Ftnw:
Det blir hipp som happ, egentlig. Du spør meg i realiteten hva som er best, fanden eller satan. Jeg kan forklare det slik at dolcontin er vel egentlig bare merkenavnet på et morfin-preparat, og heroin omdannes til morfin i kroppen etter inntak, så det skulle være no a la forskjell mellom fanden og satan.
Når det gjelder dosen er det etter mine erfaringer hipp som happ så lenge du ikke oppjusterer med speed etter dolcontin/heroin-inntaket vel å bemerke. Som begrunnelse til dette vil jeg bare minne deg på et enkelt fakta: Morfin er et stoff som benyttes til blant annet operasjoner i tillegg til andre former som f.eks. smertelindring, så du kan være trygg på at du sovner på en enkeltdose med dolcontin/heroin uansett etterhvert og/eller inntaksmetode etter en hard helg på pepper.
Det som i virkeligheten skjer er at du nøytraliserer hoved-effekten på pepperet, det vil si seg den oppkvikkende effekten - som er selve grunnen til hvorfor du får problemer med å sove
. Det som derimot er verdt å notere seg er den følge som kan oppstå av å gjøre slike "inngrep" på kroppens tilbakevenning fra høygir til normalmodus eller litt i minus alt ettersom.
Det kan nemlig ikke anses som kroppens normale tilstand, selvom du skulle oppfatte det som om pepperets effekt/bieffekt plutselig forsvinner, er den fortsatt i kroppen din og blir der til halverings-tiden er over eller hva det nå heter for noe. Faren som oppstår her, hvis vi absolutt skal henge ved dette med å legge merke til feller og farer i misbruk/bruks forstand, er at den "normal-tilstanden" du opplever idet speed-effekten forsvinner og du endelig får sove igjen, er svært vanskelig å gjenoppleve uten samme hjelpemiddel igjen. Jeg skal forsøke å utdype faremomentet her videre:
Det som karakteriserer effekten til speed er dets egenskap som enklest beskrives oppkvikkende og energisk velbehag. I motsatt fall kan en definere morfin/heroin som det stikk motsatte men minst like behagelig, altså nedsløvende og nerveberoligende behagelig. Begge typer gjør deg oppstemt på hver sin måte, idet de påvirker sine særskilte stoffer i kroppen, som i all hovedsak utgjør vår sinns-tilstand og emosjonelle tilværelse. Oversatt til gatespråk er dette det som kalles for farlig godt uansett fagspråk.
Og her kommer faremomentet som jeg med en gang vil påstå er reell for alle, uansett hvilket miljø de tilhører eller toleranse de innehar. Avhengighetsfellen er såpass enkel at ønsker du den velkommen, sier'n ikke nei takk - og det er nettopp dette du gjør ved blandingsmisbruk, som det så pent heter - uansett om inntaket skjer etter topprusen på et effekt er borte.
Det anbefales av meg derfor å unngå bruk av opiater generellt for demping av nedturen, fordi det er en forenklet fase av tilvenning fra en rus til et annet. Og det uten at du merker de egentlige "faresignaler" som ellers ville oppstått på f.eks. heroin, der det å spy ikke er et uvanlig fenomen hos uerfarne - da snakker jeg av erfaring!
Faren for avhengighet til et rusmiddel uansett type, er i bunn og grunn tilvenning. Når en tyr til blandingsmisbruk, nøytraliseres effektene til det spesifikke rusmidlet, men ikke tilvenningen! Den er der uansett om du kjenner effekten eller ikke - dermed har du allerede låst opp en mental sperre for avhengighets-definisjonen selvom du ikke på noen måte har overgitt nøklen til fanden selv. Eller satan for den saks skyld. Du har bare gjort det enklere å bryte seg inn uventet og overraskende. Det er alt.
Og når det gjelder avhengighets-definisjon, er det i følge meg to måter å se det på: Fra misbrukeren og fra fagkyndiges ståpunkt. Problemet som begrunnes er: Når starter definisjonen av avhengighet? Er det i det misbruket tipper helt over, som oftest kjennetegner misbrukerens definisjon - eller er det når forbruket er jevnt over stabilt men under kontrollerte forhold, som oftest er fagkyndiges definisjon som et samlebegrep for fagområdet, i dette tilfelle rusproblematikken.
Misbrukeren vil kunne unnskylde seg selv ved at det overhodet ikke er avhengighet tilstede fordi de ikke har tippet over på rusmidlet, og henviser til f.eks. daglig inntak av heroin i en årsperiode, for deretter uten problemer å kutte helt ut over en lengre periode eller eventuelt nedtrappe til bare ta det et par ganger i uka, måneden, kvartalet o.s.v.
Den samme definisjonen er selvsagt ikke holdbart for de fagkyndige på området av ulike grunner, den mest opplagte grunnen er vel manglende erfaring på selve rusmidlet da med tanke på misbruk. Deres bakgrunnsmateriale er som oftest en samlet oversikt over de som har tippet over, og langt fra en total-oversikt over alle erfaringer som dekker rusmidlet. Konklusjonen blir oftest litt feil for noen men burde være helt forståelig, til helt korrekt identisk for andre og fungerer som en "felle-vurdering".
