Da hadde man 2000 posts (igjen), og det er på tide med å feire med nok en (muligens) provoserende tråd. Denne gangen vil jeg ta for meg en del moraler og normer vi har i samfunnet som jeg mener er tull. Jeg fikk ideen fra noe jeg hørte for lenge siden om hvordan vi skulle være glad for de moralske verdiene kristendommen har gitt oss, noe jeg i enkelte tilfeller er langt fra glad for. Nå er jo disse stort sett de samme som i andre livssyn og samfunn, og de som er særegne for kristendommen er sjeldent godt praktisert ("Men jeg sier dere: Elsk deres fiender"), så kritikk i denne tråden er for en gangs skyld ikke rettet mot kristendommen men samfunnet generelt.
Monogami
Man kan ikke nekte for at ekteskapet historisk sett har vært et arrangement som sikrer mannens "eiendomsrett" over kvinnen. Men i vår likestilte verden har ekteskapet blitt mer et uttrykk for vår tro om at det finnes én perfekt kjærlighet vi kan leve med resten av livet. Men som vi kan se av de mange skilsmissene og utroskapene (noe som forresten ikke er noe nytt fenomen) er dette en relativt naiv tanke. Det fungerer kanskje for noen, men for mange av oss er dette en ide som ikke fungerer i praksis. Derfor føler jeg vi må forandre vår ide om ekteskap. Ekteskap burde handle rent og alene om familie og ikke om seksualitet. Ekteskap burde være en deklerasjon av et pars ønske til å stifte familie og holde sammen til barna har vokst opp. Dette betyr at det burde være sosialt akseptert at gifte par begge har andre partnere utenfor ekteskapet. Det er allerede en minoritet som gjør dette, men det krever mye mot å være åpen om slike temaer i vårt samfunn. Om man begynner å snakke om slikt kan man risikere å ødelegge forholdet. Men hvis et par kunne snakke åpent om muligheten for å utforske andre partnere under ekteskapet, ville vi kanskje ungått mange skilsmisser, og barna våre ville fått en bedre oppvekst.
Døden
Et annet konsept jeg synes samfunnet har et dårlig forhold til er døden. Dette er også et psykisk problem, ikke bare moralsk. Jeg kan ikke komme men noen like god løsning her som over, det er et vanskelig tema, men håper jeg kan belyse det litt. Problemet kan uttrykkes ved situasjonen man får når folk ligger i respirator og har forsvinnende liten sjanse for noen gang å bli bevist igjen. Noen sier at man ikke skal leke gud ved å la disse menneskene dø. Men når man holder mennesker kunstig i live leker man allerede gud. Kanskje ressursene som blir brukt til å holde denne personen i live for ingen nytte kan redde en annens liv, det er umulig å vite. Jeg føler at folk er alt for redd for døden, og det er jo ikke så rart. Uansett hva man tror på innser alle at man ikke kan være den man er akkurat nå til all evig tid. Man forandrer seg, og døden betyr den ultimate forandring. Akkurat hva vet vi ikke, men vi vet at vi ihvertfall ikke er det vi er nå.. i live. Alle er litt redd for forandring, noen mer enn andre. Men etter som vi forandrer oss hele tiden er det kanskje på tide at vi blir litt flinkere til å omfavne dem, både de vi ser på som positive og negative. Jeg har et utopisk bilde på hvordan mennesker burde forholde seg til døden, der en kan si til sine nærmeste at man vurderer å ta selvmord, og hvor disse personene kan si at de respekterer valget ditt, uansett hva du gjør. Jeg tror jeg kunne tenket meg, når jeg blir gammel og sliten, å si til familien at jeg ønsker å forlate verden, og at jeg kunne gjøre det med dem ved min side. I dag vil noe slikt bli sett på som egoistisk (at man ikke tenker på de pårørende!), men problemet er at folk fokuserer alt for mye på hva som kunne ha vært enn det gode som var. For å konkludere vil jeg si at disse ideene også har en del problemer, døden er et vanskelig tema. Men jeg mener fremdeles at det er i denne retningen vi må gå.
Rusmidler
Rusmidler er også noe som samfunnet klart har et usunt forhold til. Det beste eksempelet er jo selvføgelig hasj, som er mindre skadelig enn både tobakk og alkohol, har mange gode medisinske bruksområder, og allikevel er forbudt. Personlig skulle jeg gjerne sett at det ble opprettet steder hvor en kunne få kjøpt rusmidler, men at bruken av de sterkere rusmidlene var regulert (rasjonering) og gjerne at de må taes på stedet (må ha noen sofaer og TVer ) Dermed vil rusmisbrukere få et insentiv til å holde seg innenfor rimelige bruksrammer, det blir lettere å hjelpe disse, og man slipper problemer med ulovlig narkotikasalg. Det blir også lettere å informere folk om farene ved de ulike rusmidlene. Samfunnets problem er at siden vi ser på rusmidler som umoralsk, må vi holde oss helt utenfor for å vise at vi ikke aksepterer det. Men å holde seg utenfor blir igjen umoralsk fordi man gir mennesker som ikke har noe reelt valg et dårlig liv. Vi prøver å hjelpe så godt ved å tilby rehabilitering, men det er rett og slett en alt for vanskelig vei å gå for mange.
