Du må gjerne bruke det faktum at bibelen ikke liker abort som grunn for at du ikke liker det heller, selv om jeg finner skremmende at det finnes tilsynelatende oppegående mennesker som bruker en eldgammel hokus-pokus-bok til å gjøre rede for holdepunkter i livene sine. Men for all del, du kan mene hva du vil.
Og bare fordi det ikke kan sies mange ganger nok, et tre måneder gammelt foster er like mye et menneske som mel er et brød.

Jeg vil først og fremst påpeke at jeg har et positivt syn på abort sålenge det foreligger innenfor gitte rammer. Videre merker jeg meg at temperaturen i denne diskusjonen her er blitt temmelig høy, og egentlig har jeg ingenting imot det. Så grunnen til at jeg skriver dette her må være fordi jeg kjeder meg.

Når det trekkes fram leveregler fra kristen hold vil jeg bare påpeke at folk ikke må falle i fellen og dra alle over en kam. Selv er jeg for naturvitenskapen, men kan allikevel ikke avfeie det faktum at folk har forskjellige livssyn på kloden vår. Og til de kristnes forsvar vil jeg bare opplyse om at abort-debatten er en komplisert moralsk spørsmål som vekker forskjellige tolkninger av når et liv er påbegynt - dermed er det også belyst.

Videre vil jeg poengtere at det finnes ulike religioner som også binder seg ved leveregler i sin tro, deriblant kan en dra sammenligning med kristendom og buddhisme. Forskjellene her ligger i denne debatten om selve trosretningen, derav kristne følger bibelens leveregler eller de 10 bud som det også kalles, mens buddhistene har fem bud som anses som deres leveregler.

De fem levereglene kort oppsummert er: Avstå fra å drepe; avstå fra å stjele; avstå fra uansvarlig seksuell omgang; avstå fra løgn og avstå fra å drikke alkohol. Videre er det flere faktorer som ligger til grunne for betydningen av disse levereglene som utgjør trosretningens budskap, men de går vi ikke inn på nå.

Det som derimot er et faktum, er at buddhismen på lik linje med kristendommen i sin egentlige forstand er imot abort. Likevel presiseres det på andre forhold ved dette området som spesielt bør vektlegges:

Levereglene er på en måte veldig gamle moralske spørsmål som mennesket alltid har vært opptatt av. Dette med abort og prevensjon er på en måte nye etiske temaer som på nytt utfordrer våre holdninger. Dette gjelder både kristne og andre troende like mye som nøytrale vitenskapsfolk og tilhengere av disse.

Dillemaet er egentlig såvidt jeg har forstått selve definisjonen på når livet starter, og som argument forsvares på naturvitenskapelig hold at livet ennå ikke er begynt å utvikle seg i den forstand at det er mangel på kognitive evner ved de første 12 ukene, og gradvis utvikles i fosteret etter dette. I den religiøse forstand påberopes livet allerede begynt idet kvinnen er blitt gravid, av den enkle grunnen at beviset for at dette fosteret er et liv allerede da kommer tilsyne etter fødsel, og at selve utviklingen i kvinnens livmor er begynnelsen på dette livet. Disse for- og mot-argumentasjoner kan derfor beskrives som å tilhøre et grenseland.

Som en klar regel er vel alle imot drap, ikke bare de religiøs troende men også tilhengere av naturvitenskap og andre ikke-troende. Alle har sine forskjellige meninger og ytringer etter deres grunnleggende livssyn og eventuellt personlig forhold tilknyttet temaet, men jeg sier meg enig med enkelte buddhisters tolkning av debatten. Den lyder så:

Når det gjelder spørsmål som ligger i grenseland, er det tilslutt alltid opp til hver enkelt og ens egen samvittighet. Det bør ikke være interessant for noen religion idag å fordømme andre mennesker eller detalj-styre folk på områder som ikke angår religionens egentlige innhold.

