Jeg lurer på hvordan dere definerer kriminalitet og hva kriminalitet er. Mange er uenige i hvordan man forklarer det, og lurer på om dere har noen synspunkter.

Er ikke noe skoleoppgave, er bare interessert i deres synspunkter...

Mine synspunkter listes opp på : http://www.google.com/search?q=defin...ient=firefox-a

Noe som er brudd på norske lover er vel definisjonen?

Defenisjonen: "utbredelse av forbrytelser"

Hadde akkuratt en politibetjent på skolen her om dagen, han forklarte akkuratt dette.

Han sa det så enkelt som dette:

Kriminalitet er når du gjør noe du får dårlig samvittighet for.

Hm, så hvis jeg er en kaldblodig person, og dreper fordi jeg syns det er gøy, så er ikke dette kriminalitet? Jeg liker å drepe, og får derfor ikke dårlig samvittighet.

I en rettsstat som Norge er kriminaltet pr. definisjon det å bryte loven. Det være seg om du er enig eller uenig i om loven er fornuftig. Dvs. at den store røde boka som bærer tittelen "Norges Lover" trekker opp grensa mellom hvem som er kriminell og hvem som ikke er det. Finnes jo selvsagt mange andre "lover og regler" som er skrevet ned og/eller godtkjent av Stortinget og regjeringen, som for eksempel diverse EU-direktiver.

stemmer nokk ikke det.
Driver selv med mye mindre grov (i mine øyne) kriminalitet uten og ha hatt dårlig samvittighe et eneste sekund

Du mener vel tilfeldigvis ikke hva vi mener som er grensen fra ting går fra "uskyldig morro" til kriminalitet?

Hvis ikke; bra post?

Nicho: Det er greit nok, jeg stilte bare et oppfølgingsspørsmål. Må være lov å sette et spørsmålstegn på andres meninger, eller?

Jeg utfører handlinger som strider mot de norske lover over 25 ganger daglig, gjør det meg til en kriminell person, hadde jeg gått ned på Lensmannskontoret å tilstått hadde de nok bare sett rart på meg.

Vista faktisk det der sånn ca, men gadd ikke sette meg inn i Samfunsdafboka bare for et rask inlegg som jeg måtte poste fort.

hva slags handlinger?

Forskjellig fra veitrafikk loven, arbeidsmiljø loven, og diverse andre småtterier

Det jeg skal frem til er, at i bunn og grunn er alle like mye verdt, så hvorfor skal akkurat den ene og den andre ha rettighetene til og lage f.eks loven? Det at en stilling på Stortinget gir deg noen rettigheter går ikke igjennom da som sagt; folkene bak Stortinget, i Stortinget og de kommende fortsatt er på det samme verdinivået som alle oss andre.

Synes fortsatt ikke dette holder til ståkarakter i samfunnsfag.

Stortinget lager lovene.
Hvem er Stortinget?
Stortinget er folket.
Hvem er folket?
Folket er alle.

Hvis ikke "alle" laget lovene, da ville ikke alle være like mye verdt.

Setter du deg litt inn i prosessen fra en tilfeldig person får en idè om en lov til noen dømmes for det kan jeg tenke meg du ble litt overrasket, for det er ganske lite betydning enkeltpersoner normalt har i dette.


Når det gjelder kriminalitetsberepet vil jeg si at det er (i hvert fall) to varianter. Samfunnets definisjon er det som står/ikke står i den rød boken. Det er den felles varianten man har kommet frem til, og den objektive forståelsen. En rekke kompromier.

Hver enkelt vil ha sin egen mening og forståelse, ut over dette. Der noe er likt og noe ulikt samfunnets definisjon. Få er nok enig i alt i boken. Dette er den subjektive forståelsen.

Juridisk sett har den subjektive forståelsen nada å si. Å si til en dommer at du ikke synes å stjele biler er kriminelt funker ikke. Årsaken er enkelt og greit at juridisk må man forholde seg til en objektiv standard her. (Dog med enkelte innslag av det motsatte, men la hos holde ting noenlunde enkelt).

Moralsk er situasjonen litt anderledes. At du personlig synes det er greit å parkere på handicapp-parkering betyr gjerne at du ikke får dårlig samvittighet, men samfunnet kan reagere, og også venner. Andre ting kan det være mer utspredt aksept for, feks nedlasting av rettighetsbeskyttede filer. Få på gaten vil nok se stygt på deg, men du kan fortsatt straffes for det.

Man kan sikkert finne flere måter å definere kriminalitet på, men i likhet med en del andre begreper er det avhengig av å settes inn i en sammenheng, og betyr ikke nødvendigvis det samme på alle fagområder og i alle situasjoner.

Christian tar opp en interessant filosofisk problemstilling, selv om jeg ikke er helt med på alt. La meg drøfte en tanke:

"På et materielt plan har alle lov til å gjøre hva som helst."
Det er ingenting som fysisk hindrer deg fra å drepe en person eller distribuere Pittbull-Terje via bittorrent, for å ta to eksempler. Om du velger å utføre en av disse handlingene har du gjort noe et samfunn bestående av 4-5 millioner nordmenn har bestemt at er galt og/eller ulovlig. Kanskje ikke hver eneste av borgerne støtter opp mot det, men de støtter styresmaktene som har gjort disse bestemmelsene ved å være noenlunde lovlydige borgere, betale skatt og ikke gjøre opprør. Du risikerer altså å bli straffeforfulgt. På et materielt plan har de like mye rett til å straffe deg som du hadde til å gjøre handlingene i utgangspunktet, så i det tilfellet du klarer å forsvare dine handlinger kan du ende med å ha rett. Det er vanskelig for et enkeltindivid å stå opp mot hele det norske militæret og politivesen, så se på eksempelet under:

Teorien kan overføres til noe litt mer konkret, for eksempel en politisk retning. Denne politiske retningen kan være forbudt i et land, og alle som erklærer sin støtte er i følge loven kriminelle og straffes med døden. Om medlemmene av denne politiske retningen styrter staten og tar makten selv, eller dreper hver eneste ikke-sympatisør innen landegrensene, blir deres status som kriminelle plutselig en annen. Kanskje det internasjonale samfunnet fordømmer dem som det, og vil straffe dem, og vi er tilbake til starten, bare med litt flere mennesker involvert på en gang.

Igjen, på det materielle planet er det ingenting som er galt. Går det, så går det. Spørsmålet er hvordan handlingene dine blir sett på av de i samfunnet rundt deg. Hvis du velger å definere noe annet som kriminalitet enn dem, må du enten tåle den straffen du får, eller være beredt på å forsvare deg til graven.

Så det som blir sakt er at kriminalitet er å bryte norske lover. Å bryter man en lov er man kriminell. Og "alle" i norge har vell brutt en eller flere lover så vi er alle kriminelle?

Eller for å sette det i et litt mer religiøst lys: Hvem er vel uten en synd :P

Ikke alle lovbrudd sees på som kriminalitet. Mindre alvorlige lovbrudd klassifiseres gjerne som en forseelse.

Kriminialitet er vel gjerne vinningsforbrytelser hos en person eller i et miljø eller det kan være utbredelsen av kriminelle handlinger i et samfunn.

Nichotin: Man kan gjerne filosofere over hva som rett og galt, men definasjonen av kriminalitet vil uansett være den samme siden den forholder seg til straffeloven, som vil være konkret uansett normer i landet den utøves i.