Det er nå et par uker siden jeg prøvde LSD. Dette var mitt første møte med psykedelika, og jeg var veldig spent på hvordan det hele kom til å utarte seg. Vi var to som skulle ta jomfruturen vår denne dagen, og planen var opprinnelig at det hele skulle foregå hos en bekjent av oss, men utover kvelden skiftet han mening og bestemte seg for å holde en fest i stedet (har hørt i ettertid at det ikke ble noen fest, men at han og en annen fikk tak i noen blottere og droppet dem hjemme hos han). Uansett, etter at han hadde sagt ifra om at vi ikke kunne være hos han, tok vi saken i egne hender og møtte dealer'n for å kjøpe én blotter, angivelig 350 mg - en såkalt Shiva. På dette tidspunktet var vi tre stykker; meg og kompisen min (F) som skulle handle, og tripsitteren vår (B). Etter litt frem og tilbake fant man ut at veien hjem til meg var den korteste.
Vel hjemme med blotteren, godis & drikke, pizza og en stor dose good spirit satte vi oss komfortabelt tilbake i sofaen min (er ganske heldig, da jeg har kjellerstua som soverom), delte blotteren i to og tok hver vår del. Den ble plassert på tunga og presset opp i munntaket, som jeg så fint kaller det. Sug, sug, sug.. det var egentlig greia. Det smakte ingenting annet enn papp, og den smuldret seg opp ganske raskt og ble svelget etter noen minutter. I forkant hadde jeg tenkt at det mest sannsynlig kom til å ta opp mot en time før jeg merket noe. Musikk ble satt på og vi fant frem kortstokken for å spille litt BlackJack for å få tiden til å gå. Da den første CD'en var ferdig hadde det gått omtrent tre kvarter, og ved flere anledninger hadde det hendt ting som jeg anså som placeboeffekter, deriblant noen heftige latterkramper sammen med F. Ikke lenge etter at vi hadde byttet CD merket jeg at det var noe på gang; F ga meg noen kort ut av kortstokken og jeg fikk dem med baksiden vendt mot meg. Bak på disse kortene var det et rødt mønster som plutselig begynte å skeie litt ut. Jeg har en lampe i hjørnet bak sofaen, og det virket som lyset fra den kun ble sterkere med tiden som gikk. Så jeg lenge nok (opp mot 6-7 sekunder) i en retning, ble lyset dimmet ned i sidesynet mitt, og det å snu på hodet gjorde at det klarnet opp igjen. Dette ble jeg virkelig opphengt i, og prøvde å formidle det til F, men hver gang jeg skulle komme til poenget begynte vi og le. Fikk til slutt forklart han hva jeg hadde prøvd å si. Når jeg tok meg selv i å gjenta ting, og la merke til at jeg hadde pratet nonstop i en god stund, innså jeg at LSD'en hadde begynt å gjøre sitt. Etter disse hendelsene gikk det bare en vei.
Mesteparten av kvelden foregikk med lyset på, men jeg skal innrømme at de mest trippy opplevelsene kom da vi slo av lysene. Med lyset av kom OEV-ene (open eye visuals) strømmende, bokstavelig talt. Først begynte alt som hyppige flash's, men ble mer variert og sporadisk etter hvert. Det tok ikke lang tid før det nesten ble litt overvelmende, litt for mye på en gang - da var det på med lysene igjen. I mørket var oppfatningen av distanse en helt annen og balansen var det ikke mye å skryte av. Det føltes også som musikken fikk en annen flow enn da lyset var på, dette var ganske fascinerende. Det skal sies at jeg ble veldig lett fascinert av ting den kvelden. Jeg kunne bli sittende og stirre på Cola-boksen min uten å rykke i en muskel og bare ta til meg det den hadde å gi, for å så gå over til neste gjenstand. Noe jeg absolutt anbefaler er å ha sjokolade tilgjengelig... Jeg hadde handlet inn en Lion King Size og en New Energy - følelsen av å spise disse sjokoladene var for meg helt ekstraordinær. Det var som jeg smakte dem (separat, ofc.) for første gang, tusen ganger. Dette var helt klart en av de store oppturene ved kvelden.
