Få ting har evne til å forandre et menneske så totalt som en skikkelig fyllekule. Pasifister blir til aggressive slåsskjemper, kristne blir satanister, pripne jomfruer blir luddere, og omvendt. Personlig mener jeg ingenting er så vanskelig å planlegge som en god tur på byen, min erfaring er at det sjelden går slik man forventer. Snarere tvert i mot.
Forvandlingen er gradvis. Man kan selvfølgelig bøtte nedpå en liter hjemmebrent og bli drita på et kvarter, men slike tendenser legger man forhåpentligvis av seg innen man begynner på vgs. Trøndelag og bortgjemte steder på Vestlandet er mulige unntak, de kan vi se på en annen gang. De fleste prøver å planlegge formen, f.eks ved å starte kvelden med noen øl for så å gå over på blankere væske.
"I kveld skal jeg ikke bli drita!". Famous last words for mange. Man tar det så pent i begynnelsen, nipper til ølen eller vinen, og ser for seg at man flyter rundt i akkurat passe fin form, med en dame på hver arm og Travoltas danseben under seg. Kanskje mimrer man litt om sist gang man var ute, ler av hverandres håpløse form, mens man med jevne mellomrom messer på mantraet: "I kveld..!"
Problemet er at vorspiel er, forhåpentligvis, fordømt morsomt og hyggelig. Etter hvert som alkoholen gjør kropp og hode smidig, blir det enda hyggeligere, og kanskje er det her det begynner å glippe. Greit nok, man kan å drikke når man er nykter, men med stigende promille følger synkende bedømmelseskraft. Grensene er ikke lenger de samme, ting begynner å flyte, og plutselig er det helt logisk å blande seg en stiv drink for å "våkne litt". Trenger du bevis så spør deg selv: Har du noensinne vært på et vorspiel som ikke varte minst én time lenger enn planlagt? Tenkte meg det.
I det man endelig forlater vorspielet til fordel for byens uendelige muligheter, er det gjerne med mer ustødig gange enn man hadde tenkt seg.
Det gjør jo ingenting, man er konge av alt som er, og hoffet venter ikledd miniskjørt og blodrød lebestift! Tror man. Også dette endrer seg etter de første drinkene på valgte utested. Kravene for standard minsker betraktelig, og i tillegg gjør de kjente "ølbrillene" seg gjeldende. Ei dame man i utgangspunktet hadde krysset gaten for å slippe å møte på nært hold, er plutselig essensen av kvinnelig ynde samlet i én smekker kropp. Eventuelle kontaktvansker i møte med det motsatte kjønn er for lengst erstattet med et selvbilde tilsvarende Tom Jones i sin storhetstid, og skuffelsen og undringen over manglende respons er stor.
Er man vanligvis sjenert og stilfaren, eller bare svært høflig, er dette sjeldent tilfelle foran bardisken. "For full!! Ser jeg for full ut?!" Ikke det beste valg av argumentasjon hvis man ser ut som en slagpasient og ansiktsmusklene lever sitt eget liv. Når kvelden tilslutt er omme, enten fordi man blir nektet servering eller stedet stenger, er man gjerne i en slik tilstand at ens egen mor ikke ville kjent en igjen. Eller innrømt at hun kjente en igjen. Er man riktig uheldig ender man på nachspiel med mere drikke og ingen skjenkekontroll, noe som kan ende stygt. Hadde man bare våknet opp som seg selv neste dag hadde alt vært greit. Men det gjør man jo ikke, både den fysiske og psykiske forandringen kan godt vare i en dag eller to.
Vil man oppleve nye sider av seg selv, er det bare å glemme rollespill og annet fjas. Det største psykologiske eksperimentet menneskeheten til dags dato har funnet opp er fylla. Ta en ytre reise, og se hva du finner ut. Husk bare at dette er ekstremsport uten støttehjul og hjelm, som kan få uventede følger.
*Forfatteren beklager artikkelens elendige kvalitetsnivå. Han var fyllesyk da dette ble skrevet.