Og her avslutter jeg definisjons-tematikken for å komme tilbake til poenget mitt, og det er den felles enigheten blant rusmisbrukere og fagkyndiges betegnelse på avhengighet: Tilvenningsfasen. Denne tilvenningsfasen er selve begrepet på at et rusproblem kan ligge rundt hjørnet og skal fungere som et faresignal for de som allerede har vært så nysgjerrige (for moralister: dumme) å "teste ut" herligheten (gatespråk: godteriet).
Kroppens stoffbalanse er ment for å holde et nogenlunde kontrollert og stabilt nivå av ulike signal-stoffer bl.a. og i dette eksemplet er det særdeles greit å ta frem tre av de: Dopamin, serotonin og endorfin tror jeg det var. Dopamin er selvskrevent speed kan vi si, og i motsatt fall er endorfiner minns jeg, selvskrevent morfiner. Serotonin er enklest definert som lykkestoff og er fellestrekket for begge stoffer, speed som morfiner, det er uansett ikke viktig i min begrunnelse.
Når det blir overproduksjon av dopamin, blir en rastløs og energisk påstås det - og derfor selve vare-merket til speed og en bivirkning av dette er selvsagt når festen er over, det tar så fordømt lang tid å normalisere seg selv. Resultatet kan for noen være en sterk ubehag som helst skal gå over fortest mulig etter at festinga er slutt, uten tanke på at ubehaget er der for en grunn - kroppens eget tegn til stabilisering.
Endorfin derimot, er kroppens egen smertedempende substans, og overproduksjon av dette gir en sterk følelse av velbehag p.g.a. den "lammende" eller "beroligende" effekten den har på ditt eget sentralnervesystem. Stikk motsatt av den "stimulerende" effekten som speed har, for å sammenligne de.
Dermed skjer altså inntak av morfin-preperatet eller heroina i ditt hypotetiske tilfelle fortsatt mens kroppen er under påvirkning av amfetamin, og av den grunn er det ikke feil å se for seg denne situasjonen som "blandingsmisbruk" selvom ihuga stoffmisbrukere på nff skulle være uenig, så ville fagkyndige konstatere at det passer godt inn i deres fagområde - som da skal være å behandle de stakkarene som falt utpå eller i fella.
Dette igjen gir oss plutselig en ny type "rus" som er en kombinasjon av substansene som utgjør effekten i kroppen, uavhengig av dosering før, under og helt teit hvis jeg sier etter, men du forstår hva jeg mener - det er nemlig "motvirkende" effekter som tilslutt oppfattes som nøytraliserende av deg selv, med det resultat at du oppnår ønsket ditt fortere enn hva som egentlig skal til - med dette sikter jeg til søvn.
Uansett åssen du vrir eller vender på det, du er like herlig rusa den tida rusen varer og kroppen vil fortsette å tilvenne seg den unormale "stoffbalansen" som oppstår så lenge rester av kjemikaliene fortsatt finnes i kroppen, uansett om du merker det eller ei. Det er derfor du ved enkelte tilfeller får anbefalt av legen din om å vente så og så lenge før du kan innta andre medikamenter, ved for eksempel utskriving av særlig tunge og tildels resept-belagte medikamenter som for eksempel dolcontin. Fordi den mest sannsynligvis vil påvirke effekten enten merkbart eller umerkbart til evt. andre medikamenter, på fagspråket tror jeg de kaller det kontra-indikasjon eller no.
Og med det vil du altså ikke trenge noe mal for hvor stor dosering du trenger av de respektive prep for å sovne, de motvirkende effektene nøytraliserer hverandres rus, og kun fellesnevneren - i dette tilfellet serotonin - fortsetter upåvirket av denne "kontra-indikasjonen" og er dermed en viktig på-driver til selve tilvenningsfaren ifølge meg.
Serotoninen gir deg en følelse av velbehag, hvor kraftig er et spørsmål avhengig av individ og toleranse på et eller begge stoffer, og dette velbehaget lagres som en følelse kroppen ønsker velkommen igjen ved senere anledning. Og hvor sterkt dette ønsket blir etterhvert skal ikke jeg si noe om, bare gjøre deg obs på at det er tilfelle for min del - kan hende det blir for din del også!
Hopper vi over noen detaljer i tilvennings-begrepet og ser litt videre på hva jeg sikter til i grunn, så kommer vi til en dag senere i livet når plutselig det blir vanskelig å sove uten hjelpemidler - selvom du ikke hadde noen party-helg denne gangen. Det behøver ikke være begrenset til søvnproblemer, det kan gjelde alt fra humøret ditt svinger merkelig nok uten grunn eller bare hvordan du oppfatter din egen tilværelse. Noe galt er fanden meg ikke riktig. Eller satans feil. Det føles ihvertfall sånn ut.
