En trip med mening.
Hva: 2c-b i knips (hvite WY), 05 med speed. Ca 0.2 kokain, mye alkohol.
Setting: festival nordpå
Jeg inntok en hvit WY solgt som vanlig knips, etter en drøy time kjente jeg effekten.
Dette var da ikke knips?
Etter å ha lest mye om visuals osv på syre/rc så fant jeg ut av at dette definitivt ikke bare var vanlig knips.
Jeg var på festival, masse musikk, mye gøy, enda mer alkohol.
Trippen starter rolig og fint, jeg kjenner fort at dette er gode greier, synet og hørselen og hele kroppen min kjennes så utrolig godt. Det pulserer, som en orgasme i synsorganet.
Kult tenker jeg, mens vi fester videre i en stor lavvo med festivalglade mennesker.
Jeg og venninna mi skal gå bortover til et telt med noen kompiser av henne, noe motvillig blir jeg med inn, og kjenner fort når jeg går inn teltet at dette vil jeg ikke. Jeg kjenner ikke disse kompisene hennes, og føler meg som ei lita jente i villmarka fullt av skumle menn.
Tar en god liner med speed.
Eneste jeg tenker på er at jeg er våt på bena, kan ikke ta av meg skoene, for da er jeg redd jeg aldri kommer meg derifra. Så jeg overtaler venninna mi til og gå.
Imens vi går bortover mot festivalområdet er det selvfølgelig naturlige ærender som må til, tisse i skogen, glemme noe lenger bort som man må hente, osv.
venninna mi går et stykke tilbake mot teltet, og ned i skogen for å tisse. Jeg står og venter, hun blir lenge, og jeg tenker med meg selv at hun kan da ikke gå fra meg?
Det er farlig her, fordi vi er fulle, og vi er jenter. Vi må komme oss til festen. Vi kan ikke dø på vei til festen!
Dette var en helt seriøs redsel. Venninna mi roer meg ned og sier at vi selvfølgelig ikke skal dø. Okei tenker jeg, men er ikke helt overbevist.
Jeg er veldig obs på og alltid ha henne ved siden av meg. Jeg må for all del ikke bli forlatt.
Når vi kommer til festivalområdet er humøret langt bedre.
Jeg ha ukontrollerte latteranfall som bare det, og jeg føler at folk muligens kan se at jeg er på trip. Men jeg kunne ikke brydd meg mer.
Når jeg studerer menneskene vi henger rundt er tankene klare, fy faen hvor patetisk en del mennesker er. De er så overfladiske og falske og tenker kun på og bli likt.
Tanken slår meg, de kommer til å dø alene. Så jævlig alene.
Denne tanken er noe som slår meg gang på gang igjennom hele trippen. Noe som selvfølgelig venninna mi synes er meget komisk, og spør meg jevnlig, om hun der, kommer til å dø alene?
Jeg glemmer også fort kulda. Jeg hakker tenner og skjelver som fy, men er relativt varm og god. (på festivalen hadde vi beregna litt feil vær, så vi hadde _lite_ klær med oss, og det regna i tillegg, gjett hvem som ble syk når hun kom hjem….)
Jeg har det gøy, danser og fester. Og føler meg i tillegg enormt overlegen.
Når jeg etter mye om og meg får lagt meg i soveposen slår kulda meg for fullt. Jeg er gjennomvåt, iskald og ligger i et dårlig 4-mannstelt som er enda verre satt opp.
Det er lyst i teltet, og når jeg ligger og skal prøve og sove, så kommer visuals for fullt. Det er ikke noe gøy, og jeg føler kvalmen slå imot meg.
Etter mye om og men og sovner jeg i et par timer.
Trippen har da vart fra ca 24.00 til 07.00 ca
Alt i alt en spennende og veldig lærerik tur.
har lært mye om meg selv, orker ikke legge ut om alt her, men absolutt verdt det..
Dette er det jeg hukser fra trippen, og keep in mind, dette er min første triprapport =)
Hva: 2c-b i knips (hvite WY), 05 med speed. Ca 0.2 kokain, mye alkohol.
