Det er forresten også forsket på metoder å isolere det genet som gjør at dyr kan gå i dvale. Hadde vi klart å bruke det på mennesker på en effektiv måte, eller å bare fryse oss ned, så kunne vi vel reist ganske langt...

Men kom på en teori som jeg ikke husker navnet på, men den sier at makshastigheten i universet er lysets hastighet, og at dette gjelder i både rom og tid. Så jo fortere du reiser i rom, jo saktere reiser du i tid, og omvendt såklart. Det vil si at hvis du reiser i lysets hastighet, så vil tiden for deg stå helt stille fordi det ikke er noe hastighet til overs å bruke på å forflytte seg i rom.

Jeg tror dette er bevist med at de sendte en atomklokke (eller hva det heter) ut i rommet, og hadde en igjen på Jorda. Når de kom ned igjen gikk de to klokkene litt forskjellig, men såpass at det ikke var mulig at det var den naturlige differansen klokkene har da disse klokkene er ekstremt nøyaktige.

Da vil vi eventuelt reise ekstremt langt uten at det er gått noe som helst tid for de som sitter i romskipet.

Du har rett i at tid er relativt, men du kan ikke bruke dette til å reise i hastigheter over lysets (så vidt jeg vet). Dette fordi det er akselerasjon av treghetssystemet du befinner deg i som gjør "tiden går hurtigere" ved lave hastigheter. Om du hadde reist med 0.99999999 C i bare noen få sekunder, og ikke tilbakelagt noen særlig avstand (fly rundt jorda, som supermann), så ville det gått uhorvelig lang tid på jorda, mens i ditt eget treghetssytem bare gått noen få sekunder. Det er altså ikke avstanden som avgjør, men hurtigheten. Hvor stor denne forskjellen i tid er, kan ganske enkelt regnes ut ved hjelp av lorentzfaktoren.

Om du reiser bort fra jorda med 0.9999999C i ett år, så vil du ha reist ett lysår, og du har blitt ett år mer enn det du var. Om du reiser tilbake med samme fart, så har du også blitt ett år gamlere, mens det på jorda har gåt mange, mange, mange, mange år. Dette gjør at tidsdiletasjon ikke er en fordel, men en ulempe ved reiser i stor fart.

Ta forbehold om feil her, da jeg kun har svært grunnleggende kunnskaper om relativitetsteorien og kvantemekanikk

EDIT:

Ellers bør jo ormehull nevnes. Teoretiske "broer" i verdensrommet som gjør at du kan hoppe i tid og rom, og således reise hurtigere enn lyset. Jeg går over til å kalle dette vårt beste kort

Til dere som sier det ikke vil gå an å reise raskere en lyset:

Dr. Gerald Cleaver, associate professor of physics at Baylor, and Dr. Richard Obousy, a Baylor post-doctoral student, theorize that by manipulating the space-time dimensions around the spaceship with a massive amount of energy, it would create a “bubble” that could push the ship faster than the speed of light. To create this bubble, the Baylor physicists believe manipulating the 11-dimension would create dark energy. Cleaver said positive dark energy is responsible for speeding up the universe as time moves on, just like it did after the Big Bang, when the universe expanded faster than the speed of light.

DET HELE BLIR SOM EN SURFER SOM TAR DEN PERFEKTE BØLGEN

Og Slik blir altså det mulig reise raskere enn lyset:

The method is based on the Alcubierre drive, which proposes expanding the fabric of space behind a ship into a bubble and shrinking space-time in front of the ship. The ship would not actually move, rather the ship would sit in between the expanding and shrinking space-time dimensions. Since space would move around the ship, the theory does not violate Einstein’s Theory of Relativity, which states that it would take an infinite amount of energy to accelerate an object faster than the speed of light.

Link: http://www.sciencedaily.com/releases...0507175838.htm





ellers har vi jo Takyon, som er en hypotetisk partikkel som beveger seg raskere en lyset: http://no.wikipedia.org/wiki/Takyon

Tanken om å besøke andre stjerner er mulig, men sannsynligvis ikke innenfor vår levetid. Jeg har lest om teorier om å bosette seg i en asteroide. Dermed kan de lage et lite samfunn og leve i flere generasjoner før de kommer seg til et annet stjernesystem. Det er jo en mulighet, men kanskje litt kjedelig ^^

Problemet er bare det at for å oppnå hastigheter over 1c (lysets hastighet) så trenger man uendelig mye energi. Noe som betyr at det ikke har skjedd, siden det fortsatt er energi igjen i dette universet.

