli overlegne osv som andre byer er. håper hvertfall ikke på det. Min oppvekst i tromsø har vært sinnsykt bra og tenker mye på hvor bra jeg fikk det med venner og sånt. Men har man en tøff barndom liksåm så respekterer de fleste det og prøver og overse det og heller være kompis og hjelpe dem som har hatt det tøft i samfunne.

Meget mulig at jeg er dårlig til å formulere meg, beklager det. Jeg tror du misforstår.

Med all rikdommen vi har fått i norge, så er det både positive ting, og negative ting som følger med. Det positive er jo at vi har råd til mere, vi har bedre råd, og vi kan kjøpe oss luksus og tid, og dette ser jeg ikke på som noe dumt, så absolutt ikke. Men det fører med seg litt negativt også. At vi skal kjøpe oss luksusting som vi i bunn og grunn i trenger syns jeg er kvalmt, særlig når det er så mye drit i verden som skjer. Jeg syns det er uetisk, og det syns jeg er en dum ting.

Okey. Ja, nei, det kan jeg vel i bunn og grunn si meg enig i, men tror du dette har med verdier å gjøre, eller ny kapital?

Det veit jeg ikke. Hvordan verdier mener du?

Nei altså, jeg får intrykket av at du mener det hele handler om andre verdier. At vi i dag har dårligere holdninger eller gir ting høyere prioritet enn strengt tatt nødvendig (ettersom vi kaster vekk penger på luksus), mens jeg mener det hele koker ned til økonomi og at folk hadde kjøpt akkurat den samme luksusen for 100 år siden hvis de bare hadde råd.

Jeg er enig i at det er uetisk, men jeg tror ikke det har noe med gamledager eller nåtid å gjøre - bare menneskelig natur.

Det er meget mulig at menneskene har en "trang" for å skjemme seg bort. Hvis jeg hadde hatt massevis av penger, så hadde jeg oppgradert pcen min, kjøpt ny motorsykkel osv, og jeg tror faktisk det er de ferreste menneskene som ikke vil gjort det samme som meg hvis du hadde hatt så mye penger, så dette har du nok rett i, og jeg sier meg enig i det.

Så da kan jeg vel kanskje konkludere med at vi ikke har godt av så mye penger?

Hvorfor ikke? Det er jo DRITDIGG å ha masse penger, og hvis man ikke er interessert i å ha det så bra som mulig imens man lever synes jeg ikke det er noen vits i å leve. Tror ikke helt jeg skjønner hvor du vil, siden sånn som verden fungerer nå er det uansett /noen/ som blir sittende med masse gryn, så hvorfor ikke meg?

denne diskusjonen begynner å gå utenfor tema nå...
det var ikke snakk om hvor bortskjemte vi var, men om verden er blitt for "trygg"

Jeg HATER regler om ditt og datt, alt skal liksom vere så "trygt"
nå for tiden kan man ikke gjøre noe som helst uten at man enten bryter en regel, eller at det du gjør er "farlig"

Verden er for trygg ja. Og de som klager mest blir tatt mest vare på.

Jeg mener det er en del ting som taler for at det er verdier som har gått tapt ettersom økonomiske oppturen har bredt om seg. Her i norge burde jo de fleste være klar over forskjellene på levekår fra krigen og frem til nå. Selv om man ikke er så gammel har man da foreldre og besteforeldre som er det. Det er jo helt klart et enklere og tryggere liv nå, men er enklere og tryggere nødvendigvis bedre ?

Jeg mener det er en del punkter som taler for at endel av de gode verdiene man hadde når ikke alt var roser har gått tapt.

*Det slukes vanvittige mengder Antidepressiva, Angstdempende, Antipsykotiske osv. -medisiner
*Man må merke plastposer med "Ikke putt denne over hodet - du kan DØ"
*Folk bruker uhorvelig mye tid, energi og ikke minst penger på utseende hva er det egentlig godt for?
*En fotballkamp er blitt mer og mer som en teaterforestilling. Det er ingen stolthet lenger. Hva som helst for å vinne, bare ikke man blir tatt.

Dette var bare det jeg kom på kjappt. Jeg mener altså ikke at alt var bedre før, men om man skulle plukket det beste fra da og nå i en fantasismørje, så hadde det vært en del ting å plukke med seg som har blitt borte i dagens samfunn.

Det er etter min erfaring mennesker som finner glede i å faktisk glede andre. Høres klisjeaktig, men jeg finner i allefall stor glede i å gi til andre. Og ja, det er deilig å ha litt ekstra, men når man faktisk begynner å tenke så smått over litt andre ting enn penger, så innser man faktisk at det er mye større glede å innhente i andre ting en penger.

Enig enig enig! At det går an bli så enig i noe, har aldrig vært så enig på omtrent ganske lenge jeg!
Unger må da få styre på litt selv også, innen rimelighetens grenser! Nytter ikke å være så grusomt overbeskyttende, det er jo å slå seg litt unger lærer av!
Jeg er værtfall glad jeg vokste opp på bygda, og fikk bruke både kniv og øks før jeg begynte på skolen, og skyte med hagla til bestefar og prøve meg på traktoren i 10-12 års-alderen!
Er forøvrig enig i at samfunnet har blitt litt vel overbeskyttende, og at folk har blitt litt for optatt av status og penger, i stedet for å sette pris på andre verdier, og "leve livet".


