Etter å ha trippet meg gjennom et par ville tripper, og et par veldig ekle bad-trips, så har jeg heller fått sansen for de mildere doser. Jeg føler det er da jeg er klarest, og klarer og tolke de nye intrykkene jeg får under trippen. Mye av tiden i det siste har jeg tenkt på om disse ville trippene har satt spor i meg, på en negativ måte, jeg er helt klart mye mer reflektert, og får fortsatt flashbacks som utløser en rekke tanker, og da helst rundt dette rundt tripping. Dette avhenger selvfølgelig av hva jeg tripper på, og med hvem. Substanser som ikke gir meg så mye tankekrøll osv går greit i store doser, mens ting som fks sopp er noe jeg nå nyter i mindre mengder, type 20-30 stk kontra 100 og 200 som jeg syns var veldig givende før....

EDIT: MEN! Noe av det værste jeg vet er når man har forberedt seg veldig godt til en trip, og av en eller annen grunn har fått i seg altfor lite av den akutelle substansen, og ender opp på et mellomstadie av en mild trip, og ikke noen trip i det hele tatt :P

ChrisThePsyko:
Sist jeg prøvde noe som tilsvarer 240 mikrogram fikk jeg følelsen av Alice in Wonderland.

Det var "ansikt" på nesten alt jeg så - fra kopper til lamper, sofa og puter, til lyktestolper, dashbord i bil eller trerot og trær som vinket til meg; himmel og landskap lagd av lysende krystaller, bittesmå og tett-i-tett; månen med bevegelige flekker som smeltet seg langsetter overflaten; stjernehimmel som så ut som "ildfluer" som fløy i en sinnsyk hastighet i "fraktalmønster"; naturen var tredimensjonell og "pustet" med glorete farger; kvisthull som "smeltet i mønster" og beveget seg langsetter panelet; hytte som så ut som padde eller frosk fra utsiden, med et bredt spekter av fargenyanser som skiftet mellom å være "tydelig" til "blur" ettersom hvor på hytta som var mest opplyst; bevegelige tredimensjonale mønster på bilder, malerier og klær; lys som skifter farger og "form" og tilslutt en helt vannvittig solnedgang og soloppgang som jeg ikke gidder forsøke å beskrive engang.

Veit ikke om dette hjalp og var sammenlignbart, men slik opplevelse hadde jeg visuelt på det som antageligvis var 240 mikrogram ihvertfall - heftig som du sier, men for meg overgikk det forventningene =)

NB! Dette var to og halv syrebit av typen miraculix, dette var påstått å være på hundre mikrogram hver, p.g.a. at det var trykt "100" på baksiden av lappene. Uansett, heftig var det!

NBB! Når mørket senket seg, hadde daler og fjell en tendens til å ligne troll og skapninger eller "space" og fremtids-landskap som "vokste" mot meg, derav jeg i starten så at det var dal eller fjell men gradvis forandret dette seg til nevnte forestillinger - temmelig sprøtt..=)

Det er ofte det som kan gjøre all lesningen "snodig". Med dette mener jeg at enkelte bygger seg opp så mye informasjon på forhånd, eller mistolker informasjonen slik at forventningene til (et) stoff/stoffet blir skyhøy.
Du er langt i fra den første personen jeg har hørt si noe lignende som du forklarer. Jeg mener ikke å si at kunnskap om stoffet man ønsker å innta ikke er viktig, heller langt i fra. Men enkelte bruker gjerne 2-3 år på å sette seg inn i et stoff og bygge opp forventninger der de ser på filmer og leser psyko triprapporter som da ofte har ført til at de ikke tror de får effekt av stoffet når de har inntatt det.
Dette har jeg sett selv med mine egne øyne og også hørt en god del om. Filmer har en tendens til å overdrive hvordan det visuelle blir på LSD, slik at forventningene blir skyhøye.
Senest i høst var det noen som inntok ca. 220-240 ug LSD og mente hardbarka at det ikke fungerte. Mens da kompisen som bare tok ca. 120ug hadde kjempe fin form og skjønte ikke hva de andre klaget på.
De andre satt mer eller mindre å benektet at det var noe som svirret, hvordan dette er mulig klarer jeg ikke forstå. Min konklusjon var at de hadde så høye forventninger til LSD at de satt å benektet alle virkningene og følelsene fordi de mente det ikke samsvarte med hvordan de trodde stoffet skulle fungere.
En slik benektelse gjør etter min erfaring at stoffer ikke fungerer slik som det skal, og brukeren sitter ofte bare å irriterer seg over "at det ikke fungerer". Samtidig som det blir en slags masse suggesjon av negativitet i form av gruppen mennesker man er i. Hvis èn sier det ikke funker, så begynner neste man - også har man ballen rullende.
Man må gi slipp "på alt" og hengi seg til stoffets virkning om man ønsker full effekt av psykedelia. Turn on, tune in and drop out er et utsagn jeg syntes passer utmerket.
Det at du prøvde LSD alene ChrisThePsyko tror jeg var vesentlig for at du fikk oppleve alle de sidene av som LSD kan gi deg. Jeg må si jeg ble positivt overasket over å lese triprapporten din da du inntok det for første gang alene. Er ikke mange som ville gjort det samme.Det er etter min erfaring da man virkelig får oppleve hvilke følelser, tanker og generell virkning stoffet gir deg.

