Jeg jobber for tiden som sosialkonsulent i NAV. Jeg var tidligere ruskonsulent, men byttet for å få mer erfaring og kompetanse for å kunne gjøre videre karriere i NAV. Ja jeg vet….mange har et problem med NAV blablabla.

Jeg har hull i CV-en og mangler formell kompetanse i rus og psykiatri, men jeg har veldig mange års erfaring og har mer enn nok kunnskap om feltet til å cruise gjennom feks 1 årig videreutdanning i psykisk helse, rus og avhengighet på oslomet.

Jeg har bachelor i spesialpedagogikk, men det kvalifiserer ikke tydeligvis i følge oslomet. Jeg vil ikke engang begynne på studiet, fordi jeg kan det. Jeg ville bare høre om jeg kunne ta eksamen.

Svarer var at jeg måtte ha bachelor i feks barnevern, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie eller vernepleie.

Spesialpedagogikk går under sosialt arbeid. Men det er en skjønnsvurdering. Men ergoterapi? Virkelig? Problemet mitt er at jeg ikke vet hvordan jeg kan dokumentere all erfaringen og kunnskapen jeg har fordi jeg gjorde det på egenhånd.

Er vi for opptatt av det formelle, og burde vi ha flere muligheter for sånne som meg til å vise hva vi kan? Hvorfor kan ikke jeg melde meg til eksamen feks? Betaler jo seff det det koster, men det går bare ikke.

Lett høyt og lavt etter noen som kan svare meg på dette, men det har vist seg veldig vanskelig. Har noen erfaringer med dette? Snakket med erfaringskonsulenter som støtter meg i det, og det er et for stort fokus på hva som står på CV-en og for lite fokus på det som i min mening betyr mye mer; er man personlig egnet til dette?

Ergoterapi er jo «litt» forenklet bare å si hvor høyt skrivebordet skal være i forhold til stolen og om det skal være tilgjengelig for folk i rullestol. Viktig det assa, men jeg skjønner ikke hvordan dette blir puttet i samme bås som barnevern og vernepleier feks.

Nå skal jeg gi meg, men er det noen som vet noe om hvordan man kan få vurdert realkompetanse? Har som sagt fått svar fra oslomet og de er bare dumminger

Prekææs

Nå er del uansett for sent å søke for i år?

Men må det være Oslo Met? Ser at f.eks Innlandet har andre opptakskrav.

https://www.inn.no/studier/vare-stud...psykisk-helse/

Mulig du kvalifiserer til å ta det som privatist der? Anbefaler å sjekke flere steder og vurdere å ta studiet som deltid, to år går fort.

Egentlig mener jeg det ja, men ikke som Johnny fra Trøgstad som mener at «det ikke går an å si noen ting lenger».

Jeg har faktisk brukt tiden det var hard skole til å faktisk lære meg noe. Og jeg har blitt ansatt delvis pga erfaringen jeg har.

Poenget mitt er at det burde være muligheter til å kunne ta eksamen i emner uten å måtte slutte i jobb og være med på poengløse forelesninger og samlinger når man allerede kan det.

Noen muligheter finnes jo, men det kommer litt ann på hva slags fag ut utdannelse det gjelder.

Hva tenker jobben din om at du går ned i prosentstilling for å skaffe deg mer relevant utdannelse?

Jeg vet at det finnes nettstudier også der man kan melde seg opp til eksamen men er usikker på om det gjelder det du nevner her. Googlesøk kan kanskje bekrefte/avkrefte det.

Personlig ville jeg dreti i utdannelse hvis du er fast ansatt. Jeg vet at i det offentlige så er de ganske kåte på formell utdannelse og for min del så gikk jeg opp 100k i årslønn bare fordi jeg har den utdannelsen jeg har; mens en kollega som gjør akkurat det samme har mindre lønn enn meg.

Vurdering av realkompetanse har jeg bare vært borti når jeg skulle få skole papirer etter 24/5 regelen eller hva det heter.
Da var det snakk om å kunne fremvise dokumentasjon på at jeg har jobbet i 5år.

Når du skal søke høyere utdanning så kan du alltids forsøke å søke på spesielt grunnlag og forsøke å argumentere for hvorfor du burde få gå studiet du ønsker. Men, jeg stusser litt på at du ønsker å gå skole og øke kompetansen din. Men, du synes forelesninger er uinteressante, du kan det som skjer i forelesningene og du vil bare ta eksamen uten å måtte gå selve studiet? Da har du i så fall ikke lyst til å gå noe skole. Skolegang handler selvfølgelig om å vise kompetanse og der er eksamen, bachelor osv en av måtene å vurdere deg og dine evner på. Men, for å få lov til det så må man ha stått på en lang rekke teoretiske og praktiske arbeidskrav. Mange studier har også oppmøte krav på x antall prosent. Og hvis du har manko på oppmøte så må man ta en pensum prøve som må bestås før eksamen kan tas.

Egenerfaring er gull verdt det, i kombinasjon med utdannelse. Egenerfaring uten utdannelse har sin verdi, men det er stor forskjell på om man har den pedagogiske kunnskapen osv inne også. I mitt syn er det ihvertfall sånn. Og jeg har både egenerfaring og utdannelse. Hvis jeg bare hadde egenerfaringen så er det masse faguttrykk, teoretiske grunnlag og forståelser, dybdekunnskap om prosesser, innsikt og forståelse av lovtekster, innsikt og forståelse for hvordan ny akademisk kunnskap produseres, kildehenvisninger og viktigheten av det....ja, mye forskjellig som livets harde skole har en tendens til å gi lite til ingen innsikt i.