I Norge har vi i utgangspunktet ikke sensur. Unntaket er filmer som vises på norske kinematografer. Noen større grad av sensur enn den som forekommer i dag synes jeg på ingen måte vi er tjent med. Pressen opererer etter "Vær-varsom"-plakaten, og redaktører har også sin egen sjekkliste. Enkelte reguleringer må til, men mer sensur ville sette oss mangfoldige år tilbake.

marsboer: Det du snakker om er noe det har vært mye diskusjon rundt: I hvilken grad er nettavisene selv ansvarlige for det de eventuelt linker til? Det er ikke så lett som du skal ha det til.

Edit: Forøvrig er jeg enig med Marken: Det kom mye rart fra empty_other

Både du og marsboer havner særdeles rart ut her. For det første: Staten bedriver ikke sensur! Sensur betyr at man går igjennom materiale som skal trykkes/sendes/vises på forhånd og klipper vekk/fjerner deler eller rett og sletter nekter det på trykk. Dersom overtramp forekommer slår man hardt ned på det.
I dag har også hver avis og kanal retningslinjer de følger i form av sunn fornuft og journalistisk fornuft. Journalister i dag er i hovedsak profesjonelle. Det er_ikke_ sensur dersom en avis selv lar være å trykke nedverdigende bilder av en norsk skoleungdom, for i Norge har vi lover som skal fremme personvern og regulere omfanget av personlige opplysninger hvem som helst skal ha tilgang til(personopplysningsloven).
Jeg vet ikke om du setter foten utenfor døren ofte, men i dag kan du som bruker selv velge deg et magasin der innholdet passer deg.
En annen ting dere fullstendig overser er det faktum at vi har noe som kalles "det offentlige rom".

Hvor har jeg sagt at staten driver slik?

Reklame i Norge har ikke lov til å lyve. Men de har lov til å "fremheve" de positive ting med produktet og fjerne de negative. Hvis du tar dem i løgn, kan du klage til forbrukerrådet - eller hvem nå som har ansvaret.

Nå har jo Norge i nyere tid (siste ti årene i hvert fall) ikke hatt noe særlig sensur av seksualitet / nakenhet i kinofilmer. Bortsett fra den gode gamle "opphissede kjønnsorganer" loven har det meste av nakenhet vært godtatt, og til og med "porr" har blitt vist usensurert hvis Medietilsynet har funnet det "kunstnerisk forsvarlig" (Sansenes Rike, og den franske "voldtektsfilmen" som eksempler).

Det ikke mange filmene som slippes på kino som trenger offentlig sensur i det hele tatt, i og med at de aller fleste filmene er Hollywood-produksjoner - og medlemmene av MPAA er veldig flinke til å gjøre den jobben selv. Et fantastisk eksempel på hvordan dette funket før (og fortsatt gjør det) er i The Aviator, hvor Howard Hughes kverulerer med MPAA-styret pga den kvinnelige hovedrolleinnehaverens dype utringing.

Den vanlige praksisen i USA er selvsensur for å la filmene få en lavere aldersgrense (den magiske er PG-13) så hvis MPAA bestemmer seg for å ratere en film til f.eks NC-17 pga et par pupper eller et banneord for mye fjerner gjerne produsenten selv de "støtende" scenene fra filmen og får en ny ratering.

Dette blir nesten en effektiv offentlig sensur siden alle vil tjene mest mulig penger - å slippe en "unrated" film betyr at filmen ikke vil bli spilt hos de fleste kinokjedene.

Grunnen er puritanisme, intoleranse og en redsel for seksualitet. Jeg har en følelse av at mange gamle lovgivere var og er religiøse mennesker, og bibelen har sitt å si om den livsfarlige, forpurrende seksualiteten.