Og det er her hjernens hukommelse trer i kraft for enkelte, muligens ikke alle har jeg forstått av tidligere innlegg, men det hadde gjort det for meg ihvertfall - kanskje deg også, det finner du evt. ut av selv hvis du forsøker. Den kommer i form av en påminnelse om at det fins da virkelig en måte å løse denne uroen på, og den heter dolcontin/heroin. Den løste ihvertfall uroligheten som oppstod i kroppen etter en party-helg på speed, og for alle som har opplevd noe slikt vil skjønne at en sånn løsning er velkommen igjen senere - uansett faremoment, bare den fikser problemet.
Og har en først opplevd noe slikt, er det ikke annet å regne med at det faller deg enklere å oppleve det igjen, med mindre du var max helt utenkelig uheldig av å daue av det første gang. Logisk sett blir det vanskelig å gjenoppleve det igjen da. Men ifølge meg er det mer en skremselspropaganda enn realistisk for de fleste hvis det kun er for ditt bruk som du nevner, altså som landehjul for en turbulent flytur - alltid godt med behagelig landing, og du trenger ikke overdrive antall hjul som settes ut for at innflyving til drømmeland skal gå greit.
Uansett toleranse er den ubehagelige følelsen ved en nedtur mest sannsynlig forsvunnet når effekten av dolcisen eller dunga/hest (heroin) sparker inn, og det merker du ved at speed-effekten enten gradvis eller umiddelbart slår inn, det er ikke mer hokus-pokus enn det og vil etter all sann-synlighet ikke ha mye å si kvalitetsmessig heller, med mindre gate-stoffet er en blanding av lactose og ascorbin da - men da har du i utgangspunktet ikke fått i deg heroin så det tells ikke i denne sammenhengen. Ønsker du renest mulig kvalitet er vel dolcisen det sikreste kortet antar jeg.
Men et råd som oftest går igjen blant erfarne, og som jeg gladelig deler med deg som selverklært erfaren på området uansett hva andre måtte mene på forslaget mitt: Må du absolutt lande med hjelp, finn en annen co-pilot. Ikke pågrunn av faren for OD eller andre "kan-hende" tilfeller, bare av den enkle grunnen at du låser sykkel'n din på plata - gjør det hjemme også. Det ville jeg gjort. Av egne erfaringer vel å bemerke. Du har uansett ikke gått glipp av noe nevneverdig opplevelse, en valium eller 52 hyppere er faktisk mer å foretrekke i så tilfelle, selvom det også bør unngås, kan jeg ikke akkurat påstå at det skremmer meg i å råde deg til å heller innta det som landingshjul. Grunnet den overdrevne mengden hyppere, er at du faktisk ikke sovner så enkelt som en skulle trudd med blandingsmisbruk pepper/hyppere, og skulle du ha 52 hyppere og null viljestyrke eller kontroll, så forsvinner de under denne landings-prosedyren. Dette er selvfølgelig avhengig fra individ til individ og som et unntak til regelen for tilfellet: toleransen.
Alle som har hatt blackout på blandingsmisbruk pepper/hypper vet at selve blackouten ikke nødvendigvis betyr at du sover - du husker bare null og niks. Det samme kan oppstå på dolcis også, så du er klar over det - men stapper du i deg 52 dolciser på en gang havner du fort på sykehuset. Tar du en og en stykkvis over tid, kort som lengre så sier kroppen fra idet du har tatt for mye - i verste tilfelle kan det selvsagt resultere i siste landingsforsøk, men tvilsomt om det går så langt ved oralt inntak. Faren er der dog.
Annerledes er det merkelig nok med dunga, siden overforbruk av nevnte type med hyppere er rett og slett urealistisk ifølge meg, selv med dolciser egentlig, men der er fortsatt faren tilstede. OD på dunga skjer ved et enkelt-inntak som oftest, og trenger noen her på nff referanse på det så gå på plata og spør en junkis. Har han OD-et, har det som regel ikke kommet p.g.a. progressiv (gradvis) inntak i beruset tilstand, men på et enkelt dose.
Fins det noe nevneverdig positivt med heroin i så fall, er dette det eneste jeg kommer på i farta. Men det er erfaringsmessig ifølge meg. Skulle noen andre mene noe annet er de mange ganger mer tolerant overfor dunga enn meg, og det skal ikke så mye til, så det er sagt.
Nok om det, når det gjelder ditt andre spørsmål kan vi egentlig konkludere med at all heroin er røykeheroin hvis en ser det på måten om det kan røykes eller ikke. Metodene er mange, og den mest effektive er en metode som kalles chase the dragon, eller på norsk røyk dragen (dragejakt, jag dragen, whatever). Det er så enkelt og samtidig litt komplisert som å fordele heroin utover en v-formet aluminiumsfolie, gjerne med litt tykkelse men ikke nødvendig egentlig. Med litt menes standard tykkelse, 20 mm tykk er selvsagt å overdrive - brett dobbelt med alu-innpakninga på innsiden av sigarett-pakkene så ser du tykkelsen jeg foretrekker. Men det er ikke nødvendig. Må gå, fortsetter senere.