For å bryte den andre enden av stereotypen: Jeg har absolutt ingen utdannelse siden 8. klasse, har en ukurerbar kronisk sykdom som for det meste gjør meg ubrukelig til fysisk og lange perioder med hardt mentalt arbeid, og tjente i fjor kun 10.000, men jeg er mot enhver form for tvang, både gjort av enkeltindivider og deres representanter, deriblant staten. Dette inkluderer da tvungen skatt (heretter referert til som kun «skatt»), tyveri, ekspropriasjon, avgifter, reguleringer, bedrageri, osv.
Som de fleste umiddelbart ser vil dette være å legge ned velferdsstaten fullstendig. Alt av sykehus, barnehager, veier, søppeltømming, vannverk, oljeutvinning, kollektiv transport, pensjon, og eldreomsorg hadde måttet bli privatisert, og hvis det da ikke hadde fantes noen som hadde vært villig til å ansette meg, eller hvis generelt sett ingen ville kjøpe det jeg kunne selge, hadde jeg enten måttet søke privat veldedighet eller sultet ihjel. Hvorfor vil jeg så dette, når det hadde betydd et så uverdig liv for meg selv? Fordi jeg anser det som en selvfølge at jeg eier mitt eget liv.
De fleste her er ganske liberale når det kommer til personlig frihet. F.eks., de fleste mener at hvis noen vil bli fjerne på diverse psykoaktive kjemikalier i sin egen private sfære, så er det helt OK, og det er kun når de lar sin eventuelle avhengighet gå ut over andre at de bør straffes, for ikke å krenke eierskapet over sin egen kropp til alle de som faktisk takler stoffene på en god måte. Altså, de fleste er enig i at så lenge man ikke skader andre kan man gjøre som man vil. Jeg kan da ikke skjønne at så mange av dere er totalt blinde for at den samme metafysikken som gir deg eierskap over din egen kropp også inkluderer all din eiendom, og gjør det umoralsk av
alle, også staten, å stjele av deg og andre. For de som trenger en oppfriskning av definisjonen av «å stjele» så er det å frata noen ens eiendom mot ens vilje, noe skatt åpenbart faller inn under.
Ditt arbeid er produktet av din kropp, mentalitet, og tid, som alle er deler av ditt liv. De fleste velger å bytte dette bort mot penger i frivillig handel med ens arbeidsgiver, og de pengene, samt all annen eiendom du opparbeider deg gjennom frivillig handel, er da en direkte representant for den delen av ditt liv du brukte på å opparbeide deg det. Hvis noen fratar deg det, er det som kjent tyveri. Når tyveri er lovlig betyr det at staten ikke anerkjenner ditt eierskap over ditt eget liv, og hvis du ikke eier ditt eget liv er det slaveri.
Denne utvidelsen av ditt eget liv til å inkludere din eiendom kalles eiendomsretten, og bortsett fra i maktsyke og pragmatiske politikeres hoder er det såvidt meg bekjent kun sosialisme og kommunisme som har moralfilosofisk grunnlag for å hevde at den bør oppløses. Det disse mener er da at all eiendom bør tilhøre staten, og i kommunisme etter at staten er oppløst, tilhøre fellesskapet som en helhet.
Dessverre er det slik at mennesket er egoistisk. Først, la meg skille mellom egoisme og narsissisme, da de i nyere tid har blitt sett som en og samme ting. Å være egoistisk er å handle i sin selvinteresse, mens å være narsissistisk er å handle etter sine impulser. Egoister tar hensyn til andres rettigheter i sine handlinger, mens en narsissist gir fanden og hadde drept og stjålet over en lav sko hvis han hadde vært sikker på å ikke bli straffet. Ellers har du Nihilisme som er for ødeleggelse av alt, og altruisme som er for å ofre deg selv for andre. Et hendig diagram lånt fra
Onar Åms blogg:
http://onarki.vgb.no/files/2009/05/egoismeakse1.gif
Sosialdemokrati og dets mer ekstreme arter, i stedet for å bare forfekte det som et moralsk ideal, er for lovfestet altruisme, dvs. som nevnt, at du blir en slave for alle andre enn deg selv. Problemet oppstår når naturlig egoistiske mennesker som ser seg selv bli ranet på åpen gate mens politikere nikker og klapper tyven på hodet begynner å gjøre mot andre som blir gjort mot seg selv, og glir mot narsissisme. Et sosialistisk system vil derfor fostre moralsk forfall, noe vi ser igjen i økende kriminalitet. Alle som preker at altruisme er det sanne moralske ideal er enten hjernevaskede eller drevet av narsissistiske motiver der de blir subjektet du ofrer deg for. Alle diktatorer i tyranniske regimer, som i nyere tid så godt som alltid har vært kommunistiske, har vært narsissister, og moderne politikeres totale mangel på respekt for sannheten så lenge det fremmer deres egen agenda er begynnelsen på det samme i Norge.
Jeg anser menneskenes rettigheter til å være rett til liv, rett til frihet, rett til å søke lykken, og rett til sin eiendom. Disse rettighetene må da være absolutte og ukrenkelige. I velferdsstaten har f.eks. folk rett til gratis helsebehandling, rett til et sted å bo, osv. Hvis en prøver å blande noe slikt inn i de 4 tidligere nevnte rettighetene vil det bli selvmotsigende da noens rett til et sted å bo innebærer at de kan kreve at noen gir dem det, og dette vil da krenke den personens eiendomsrett. Jeg er for fri innvandring, men med de rettighetskrenkninger det innebærer for alle skatteytere er ikke dette forenelig med velferdsstaten, og FRP som eneste parti anerkjenner dette. I stedet for å fjerne de sosiale rettighetene og la dem jobbe vil de i stedet holde dem utenfor, noe som er langt fra liberalt.
Statens eneste legitime oppgaver er hæren, politiet, og rettsvesenet, da det er dette som skal til for å beskytte disse rettighetene. Med det sterkt forenklede lovverket en slik liberalisering vil medføre vil samtlige apparater kunne finansieres gjennom frivillig skatt, da de fleste vil se verdien av å holde disse velfinansiert. Det regnes da med at det frivillige skattenivået blir på rundt 5%.
Som nevnt før i tråden vil jeg gjerne stemme DLF. Sammenlignet med DLF er FRP hardbarkede sosialister.
Sinte og forvirrede sosialdemokrater som umiddelbart vil påpeke hvor jeg tar feil bes finne sine påpekninger i
http://stemdlf.no/faq. Dersom de ikke finnes det der skal jeg med glede forklare det.