Sitat av LoveToGrow
Jeg lurer på en ting og jeg føler du er den som kan gi meg det beste svaret. Du sier at mange lærer av badtrippene sine og spesielt om seg sjøl, men jeg føler at det jeg lærte av min egen badtripp(kun hatt en) er hvordan jeg skal kunne manipulere meg sjøl til å føle det jeg vil føle når jeg turer. Så spørsmålet mitt må være: Har ikke du den føleslsen av at man kan lære å bruke disse følelsene i sin egen favør? Jeg mener, jeg kan uten musikk, uten selskap og uten å egentlig ha tatt hensyn til "setting" få den type tur jeg vil ha.. Kanskje det jeg egentlig lurer på er om du også bruker sopp som lære om deg sjøl og hva et menneske egentlig er i stand til å oppnå? Jeg mener hvertfall at med trening kan man få like sterke meninger/ føleser om ting til og med uten sopp.. Sier sopp pga dette er det eneste psykadeliske stoffet jeg har tatt. Jeg skal prøve 2c-b til helgen, men må innrømme at jeg er redd for å bli skuffet. Jeg har den oppfatning at naturens midler bestandig vil være bedre en "menneskelagde" stoffer.. Har du noen meninger om dette hadde det vært konge, men ingen tvang.
Vis hele sitatet...
Det du beskriver om å kontrollere hvilken vibbe man er på, og hvordan man føler seg er noe jeg kjenner godt igjen fra div opplevelser med psykedelika, men også fra dagliglivet.
Det er jo noe som er essensielt i mange spirituelle retninger, blant annen buddhismen, at vi selv er ansvarlige for hva som skjer i bevisstheten vår. Og når man har innsett at tankene ikke bare flyter fritt og ukontrollert, men at de faktisk er en strøm av energi som vi selv styrer, så er man på god vei til å gjøre seg mer bevisst på sin egen bevissthet.
Under innflytelse av psykedelika kan det oppstå mange merkelige situasjoner. Ofte er de deilige, eller interessante, og kan være lærerike. Men når vi opplever noe godt, så er det veldig lett å bare kjenne på den gode følelsen og nyte den, uten kanskje å reflektere så mye over grunnen til at akkurat den tanken eller følelsen oppsto.
Når vi opplever noe vondt eller negativt derimot, er det min (og andres) erfaring at vi oftere prøver å analysere hva som skjedde og finne ut hvorfor vi føler det som vi føler. Det er vel en naturlig, menneskelig reaksjon, for vi vil jo gjerne unngå at noe slikt skjer igjen.
Slike opplevelser kan være med på å åpne øynene for tanker som før har operert på det ubevisste planet, og kan fungere som en slags psykoterapi for de som klarer å bruke refleksjonene sine og ta de med seg videre når trippen er over.
Min personlige erfaring tilsier at de gode opplevelsene på tur omhandler oftest innsikt i store, kosmiske perspektiver, mens de litt mer ubehagelige ofte åpner for innsikt i mer personlige situasjoner.
Vet ikke om jeg har tolket deg riktig. Du får si ifra hvis jeg bomma helt på spørsmålet ditt..
Sist endret av mentalmelt; 1. juni 2007 kl. 00:09.