Beklager sent svar, men det får da være måte på hva man bruker natta på.
Paranoy, du uttaler deg uten å ha foretatt de nødvendige undersøkelser. Hadde du gjort det hadde du funnet ut at fabrikkene som lager lystgassen solgt av Best Whip (og Pure Whip, og helt sikkert flere, men det er de jeg har handlet med og undersøkt selv) befinner seg i EU og er både
ISO 9001 og
NSF/ANSI 18-sertifisert. For de tabloide kan jeg kjapt nevne at ISO 9001 er en satt standard for kvalitetssikring av alle aspekter av foreningers/bedrifters drift, mens NFS 18 er en kvalitetsstandard spesifikt utviklet for produksjon av manuelle matdispensere og utstyr.
Det
er sant at det tidligere ikke var særlige krav til kontroll med kvaliteten på food grade nitrous (jfr.
Erowid) og at man, iallefall av noen merker, fikk urovekkende belegg av maskinolje e.l. på innsiden av dispenseren etter få "poff", og det er mulig det er slik enda, men det har altså den senere tiden kommet leverandører som kvalitetssikrer produktene.
Se på
dette bildet av resultatet av 12 ISI-patroner gjennom en dispenser (bildet er gammelt, jeg har ikke belegg for å si at dette merket fremdeles leverer urene varer). Jeg var klar over denne mulige moseuglen da jeg kjøpte min dispenser, og åpnet den første gang etter ca. 10 patroner. Det var ikke mulig å se eller kjenne noe fremmedelement. Jeg kjørte minst 100 patroner gjennom den før jeg vasket den første gang. Da føltes riktig nok innsiden av dispenseren en smule oljete ut, noe i nærheten av fuktig, men uten at det gikk an å skrape sammen noe av det. Det var fargeløst, gjennomsiktig og luktfritt, og altså resultatet av minst 100 patroner. Så at lystgassen man får i disse patronene i det minste er usammenlignbart mye renere enn generisk food grade som du sikter til, om ikke så rent som man får det (medical grade, 99%), tror jeg vi kan regne med.
I tillegg har vi jo det faktum at vestlige selskaper som i dag med vitende og vilje
lyver om noe så alvorlig som renheten av sine matprodukter, risikerer alvorlige konsekvenser. I tillegg er jo gassen ufarlig for mennesker, og er fullstendig lovlig å selge i slike små porsjoner. Gassen skal brukes i matlaging, så noen form for misbruk-forebyggende urenheter (jfr. hydrogensulfiden som blandes i auto-grade n2o) kan vi se bort ifra.
Jeg ser simpelthen ingen argumenter for at gassen i dagens dispenserpatroner, iallefall fra respektable produsenter, ikke skal holde medisinsk standard.
Oppsummering: Jeg kan ikke bevise for deg at det er mulig å anskaffe medical grade n2o i dispenserpatroner. Jeg har dog vist at det er svært sannsynlig, og iallefall nært nok til at man kan slå seg til ro med at gassen er tilnærmet ren, og følgelig så potent den kan bli, og ufarlig å innta.
PS. Medical grade er fremstilt for mennesklig inntak ja, og det er jammen meg food grade også. Eventuelle oljerester som skytes ut sammen med gassen vil blande seg med den tiltenkte fløten, og således konsumeres. At det i sin tid ble (og muligens fremdeles blir) solgt slurvete og uhygienisk produserte gasspatroner er en skam, men det betyr ikke at det ikke finnes selskaper som tar dette seriøst i dag, og leverer ren lystgass.
PPS. Det er ingen lov som sier at kun medisinsk personell får inneha ren lystgass, det som er regulert er
mengden (dispenserpatroner er den eneste formen som er lovlig i salg til hvermansen). For øvrig er det nok ikke andre enn de som kan dokumentere at gassen skal brukes i medisinsk øyemed som kan kjøpe seg en tank med medisinsk lystgass. Det holder med andre ord ikke å være "medisinsk representativ", hva nå det er.
PPPS. Poppers har ingenting med dinitrogenoksid å gjøre, men er en fellesbetegnelse på alkylnitrater, midler som utvider blodårer og slapper av muskelatur. Effekten kan for så vidt minne litt, men forskjellen burde være åpenbar.
freaker911: Ved bruk av kremdispenser unngår du risikoen for frostskader. Dette har blitt illustrert før, men for de som er for late til å bla gjennom / søke, her er en kremdispenser:
http://img87.imageshack.us/img87/3334/dispenserhy3.jpg
Sylinderen på høyre side skrus av, en patron legges i, og sylinderen skrus på igjen. Idet patronen skrus helt inn penetreres den av en dyse som raskt tømmer gassen inn i den tomme beholderen (som ved dispenserens tiltenkte bruk allerede er fylt med fløte). Allerede nå er gassen temperert, behagelig kjølig, og kan inhaleres uten risiko for frostskader (en 1l dispenser rommer fire patroner). Man inhalerer altså ikke gassen direkte fra patronen, hvis det var noen som var redd for det, og man er heller aldri i fare for kontakt med sprutende, flytende lystgass (før dysen evt. ryker/tettes, men det kan vel skje med en cracker også - og i dispenserens tilfelle vil gassen skyte ut mellom sylinderen og beholderen, ikke direkte på fingre eller andre kroppsdeler).
Tias: Dette varierer ikke fra dispenser til dispenser.
Poenget er jo at patronen først tømmes ned i beholderen. Når dette skjer, oppstår det riktig nok meget lave temperaturer idet den flytende dinitrogenoksiden tar gassform, og går fra å fylle en liten stålpatron til å fylle 1/2-1l (avhengig av størrelsen på dispenseren). Så fort dette har skjedd stiger naturligvis temperaturen igjen, ettersom gassen ikke lenger er utsatt for et så ekstremt trykk. Når man trykker inn håndtaket og åpner ventilen bestemmes hastigheten på gassen av trykket (hvor mange patroner dispenseren inneholder) og åpningen på ventilen. Skulle det være ønskelig kan man med andre ord altså godt ta seg små kontrollerte puff, eller langsomme drag, istedenfor å fylle lungene så fort det lar seg gjøre.
Jeg har inhalert hundrevis av dispenserpatroner på denne måten, både umiddelbart etter at patronen er tømt, og etter å ha oppbevart gassen i beholderen over lengre tid. Gassen man trekker fra dispenseren er riktig nok kaldere enn luft, siden gassen fremdeles er under trykk. Min en-liters dispenser holder opp til fire patroner, én patron holder til ett lungefyll for meg, og et sett menneskelunger har kapasitet til å ta inn fire til seks liter. La oss si mine klarer fem. Dette vil si at min dispenser, når den holder maks kapasitet, holder gasset under et trykk som er opp mot 20 ganger større enn normaltrykket i friluft (fysikerne får arrestere meg hvis jeg er på jordet her). Likevel er ikke dette nok til at gassen tar flytende form, eller i det hele tatt lav nok temperatur til at frostskader er en risiko.
Uansett, folk er forskjellige, og smak varierer. Jeg mener ikke å disse den flotte ballongmetoden deres, den er sikkert fjong, men jeg må reagere når dere disser den fine dispensermetoden min på feil grunnlag. Spesielt når det synes åpenbart at ballongmetoden har større potensiale for frostskader.