Den største påvirkningsfaktoren (bortifra LSD'en i seg selv) var helt klart musikken. F hadde forberedt og brent tre CD-er, der mesteparten bestod av Juno Reactor, Boyz Noise og diverse andre elektronica m.m. Sangene satte stemningen, og stemningen var alt. Heftige chills fór gjennom kroppen etter hvert som musikken nådde klimaks, sang etter sang. Husker at jeg stadig konstanterte hvor digg/chill/fet musikken var, og at F var helt enig. Han hadde forøvrig tatt med seg en stor tegneblokk som han endte opp med å sitte og tegne i. Første gang vi forlot rommet var for å hente forfriskninger i kjøleskapet utenfor, og følelsen av at jeg var ganske tura ble forsterket av fremmedheten som gangen og taklyset (uten kuppel) utstrålte. Rommet mitt var den trygge sonen, alt utenfor var stress. Dette var dog førsteinntrykket mitt - jeg visste jeg måtte ut og opp etter hvert, toalettbesøk, pizzasteking etc. Utover kvelden havnet jeg på gulvet ved senga mi, mens B satt i den og spilte på gitaren min, en sort Schecter Revenger FR. Det skal nevnes at jeg synes han er flink til å spille, og han var enda bedre den kvelden. F var nå mer i nærheten av stereoen på denne tiden, som også gav lyd fra seg. Mot slutten av det hele(/midt på svarte natta) bestemte vi oss for å runde av kvelden med en joint, ute i det fri. I tiden før jeg rullet jointen satt jeg under vinduet mitt og slappet av, mens F og B holdt på med sitt. Vinduet hadde vært åpent gjennom hele trippen, men det var først da jeg merket vinden som smøg seg ned under de burgunderrøde gardinene mine. Jeg ble sittende i kanskje 10 minutter og kjenne på vinden treffe toppen av hodet mitt, og nedover nakken. Dette var utrolig behagelig, fikk meg til å glede meg til å komme ut av huset og var definitivt et høydepunkt med kvelden.
Som tidligere nevnt var dette min første opplevelse på LSD/psykedelika, og jeg må innrømme at det ikke var som jeg hadde forventet. Dette skriver jeg med en positiv undertone. Jeg følte at jeg hadde mer bakkekontakt enn jeg trodde jeg kom til å ha; hvis noe trippy hendte og B snakket til meg og prøvde å forklare noe, så kunne jeg skifte mellom å være "nede" sammen med han og ture avgårde igjen noen sekunder senere. Jeg følte at jeg fortsatt hadde kontroll over meg selv, og at jeg behersket å f.eks. ordne med pizzaen uten store problemer. Nevner igjen at jeg kun tok halvparten av blotteren på angivelig 350 mg. En hel blotter ville nok resultert i mindre bakkekontakt og mer ansvar for tripsitteren, som forøvrig gjorde en god jobb med å passe på at ting ikke skeiet ut den kvelden. En ting som særlig gikk igjen var at jeg begynte på en setning, men avsluttet den i hodet. "Dæven, det er jo helt sjukt at"... "Jeg visste ikke at"... "Hvordan er".. etc. Tankene kunne lett havne i en loop, hvor det samme kom frem hele tiden, men jeg klarte å bryte disse tankerekkene uten noen nevnbare anstrengelser. Forberedelsene vi gjorde var helt klart nødvendige for at det gikk som det gikk, og endringen i planen om hvor vi skulle være vil jeg tro ble til en fordel for oss. Jeg var litt skeptisk til å røyke cannabis under trippen min, men siden det var mer mot slutten enn mot midten (tidslinje), så hoppet jeg bare i det. Helt kurant sortings som sørget for at jeg landet med begge beina på bakken. Kan også nevne at jeg slet litt med å få sove den natta, da det fortsatt hang igjen noen CEV's. Dette tok jeg med et smil om munnen og dagen etter følte jeg meg helt fin i formen
Vel hjemme med blotteren, godis & drikke, pizza og en stor dose good spirit satte vi oss komfortabelt tilbake i sofaen min (er ganske heldig, da jeg har kjellerstua som soverom), delte blotteren i to og tok hver vår del. Den ble plassert på tunga og presset opp i munntaket, som jeg så fint kaller det. Sug, sug, sug.. det var egentlig greia. Det smakte ingenting annet enn papp, og den smuldret seg opp ganske raskt og ble svelget etter noen minutter. I forkant hadde jeg tenkt at det mest sannsynlig kom til å ta opp mot en time før jeg merket noe. Musikk ble satt på og vi fant frem kortstokken for å spille litt BlackJack for å få tiden til å gå. Da den første CD'en var ferdig hadde det gått omtrent tre kvarter, og ved flere anledninger hadde det hendt ting som jeg anså som placeboeffekter, deriblant noen heftige latterkramper sammen med F. Ikke lenge etter at vi hadde byttet CD merket jeg at det var noe på gang; F ga meg noen kort ut av kortstokken og jeg fikk dem med baksiden vendt mot meg. Bak på disse kortene var det et rødt mønster som plutselig begynte å skeie litt ut. Jeg har en lampe i hjørnet bak sofaen, og det virket som lyset fra den kun ble sterkere med tiden som gikk. Så jeg lenge nok (opp mot 6-7 sekunder) i en retning, ble lyset dimmet ned i sidesynet mitt, og det å snu på hodet gjorde at det klarnet opp igjen. Dette ble jeg virkelig opphengt i, og prøvde å formidle det til F, men hver gang jeg skulle komme til poenget begynte vi og le. Fikk til slutt forklart han hva jeg hadde prøvd å si. Når jeg tok meg selv i å gjenta ting, og la merke til at jeg hadde pratet nonstop i en god stund, innså jeg at LSD'en hadde begynt å gjøre sitt. Etter disse hendelsene gikk det bare en vei.