For å oppsummere vil jeg spesifisere at jeg mener kunnskap om stoffet er veldig viktig. Men det å sitte i mange år og ni pugge hvordan et stoff skal fungere og nesten manipulerer seg selv til å tro at man vet fasit av stoffet syntes jeg blir feil.
Det kan sikker høres litt rart ut, at folk faktisk innbiller seg en fasit på hvordan det skal være. Men dette har jeg selv sett flere ganger og må innrømme at jeg blir en smule oppgitt. Som oftest må brukeren prøve stoffet 2-3 ganger før den faktisk forstår meningen av kunnskapen som har blitt lest i form av funksjon.
Kunnskap er viktig og vel og bra, men ta ting litt men en klype salt. Ikke sluk all info som en sannhet av din virkelighet.
Husk på at ALLE har forskjellig virkelighets oppfatning. Både uten og med påvirkning av et stoff.
Etter din rapport å dømme ChrisThePsyko, virker det som du hadde fått i deg akkuratt passe nok info til å tåle virkningen av LSD.
____
For å svare på topic så foretrekker jeg helst en kraftig trip, men dette også veldig situasjons betinget. Om jeg skal ut å være blant mennesker jeg ikke kjenner eller i situasjoner hvor det rett og slett ikke passer seg å ta en kraftig trip, foretrekker jeg en mild en. Hvis jeg vet at jeg skal være nødt til å snakke med andre mennesker og forholde meg til utenforstående som gjerne ikke er på samme flyt som meg, som på en fest eller lignende foretrekker jeg en mild og balansert trip. Er jeg alene eller i godt lag foretrekker jeg en kraftig trip, noe ala. 450-600 ug. Ute blandt folk holder det med en 120-150ug.

Hehe, well.. En syrelapp er en syrelapp og man kan aldri vite helt sikkert hvor mye den inneholder fordi det aldri vil være like store mengder på hver eneste lapp. Samtidig som oppbevaring, hvor mange som har vært borti dem før de går i brukes munn, i tillegg til om dem er blitt fikklet mye med har mye å si.
At en lapp inneholder 20-80 ug mener jeg blir feil å si. Om en lapp inneholder 20 ug har man i såfall blitt bøffet etter min mening. 80 ug kan jeg holde med deg i.
Hoffmans første erfaring på 250ug var en kraftig trip, men ut i fra min tolkning og oppfattning av det han skriver har jeg hatt en del opplevelser kan kan overgå denne. Det må gjerne oppfattes som skryting eller hvordan du enn vil tolke det. Men hadde f.eks et uhell der jeg skvatt til da jeg skulle dryppe me noen sukkerbiter og veltet flasken min med syre, der jeg i ren refleks slengte tungen ned på kjøkkenbenken og slikket i meg en relativt svær dam uten å tenke meg om. Hvor mange ug dette var har jeg ikke peiling på, men det tok ikke mer enn 5-10 min før det mer eller mindre var umulig å fokusere. Alt beveget seg og det var umulig å holde noe som helst fokus og absolutt alt jeg så på ble vridd og bøyd i alle mulige rettninger. Trær (pluss det meste egentlig) sto på skrå og svaiet. Fisker fra et akvarium svømte ca. 2 m utenfor akvariet på veggene og gulvet føtes ut som å være bløtt og som å å tråkke nedi små bløte morphe hull. Utrolig nok var jeg ganske klar i toppen men synet gjorde at avstands bedømmelse og kordinasjon var mer eller mindre borte. Ting blinket og farger poppet opp i alle regnbuens farger. Synet mitt var vel slik i ca. 6-7 timer for så å gå over til en "normal" syretrip, slik fortsatte det i 9-10 timer til.
Jeg kan selfølgelig ikke si at jeg _vet_ at en syre trip er på 130 ug eller 100 ug. Jeg velger å kalle det for sterk eller svak syre, hvor man enten må spise mange tripper for å nå der -jeg- ønsker å nå, eller å bare ta den ene biten og være fornøyd med den.
Om jeg ikke drypper syren min selv, må jeg uansett hvilke lapper det er alltid ha 2-3 lapper for at jeg føler at jeg kommer dit jeg vil. Med mindre jeg sitter hjemme og skal bruke det til selvransakelse og meditasjon.

Jeg er enig i at man ikke bør være så opptatt av ug. For min del spiller det kun noen rolle om syren er god eller dårlig, ikke hvor mange "tall og og mengder" det jeg spiser er på. Jeg føler meg rimelig sikker på at de fleste bitene jeg har spist, samt "drypp syre" har lagt på en 100ug pluss. Jeg har også vært borti dårlige lapper hvor jeg nesten ikke har kjent noen ting på 1 bit og hvor jeg har måttet gå opp i 4-5 lapper før jeg kjenner at det er noe som kan minne om en mild sopptur som bare varer lenger.

Jeg er sikker på at det er mange myter og mye tullsnakk rundt dette, derfor velger jeg å ikke henge meg opp i hvor stor dose ug LSD jeg har fått i meg, men heller på hvordan den fungerer som den skal. Gjør den det, så er jeg fornøyd målt opp i mot mine forventniger.

HAHA! Don't to this at home kids, dette er en galen psykonauts refleks når han velter syreflaska si (for her skal ingenting gå til spille!) og burde ikke bli gjort med vilje =)

Utover dette så er jeg enig med speq, ikke heng deg opp i hvor mye lappen angivelig skal inneholde, føl heller på effektene. Men selvfølgelig, den angitte dosen til lappen er jo et fint utgangspunkt for å finne ut ca hvor mye man skal spise.