Setting: festival nordpå
Jeg inntok en hvit WY solgt som vanlig knips, etter en drøy time kjente jeg effekten.
Dette var da ikke knips?
Etter å ha lest mye om visuals osv på syre/rc så fant jeg ut av at dette definitivt ikke bare var vanlig knips.
Jeg var på festival, masse musikk, mye gøy, enda mer alkohol.
Trippen starter rolig og fint, jeg kjenner fort at dette er gode greier, synet og hørselen og hele kroppen min kjennes så utrolig godt. Det pulserer, som en orgasme i synsorganet.
Kult tenker jeg, mens vi fester videre i en stor lavvo med festivalglade mennesker.
Jeg og venninna mi skal gå bortover til et telt med noen kompiser av henne, noe motvillig blir jeg med inn, og kjenner fort når jeg går inn teltet at dette vil jeg ikke. Jeg kjenner ikke disse kompisene hennes, og føler meg som ei lita jente i villmarka fullt av skumle menn.
Tar en god liner med speed.
Eneste jeg tenker på er at jeg er våt på bena, kan ikke ta av meg skoene, for da er jeg redd jeg aldri kommer meg derifra. Så jeg overtaler venninna mi til og gå.
Imens vi går bortover mot festivalområdet er det selvfølgelig naturlige ærender som må til, tisse i skogen, glemme noe lenger bort som man må hente, osv.
venninna mi går et stykke tilbake mot teltet, og ned i skogen for å tisse. Jeg står og venter, hun blir lenge, og jeg tenker med meg selv at hun kan da ikke gå fra meg?
Det er farlig her, fordi vi er fulle, og vi er jenter. Vi må komme oss til festen. Vi kan ikke dø på vei til festen!
Dette var en helt seriøs redsel. Venninna mi roer meg ned og sier at vi selvfølgelig ikke skal dø. Okei tenker jeg, men er ikke helt overbevist.
Jeg er veldig obs på og alltid ha henne ved siden av meg. Jeg må for all del ikke bli forlatt.
Når vi kommer til festivalområdet er humøret langt bedre.
Jeg ha ukontrollerte latteranfall som bare det, og jeg føler at folk muligens kan se at jeg er på trip. Men jeg kunne ikke brydd meg mer.
Når jeg studerer menneskene vi henger rundt er tankene klare, fy faen hvor patetisk en del mennesker er. De er så overfladiske og falske og tenker kun på og bli likt.
Tanken slår meg, de kommer til å dø alene. Så jævlig alene.
Denne tanken er noe som slår meg gang på gang igjennom hele trippen. Noe som selvfølgelig venninna mi synes er meget komisk, og spør meg jevnlig, om hun der, kommer til å dø alene?
Jeg glemmer også fort kulda. Jeg hakker tenner og skjelver som fy, men er relativt varm og god. (på festivalen hadde vi beregna litt feil vær, så vi hadde _lite_ klær med oss, og det regna i tillegg, gjett hvem som ble syk når hun kom hjem….)
Jeg har det gøy, danser og fester. Og føler meg i tillegg enormt overlegen.
Når jeg etter mye om og meg får lagt meg i soveposen slår kulda meg for fullt. Jeg er gjennomvåt, iskald og ligger i et dårlig 4-mannstelt som er enda verre satt opp.
Det er lyst i teltet, og når jeg ligger og skal prøve og sove, så kommer visuals for fullt. Det er ikke noe gøy, og jeg føler kvalmen slå imot meg.
Etter mye om og men og sovner jeg i et par timer.
Trippen har da vart fra ca 24.00 til 07.00 ca
Alt i alt en spennende og veldig lærerik tur.
har lært mye om meg selv, orker ikke legge ut om alt her, men absolutt verdt det..
Dette er det jeg hukser fra trippen, og keep in mind, dette er min første triprapport =)
Sist endret av Macca; 16. august 2008 kl. 22:54.