Som Nietzsche sa, så er alt mennesker gjør, gjennom språk, vitenskapen og tilogmed sansene, det å prøve å systematisere det "uendelige rot". Jeg er enig med Nietzsche på dette punktet. Så klart mennesket bare oppfatter en del av virkeligheten, og denne delen er også selvsagt redigert gjennom hjernens kjemi, noe annet ville gjort absolutt alt helt kaotisk og en menneskelig tilværelse utenkelig. Og dette er bare med tanke på det vi
vet eksisterer. Tenk om du kunne observere celler, atomer, elektroner eller kvarker. Virkeligheten ville vært totalt absurd og uforståelig. Menneskehjernen skaper skiller i det som egentlig er uatskillelig sammenkoblet for å systematisere virkeligheten. Systematikk innenfor biologi blir noe av det samme; hele arts-begrepet er noe mennesket har skapt, ikke fordi det avbilder virkeligheten på en korrekt måte (innenfor forhistoriske arter eller mange plantearter holder ikke "det som kan skape fruktbart avkom sammen"-definisjonen mål), men fordi evolusjonsbiologi og økologi forøvrig ville vært utenkelig uten det. Menneskets fargespekter og tidsoppfatning er eksempler på at hjernen gjør akkurat det samme.
Med tanke på dette, er jeg åpen for at en endring i hjernens kjemi kan få oss til å oppfatte andre aspekter ved virkeligheten. Noen påstår f. eks. å ha oppfattet andre farger, de normalt sett aldri kunne tenkt seg, under påvirkning av psykedelia.
Luktesansen (nederste essay, fant ikke noe bedre kilde i farta, men har boka sjæl) til andre har blitt tatt til en helt ny dimensjon etter inntak av diverse psykoaktive stoffer.