Mesteparten av kvelden foregikk med lyset på, men jeg skal innrømme at de mest trippy opplevelsene kom da vi slo av lysene. Med lyset av kom OEV-ene (open eye visuals) strømmende, bokstavelig talt. Først begynte alt som hyppige flash's, men ble mer variert og sporadisk etter hvert. Det tok ikke lang tid før det nesten ble litt overvelmende, litt for mye på en gang - da var det på med lysene igjen. I mørket var oppfatningen av distanse en helt annen og balansen var det ikke mye å skryte av. Det føltes også som musikken fikk en annen flow enn da lyset var på, dette var ganske fascinerende. Det skal sies at jeg ble veldig lett fascinert av ting den kvelden. Jeg kunne bli sittende og stirre på Cola-boksen min uten å rykke i en muskel og bare ta til meg det den hadde å gi, for å så gå over til neste gjenstand. Noe jeg absolutt anbefaler er å ha sjokolade tilgjengelig... Jeg hadde handlet inn en Lion King Size og en New Energy - følelsen av å spise disse sjokoladene var for meg helt ekstraordinær. Det var som jeg smakte dem (separat, ofc.) for første gang, tusen ganger. Dette var helt klart en av de store oppturene ved kvelden.
Den største påvirkningsfaktoren (bortifra LSD'en i seg selv) var helt klart musikken. F hadde forberedt og brent tre CD-er, der mesteparten bestod av Juno Reactor, Boyz Noise og diverse andre elektronica m.m. Sangene satte stemningen, og stemningen var alt. Heftige chills fór gjennom kroppen etter hvert som musikken nådde klimaks, sang etter sang. Husker at jeg stadig konstanterte hvor digg/chill/fet musikken var, og at F var helt enig. Han hadde forøvrig tatt med seg en stor tegneblokk som han endte opp med å sitte og tegne i. Første gang vi forlot rommet var for å hente forfriskninger i kjøleskapet utenfor, og følelsen av at jeg var ganske tura ble forsterket av fremmedheten som gangen og taklyset (uten kuppel) utstrålte. Rommet mitt var den trygge sonen, alt utenfor var stress. Dette var dog førsteinntrykket mitt - jeg visste jeg måtte ut og opp etter hvert, toalettbesøk, pizzasteking etc. Utover kvelden havnet jeg på gulvet ved senga mi, mens B satt i den og spilte på gitaren min, en sort Schecter Revenger FR. Det skal nevnes at jeg synes han er flink til å spille, og han var enda bedre den kvelden. F var nå mer i nærheten av stereoen på denne tiden, som også gav lyd fra seg. Mot slutten av det hele(/midt på svarte natta) bestemte vi oss for å runde av kvelden med en joint, ute i det fri. I tiden før jeg rullet jointen satt jeg under vinduet mitt og slappet av, mens F og B holdt på med sitt. Vinduet hadde vært åpent gjennom hele trippen, men det var først da jeg merket vinden som smøg seg ned under de burgunderrøde gardinene mine. Jeg ble sittende i kanskje 10 minutter og kjenne på vinden treffe toppen av hodet mitt, og nedover nakken. Dette var utrolig behagelig, fikk meg til å glede meg til å komme ut av huset og var definitivt et høydepunkt med kvelden.
Som tidligere nevnt var dette min første opplevelse på LSD/psykedelika, og jeg må innrømme at det ikke var som jeg hadde forventet. Dette skriver jeg med en positiv undertone. Jeg følte at jeg hadde mer bakkekontakt enn jeg trodde jeg kom til å ha; hvis noe trippy hendte og B snakket til meg og prøvde å forklare noe, så kunne jeg skifte mellom å være "nede" sammen med han og ture avgårde igjen noen sekunder senere. Jeg følte at jeg fortsatt hadde kontroll over meg selv, og at jeg behersket å f.eks. ordne med pizzaen uten store problemer. Nevner igjen at jeg kun tok halvparten av blotteren på angivelig 350 mg. En hel blotter ville nok resultert i mindre bakkekontakt og mer ansvar for tripsitteren, som forøvrig gjorde en god jobb med å passe på at ting ikke skeiet ut den kvelden. En ting som særlig gikk igjen var at jeg begynte på en setning, men avsluttet den i hodet. "Dæven, det er jo helt sjukt at"... "Jeg visste ikke at"... "Hvordan er".. etc. Tankene kunne lett havne i en loop, hvor det samme kom frem hele tiden, men jeg klarte å bryte disse tankerekkene uten noen nevnbare anstrengelser. Forberedelsene vi gjorde var helt klart nødvendige for at det gikk som det gikk, og endringen i planen om hvor vi skulle være vil jeg tro ble til en fordel for oss. Jeg var litt skeptisk til å røyke cannabis under trippen min, men siden det var mer mot slutten enn mot midten (tidslinje), så hoppet jeg bare i det. Helt kurant sortings som sørget for at jeg landet med begge beina på bakken. Kan også nevne at jeg slet litt med å få sove den natta, da det fortsatt hang igjen noen CEV's. Dette tok jeg med et smil om munnen og dagen etter følte jeg meg helt fin i formen