Ulike tolkninger av innholdet vil fortsette å være problematisk en stund til tenker jeg meg. Om ikke et tre måneder gammelt foster er like mye menneske som mel er for et brød, vil jeg påstå at mel blir ikke et brød uten å bakes. Det er vel ingen tvil om at dette fosteret er bakt allerede, den står til heving og er klar til å tas ut av ovnen.

Dersom en kvinne/jente vil ta abort, er det en grunn til det, og den er som oftest at de ikke er i stand til å ta vare på barnet. Om en person ikke kan ta vare på barnet, er det mye bedre å ikke få det. Hvorfor risikere å ødelegge resten av livet sitt og evt. livet til barnet ved å ta vare på det? Dette er et typisk tilfelle hos unge gravide idag. Å Utsette/ødelegge utdannelsen og lignende vil få store konsekvenser for fremtiden, og alt dette pga. noe som pleier å være et feiltrinn.
Det er en grunn til at alderen regnes fra barnet er født og ikke fra dagen man har samleie.

Helt enig deg der.

Hvorfor skulle det i noen situasjon være feil? Hva så om du ble gravid i fylla, om du ikke vil eller klarer å ta vare på barnet er det mye bedre for barnet om du tar abort!

Sinnsykt synd at så mange jenter føler skam eller dårlig samvittighet etter abort! De gjorde det rette valget! Passer det ikke å ha barn, passer det ikke å ha barn!

(Nå skal det sies at det skjer en del hormonelt når du blir gravid, og når du tar abort, så jeg mener på ingen måte at det er feil å bli deprimert om du må fjerne barnet, det er jo en naturlig reaksjon.)


At du i det hele tatt bruker det idiotiske utrykket "latskapsaborter" gjør meg litt redd. Tror du virkelig det er sånn det foregår? At en slask av en fjortissjente merker at hu er gravid, så hu stikker på "drop-in" abortklinikk og hopper dansende ut til neste utested for å smelle seg på tjukka igjen? Abort er en tung og følelsesladet beslutning som aldri kan bli degradert til en handling som følge av rein latskap! Har en jente gått så langt som å vurdere en abort, er det i de aller fleste tilfeller god grunn til det!

Så foreldre skal måtte få barn fordi de må "ta konsekvensene for sine handlinger"? Høres allerede ut som en sunn barndom IMHO. At folk ikke vil ha barn ser jeg på som mer enn nok grunn til ikke å få det, det er nok barn som har dårlige foreldre som det er.

Hm? Hvor vil du? Og hva er så radikalt forskjellig i 2009 fra 1978, bortsett fra at verden er mer overbefolket?
Problemet med å angripe abortloven, bortsett fra å si seg uenig og dermed indirekte påføre seg selv kraftigere etiske spilleregler, er at den sørger for at en kvinne har rett til å bestemme over sin egen kropp. Dette burde være urokkelig. Uansett hvor mye det blir misbrukt. Uansett hvor mye smerte et foster kan føle. Ny forskning hvor det eventuelt avdekkes at barnet er mer utviklet enn tidligere antatt på ulike tidspunkt av svangerskapet burde legges til grunn for en enda vanskeligere avgjørelse for den aktuelle kvinnen, ikke en strengere lovforskrift som innskrenker retten hennes til å bestemme over egen kropp.

Ut av kontekst? Ekstremt? Dette er etikk- og prinsippdebatt. Konsekvenser trekkes langt for å markere hvorfor jeg er uenig. Personlige erfaringer er så bort i natta irrelevant, selv om det er utopisk å fullstendig kunne distansere seg fra dem. Ikke bruk de som argument, i alle fall. Lovgivning skal ikke endres fordi noen du kjenner angivelig har tatt «latskapsabort» og ikke har noen kvaler med dét.

Hvis du tenker på valgfriheten, også til å gjøre andre valg enn de som er oppfattet som moralsk riktig av pro-life-siden, så JA! Et høyt og skingrende JA!


edit: Glem det. Eller glem i alle fall å få flere svar. Jeg melder meg ut av debatten etter ditt siste innlegg. Spesielle tilfeller hvor legene ikke greier å utføre aborter skikkelig i siste del av svangerskapet? «Hallo» er et dårlig argument, men: hallo?