Selv om Høyesterett endelig fikk ut finger'n og ga oss som ville ha vekk "sladden" en seier har Medietilsynet har gått ut og sagt at de fortsatt ikke vil ratere "hardcore" filmer. Jeg har ikke hørt noe nytt fra denne kanten bortsett fra en nylig notis om at de hadde fått in en helt sinnsyk mengde med porr til ratering. Ingen kommentar fra dem om de faktisk ville gjøre det.

I tillegg gikk Viasat ut og sa de ikke ville fjerne sladden på sine nattlige filmer. Dermed får vi i praksis et system som i USA hvor firmaene bedriver selvsensur for ikke å risikere rettsaker, tap av kunder og dermed tap av profitt.

Narvesen gikk også ut med et utsagn om at de ikke ville begynne å selge hardcore blader i butikkene sine.

Det vi trenger er en norsk serie (ekte eller animert) som tar alle tabuer som fins og harselerer med dem - for å teste våre ytringsfrihets- og sensurlover, noe ala det South Park holder på med i USA nå.

Jeg vil utnevne Trey Parker og Matt Stone som helter i kampen mot sensur i USA (som påvirker oss også, rævdiltere som vi er). De siste sesongene av South Park har tatt totalt av. I det siste har moralen i episodene vært så direkte fortalt at hele serien blir et standpunkt rundt sensur og dobbeltmoral.

Ta for et par episoder siden (sesong 10), hvor de sier rett ut: "Either everything's OK, or nothing is." Dette blir sagt i forbindelse med at Cartoon Network ikke ville vise et bilde av Mohammed i en episode, samt at Tom Cruise klarte å stoppe en reprise av "Trapped in the Closet" (hvor de henger ut scientologikirken) ved å true eierne av Comedy Central (som visstnok også eier filmselskapet som lager MI-III) med at han ikke ville reklamere for MI-III i det hele tatt.

For å gjøre poenget sitt klart bruker de da virkemidler som å la Christopher Reeve knekke nakken på fostre for å suge stamceller ut av dem, la 'kusa' til Oprah Winfrey prate gjennom hele episoden og syte over at han aldri får no' "action" - og ikke minst la Chef bli med i "the Super Adventure Club", hvis mål er å reise rundt i verden og (sitat) "ha sex med innfødte barn som aldri før har sett en hvit mann's penis".

Alt dette ble vist. På TV. I USA. Men bilder av Mohammed; eller (grøss) sex? Nei, fyda! Hvilket demonstrerer hele poenget til Parker og Stone.

Hele Muhammed-debatten synes jeg er et fint eksempel på hele sensurdiskusjonen.

Trykking av ting som kan støte enkelte grupper har i de fleste tilfeller vært en liten filledebatt relativt til Muhammed-saken. Dette fordi vi i den vestlige verden protesterer ganske fredelig og er ganske tolerante i forhold til de ultra-radikale islamistene enkelte steder i Midt-Østen.

Mange muslimer (de aller fleste, vil jeg tro) reagerte vel som "folk flest" på denne saken - ved å uttrykke sin misnøye i mediene og forklare hvorfor de blir støtt. Problemer kommer når religiøse ledere med stor makt egger folket til voldsomme og voldelige protester kun med hensikt å skape uro og hat.

De personene som lar seg egge opp er så totalt religiøst og sosiologisk hjernevasket at de ikke engang forstår konseptet ytringsfrihet, som er lovfestet de fleste steder nettopp fordi en gruppe mennesker skal kunne mene noe annet enn en annen gruppe og samtidig være beskyttet mot forfølgelse på grunn av sine synspunkter.

Det krever toleranse, et begrep som er ikke-eksisterende hos fundamentalister (og da ikke bare muslimske - se på den kristne homodebatten for eksempel).

"I disapprove of what you say, but I will defend to the death your right to say it" sa Evelyn Beatrice Hall om Voltaire's holdning til ytringsfrihet. Og et godt sitat er det.

Holdningene til fundamentalister er stort sett "I disapprove of what you say, and wish to inflict death upon you for saying it."