Haha, typisk eksempel!
Minner meg om opplegget på Ormen Lange gass-anlegget utenfor Molde. Greit nok at ting skal vere sikkert og trygt, men det blir da så lattelig etter hvert! Det er ikke under noen omstendighet lov å ta av seg sin flammesikre jakke, selv om det er 25 grader og steikende sol! Og om vi bare sitter å prater skit og ikke gjør en dritt halve dagen, så er det ingen som sier noe på det. Om noen bryr seg, så er det fordi vi ikke har på oss hansker eller vernebriller eller noe (selv når vi bare sitter der)
Hørt om lingnede anlegg, der en må ha eget kurs for å bruke gardintrapp, og kurs for å bruke sykkel. Sykkelkurset er det samme som 4-klassinger har på skolen.
Kunne sikkert skrevet flere sider om alt det rare jeg har sett og opplevd, men det har jeg ikke tid til nå.
Nei, det er godt at noen passer på oss, så vi ikke brekker en negl, eller skraper oss opp på en skarp stein!

siden det ikke er så mange jenter på dette forumet så tar jeg med den friheten å legge skylda på kvinnefrigjøringen! etter at kvinner fikk noe å si har vi alle blitt mammadalter! merker det selv på lillebroren min(10), moren min har hatt mest tid med han og pappa har hatt mest tid med meg og den andre broren min. konkusjon: lillebroren min er en liten pyse!! klarer ikke 1 push up en gang, gråter med en gang han får et skrubbsår ect.

vi har utvikla oss fra vikinger til veikinger hva skjedde i mellomtia?

"Siden det ikke er så mange jenter på dette forumet så tar jeg med den friheten å legge skylda på kvinnefrigjøringen!"
(Siden?!)
Oops steff1! Jeg leste innlegget ditt med mine kvinnelige øyne. Altså, du skyter deg sjøl litt i leggen her. Du skylder på kvinnefrigjøringa. Som gjør at kvinner ikke bare passer barn og steller mat om jeg har forstått det riktig. Før denne kvinnefrigjøringa di hadde kvinner MYE mer kontakt med barna enn de har nå til dags. Folk er forskjellige, det KAN jo være derfor lillebroren din ikke er så macho som deg? Eller at dere er så tøffe at dere har banka han litt fordi han var minst og lett å kontrollere, og at han har blitt skremt? (Kjenner meg igjen der.) Alle grein vel da de var yngre, fikk skrubbsår og så BLOD! og begynte å skrike fordi det så skummelt ut. Jeg tror ikke på at det er mammaen din sin skyld at din lillebror ikke klarer pushups. Den må du lengre på landet med. Jeg er ingen feminist, men det får da være grenser.

ok da, kanskje ikke kvinnefrigjøringen. men et manlig forbilde, litt mer "juling" og mer fysisk aktivitet ville hatt sin effekt på området? det må du være enig i? eller skal alt være så smertefritt som mulig?

Joda, det er du egentlig, men du tror dessverre at feminist er noe annet enn det egentlig er.

http://no.wikipedia.org/wiki/Feminisme

Du kødder? Du snakker jo fortsatt om kvinnefrigjøring. Det mannlige forbildet nå er jo en hipp kar på tredve med to barn som elsker å ta dem med på kafé og unner seg spa når han trenger en pause fra reklamejobben sin. Det kvinnelige er ei feminin dame som tar i et tak når det trengs, som er like lykkelig med som uten mann og gjerne kan forsørge både seg selv og sitt/sine barn helt aleine.

Hvis du leser mine innlegg i første side av tråden ser du at jeg ikke vil at alt skal være soft og blomster i badekaret. Jeg tror bare ikke guttebarn, eller mennesker generelt, har vondt av å gjøre det en sjøl vil iblant, istedenfor å leve opp til disse forbildene. Kvinnefrigjøring har svært lite med saken å gjøre. Vi er pingler i dag fordi vi har blitt rikere, det er opplagt, jeg begriper ikke hvordan du klarer å vri det til kvinners kamp for et liv utafor kjøkkenet sin feil. Jeg er enig i at fysisk aktivitet trengs, og at det knakende gode "Ikke putt denne over hodet - du kan DØ"-eksempelet IKKE burde være nødvendig. Det finnes en mellomting. En trenger ikke jule opp unga for å gjøre dem tøffe, men trenger heller ikke sy puter under armene deres. Det vi må, er å tilpasse oss samfunnet, bli litt mer robuste og drite litt mer i at plastposer er livsfarlige, at man ikke skal drikke vann fra bekken og ikke ta til oss alt som blir vist på fjernsyn.

DonT: Igjen, nei. Kvinner og menn får respektere kvinners rett til å tenke og avgjøre selv å ikke kalle seg feminist, uten å bli kalt gratispassasjer. Jeg velger å ikke kalle meg feminist, jeg er uenig i mye av feminismens ideer. Selv om jeg jo er glad jeg ikke er kjønnslemlesta og bor i pappas kjeller.