Hei Auralixa.
Jeg skjønner godt din fortvilelse og redsel rundt din sønn. Min mor sleit selv med meg i mange år. Hun også syntes forståelig nok det var veldig godt å vite hva som skjedde med meg i mitt rusmisbruk og litt rundt det da generellt. Jeg har også brukt sprøyter over en lang periode, men har endelig greid å komme meg ut av det etter ett langt behandlingsopplegg.
Hvor på armene er det disse sårene fårekommer? Er dette sår som går i "striper" opp eller ned på armene, som kanskje kan se ut som de følger en blodåres løp? Hvor store er de i diameter? Er det mange små eller kanskje flere små/evt store?
Jeg begynner hvertfall å tvile litt på at det er gamle sår hvis de er på "vanlige" injeksjonstedene på armene. Nå kan man jo injisere flere steder på armene, men det er som oftest endel vanlige årer man bruker. Det er heller ikke uvanlig å injisere mye på samme injeksjonssted (evt etterhvert ett sår).
Sprøytemerker med liten skorpe på er ofte rimelig ferske. Det du beskriver som rødblå sirkler kan veldig lett være gamle arr. (Litt vanskelig å si ettersom jeg ikke vet størrelsen og plassering på merkene) Disse har en tendens til å bli virkelig stygge i mange år etterpå hvis man har brukt samme injeksjonsstedet mange ganger. Ofte blir de blåaktige groper. Selv har jeg veldig problemer med mine på sommeren, da disse synes fortvilende godt i finværet, og selv de små blir rødaktige flekker. Infiserte injeksjonssteder kan begynne å bule og de kan minne om brennmerker.
Nå må jeg jo også si at dette blir veldig synsing fra min side iom at jeg ikke hverken kjenner din sønn, eller har sett disse sårene med mine egne øyne. Men hvis han fortsatt er i ett misbruksmiljø og/eller bruker fortsatt selv, så er det veldig lett og havne tilbake i sprøyemisbruk. Hvertfall ved bruk av samme stoff som man tidligere tok i sprøyte. Ofte fordi man rett og slett ikke får en god nok opplevelse av andre inntaks metoder lenger.
Jeg vil anbefale deg å snakke med en lege som har god greie på rusfeltet, han kan sikkert gi litt bedre informasjon rundt sårene. Litt lettere med en muntlig beskrivelse også.
Jeg håper virkelig din sønn har helt andre sår enn det du er redd det muligens kan være. Også vil jeg bare si til slutt at det er håp for alle. Det er ikkenoe som heter en lost cause. Jeg kan jo si det slikt at det ikke var noen (andre enn mor da
) som trodde jeg skulle greie meg. Ikke gjennom behandlig og hvertfall ikke etterpå. Men her sitter jeg i dag. Godt på vei med utdannelse igjen, har eget sted å bo, nyktert nettverk og jeg har det til og med bra med meg selv!
Mvh
TA