De 5 verste stedene å våkne opp etter en natt på fylla:
1. I en stall med Martha eller eventuelt hesten til Martha.
2. Oslo Politikammer.
3. Hjemme alene.. igjen.
4. I en kasse med nødhjelp på vei til Sør-Sudan.
5. Moss.
5 ting som forandrer drastisk i fylla:
1. Humoren.
2. Potensen.
3. Den kritiske sans.
4. Saldoen.
5. Balansen.
Forvandlingen er gradvis. Man kan selvfølgelig bøtte nedpå en liter hjemmebrent og bli drita på et kvarter, men slike tendenser legger man forhåpentligvis av seg innen man begynner på vgs. Trøndelag og bortgjemte steder på Vestlandet er mulige unntak, de kan vi se på en annen gang. De fleste prøver å planlegge formen, f.eks ved å starte kvelden med noen øl for så å gå over på blankere væske.
"I kveld skal jeg ikke bli drita!". Famous last words for mange. Man tar det så pent i begynnelsen, nipper til ølen eller vinen, og ser for seg at man flyter rundt i akkurat passe fin form, med en dame på hver arm og Travoltas danseben under seg. Kanskje mimrer man litt om sist gang man var ute, ler av hverandres håpløse form, mens man med jevne mellomrom messer på mantraet: "I kveld..!"
Problemet er at vorspiel er, forhåpentligvis, fordømt morsomt og hyggelig. Etter hvert som alkoholen gjør kropp og hode smidig, blir det enda hyggeligere, og kanskje er det her det begynner å glippe. Greit nok, man kan å drikke når man er nykter, men med stigende promille følger synkende bedømmelseskraft. Grensene er ikke lenger de samme, ting begynner å flyte, og plutselig er det helt logisk å blande seg en stiv drink for å "våkne litt". Trenger du bevis så spør deg selv: Har du noensinne vært på et vorspiel som ikke varte minst én time lenger enn planlagt? Tenkte meg det.
I det man endelig forlater vorspielet til fordel for byens uendelige muligheter, er det gjerne med mer ustødig gange enn man hadde tenkt seg.
Det gjør jo ingenting, man er konge av alt som er, og hoffet venter ikledd miniskjørt og blodrød lebestift! Tror man. Også dette endrer seg etter de første drinkene på valgte utested. Kravene for standard minsker betraktelig, og i tillegg gjør de kjente "ølbrillene" seg gjeldende. Ei dame man i utgangspunktet hadde krysset gaten for å slippe å møte på nært hold, er plutselig essensen av kvinnelig ynde samlet i én smekker kropp. Eventuelle kontaktvansker i møte med det motsatte kjønn er for lengst erstattet med et selvbilde tilsvarende Tom Jones i sin storhetstid, og skuffelsen og undringen over manglende respons er stor.
Er man vanligvis sjenert og stilfaren, eller bare svært høflig, er dette sjeldent tilfelle foran bardisken. "For full!! Ser jeg for full ut?!" Ikke det beste valg av argumentasjon hvis man ser ut som en slagpasient og ansiktsmusklene lever sitt eget liv. Når kvelden tilslutt er omme, enten fordi man blir nektet servering eller stedet stenger, er man gjerne i en slik tilstand at ens egen mor ikke ville kjent en igjen. Eller innrømt at hun kjente en igjen. Er man riktig uheldig ender man på nachspiel med mere drikke og ingen skjenkekontroll, noe som kan ende stygt. Hadde man bare våknet opp som seg selv neste dag hadde alt vært greit. Men det gjør man jo ikke, både den fysiske og psykiske forandringen kan godt vare i en dag eller to.
Vil man oppleve nye sider av seg selv, er det bare å glemme rollespill og annet fjas. Det største psykologiske eksperimentet menneskeheten til dags dato har funnet opp er fylla. Ta en ytre reise, og se hva du finner ut. Husk bare at dette er ekstremsport uten støttehjul og hjelm, som kan få uventede følger.
*Forfatteren beklager artikkelens elendige kvalitetsnivå. Han var fyllesyk da dette ble skrevet.
De 5 verste stedene å våkne opp etter en natt på fylla:
1. I en stall med Martha eller eventuelt hesten til Martha.
2. Oslo Politikammer.
3. Hjemme alene.. igjen.
4. I en kasse med nødhjelp på vei til Sør-Sudan.
5. Moss.
5 ting som forandrer drastisk i fylla:
1. Humoren.
2. Potensen.
3. Den kritiske sans.
4. Saldoen.
5. Balansen.
takk for igår..."
Bra tråden ble gjennoplivet ellers hadde jeg aldri fått lest dette. Veldig godt skrevet.