Mennesker alltid har prøvd å svare på det uforklarelig.
Med relativt lite kunnskaper, IQ som en amerikaner så er det ikke rart i at det oppstår røverhistorier. Når noe uforklarelig skjer, stjerneskudd, gasser som reagerer i atmosfæren, synsbedrag og evt. hallusinasjoner oppstår, tror man automatisk at det er alien. Det er bare sånn vårt samfunn er i dag, eller i alle fall var før.

Ved ikke-relativistiske hastigheter, slik som vi er vant med i "daglig-livet", er forholdet mellom kraft, masse og fart lineært. F=m*a, som Newton sa. Ved å ha en bakover rettet kraft, som i en rakettmotor, vil du i et vakum kunne akselerere til du går tom for drivstoff. Med luftmotstand vil du bare kunne akselerere inntil kraften fra luftmotstanden, som er proporsjonal med kvadratet av hastigheten, blir lik motorkraften, ettersom da totalkraften er null. Når hastigheten øker til et relativistisk nivå, er det flere ting som spiller inn, som du kan se under her.

Feil resonnement. Som forklart over, vil det kun kreve at du har en bakoverrettet kraft for å opprettholde akselerasjonen, og det krever ikke at drivkraften er partikler som overgår farten du allerede har. Hastighet er, slik som posisjon, relativt. Se for deg et univers med kun to objekter, hvor du som observatør er en av de. Et objekt kommer mot deg med en hastighet større en null, passerer deg, og fortsetter videre. Hvem "står stille", og hvem "har fart"? Svaret på dette avhenger av referansen din. Som observatør med referanse i deg selv, vil du si at det andre objektet kom mot deg med en fart og at det var du som sto stille, mens med referanse i det andre objektet, er situasjonen motsatt. Så lenge hastighet er relativt til referansepunkt, krever det altså kun en kraft å akselerere videre, og i ikke-relativistiske hastigheter er forholdet mellom akselerasjon og kraft lineært og helt uavhengig av fart.

Dette er en vanlig misforståelse. Konsekvensen er ikke at massen går mot uendelig, men at det krever uendelig mye energi for å oppnå denne hastigheten. Saken er at ved relativistiske hastigheter, trer Lorentz-faktoren inn og sørger for at forholdet mellom fart, masse og kinetisk energi ikke lenger er lineært. Når det blir sagt at "massen går mot uendelig når hastigheten går mot c (lysets hastighet)", er det egentlig snakk om at Lorentz-faktoren går mot uendelig. Massen man snakker om i disse tilfeller er den relativistiske massen, definert i Einsteins spesielle relativitetsteori, som er hvilemassen til objektet multiplisert med den hastighetsavhengige Lorentz-faktoren. Dette betyr i praksis at man kan tilføre mer kinetisk energi, men hastigheten vil øke mindre og mindre per energimengde dess nærmere lysets hastighet man kommer.

Selv om hastigheten til slutt nesten ikke vil øke i det hele tatt, vil likevel objektet ta til seg mer kinetisk energi, noe som utnyttes i partikkelakseleratoren LHC, og tilsvarende. Partiklene går rundt i ring inne i rør i motsatt retning, først separert fra hverandre, og begge i tilnærmet lysets hastighet. Hvis du hadde sittet på med en av disse partiklene, ville du altså hatt lysets hastighet i forhold til referanse i fast grunn, og møtt partikler som går motsatt veg, også med lysets hastighet med referanse i samme faste grunn. Likevel ville du opplevd at fartsdifferansen mellom deg og den møtende partikkelen kun er en ganger lysets hastighet. Men på grunn av at du har den doble mengden kinetisk energi, vil kollisjonen og energiutblåsningen bli dobbelt så sterk som om du hadde kollidert med en partikkel som sto stille i forhold til tidligere nevnte referanse. Og selv om partiklende oppnår 99.9999991% av lysets hastighet, er altså ikke den faktiske tradisjonelle massen tilnærmet uendelig, noe som hadde medført tilnærmet uendelig gravitasjonskraft.

Den spesielle relativitetsteorien er ikke så vanskelig å forstå, men den generelle derimot er ganske ille. Det blir i hvert fall ikke lettere med en så negativ holdning. Og hva vet du om hva han kan bli i stand til å forstå hvis han går inn for det? Tror du de som forstår den generelle relativitetsteorien ble født med kunnskapen eller kunne den på rams mens de andre jobbet med den lille gangetabellen? Eller tror du de på et eller annet tidspunkt ble interessert og nysgjerrig, og begynte med å teorisere og undre, og snakke med det om de rundt seg? Jeg tror nemlig det siste.