Miljøekstremisme
Skal ikke bruke så mye tid på dette. Det eneste jeg vil si er: Husk at vi er INGEN trussel for planeten. De eneste vi er noen trussel for er oss selv. Å bevare miljøet handler om å ta vare på oss selv, ikke dyrene eller plantene vi redder. Mennesker som sier de er med i miljøorganisasjoner fordi de tenker på dyrene driver vettet av meg. Som George Carlin sa: Planeten vil riste oss av som en dårlig forskjølelse. Dyrearter kommer og går hele tiden.
Diverse
I Norge er vi heldigvis ikke så konservative at disse temaene er noe stort problem. Men jeg vil allikevel nevne dem kort.
-Ingen sex før ekteskapet: At man skal spare seg for den "rette" er en god tanke, men litt naiv. Sex er som alle andre aktiviteter noe som krever øvelse for å bli god. Om du finner den "rette" vil du vel at den første natten skal være perfekt, og det er mye lettere med litt øvelse enn uten.
-Onanering: Fortsatt for dårlig akseptert mange steder. Det har mange psykiske og fysiske positive effekter, og det samme gjelder som med sex før ekteskap, det er god trening
-Homofili: Sexualitet er like mye et sosialt fenomen som biologisk. Homofili er absolutt ingen defekt, men et vanlig fenomen selv i dyreriket. Les denne artikkelen for mer informasjon. Når det gjelder homofile pars rett til barn så ville det nok hjelpet å fjerne ideen om monogamiet. Kanskje det ville blitt vanlig med dobbeltpar (et homofilt og et lesbisk).. det er en diskusjon for seg selv.
Disse tankene representerer på ingen måte noen absolutt dogme, men er ideer som er grunnlag for diskusjon.
"Penn and Teller: Bullshit" har forresten en veldig god episode om bigami og familie (Episode 302).
Edit: Oh fuck. Hvis du gadd å lese til hit: gratulerer
Monogami
Man kan ikke nekte for at ekteskapet historisk sett har vært et arrangement som sikrer mannens "eiendomsrett" over kvinnen. Men i vår likestilte verden har ekteskapet blitt mer et uttrykk for vår tro om at det finnes én perfekt kjærlighet vi kan leve med resten av livet. Men som vi kan se av de mange skilsmissene og utroskapene (noe som forresten ikke er noe nytt fenomen) er dette en relativt naiv tanke. Det fungerer kanskje for noen, men for mange av oss er dette en ide som ikke fungerer i praksis. Derfor føler jeg vi må forandre vår ide om ekteskap. Ekteskap burde handle rent og alene om familie og ikke om seksualitet. Ekteskap burde være en deklerasjon av et pars ønske til å stifte familie og holde sammen til barna har vokst opp. Dette betyr at det burde være sosialt akseptert at gifte par begge har andre partnere utenfor ekteskapet. Det er allerede en minoritet som gjør dette, men det krever mye mot å være åpen om slike temaer i vårt samfunn. Om man begynner å snakke om slikt kan man risikere å ødelegge forholdet. Men hvis et par kunne snakke åpent om muligheten for å utforske andre partnere under ekteskapet, ville vi kanskje ungått mange skilsmisser, og barna våre ville fått en bedre oppvekst.
Døden
Et annet konsept jeg synes samfunnet har et dårlig forhold til er døden. Dette er også et psykisk problem, ikke bare moralsk. Jeg kan ikke komme men noen like god løsning her som over, det er et vanskelig tema, men håper jeg kan belyse det litt. Problemet kan uttrykkes ved situasjonen man får når folk ligger i respirator og har forsvinnende liten sjanse for noen gang å bli bevist igjen. Noen sier at man ikke skal leke gud ved å la disse menneskene dø. Men når man holder mennesker kunstig i live leker man allerede gud. Kanskje ressursene som blir brukt til å holde denne personen i live for ingen nytte kan redde en annens liv, det er umulig å vite. Jeg føler at folk er alt for redd for døden, og det er jo ikke så rart. Uansett hva man tror på innser alle at man ikke kan være den man er akkurat nå til all evig tid. Man forandrer seg, og døden betyr den ultimate forandring. Akkurat hva vet vi ikke, men vi vet at vi ihvertfall ikke er det vi er nå.. i live. Alle er litt redd for forandring, noen mer enn andre. Men etter som vi forandrer oss hele tiden er det kanskje på tide at vi blir litt flinkere til å omfavne dem, både de vi ser på som positive og negative. Jeg har et utopisk bilde på hvordan mennesker burde forholde seg til døden, der en kan si til sine nærmeste at man vurderer å ta selvmord, og hvor disse personene kan si at de respekterer valget ditt, uansett hva du gjør. Jeg tror jeg kunne tenket meg, når jeg blir gammel og sliten, å si til familien at jeg ønsker å forlate verden, og at jeg kunne gjøre det med dem ved min side. I dag vil noe slikt bli sett på som egoistisk (at man ikke tenker på de pårørende!), men problemet er at folk fokuserer alt for mye på hva som kunne ha vært enn det gode som var. For å konkludere vil jeg si at disse ideene også har en del problemer, døden er et vanskelig tema. Men jeg mener fremdeles at det er i denne retningen vi må gå.
Rusmidler
Rusmidler er også noe som samfunnet klart har et usunt forhold til. Det beste eksempelet er jo selvføgelig hasj, som er mindre skadelig enn både tobakk og alkohol, har mange gode medisinske bruksområder, og allikevel er forbudt. Personlig skulle jeg gjerne sett at det ble opprettet steder hvor en kunne få kjøpt rusmidler, men at bruken av de sterkere rusmidlene var regulert (rasjonering) og gjerne at de må taes på stedet (må ha noen sofaer og TVer ) Dermed vil rusmisbrukere få et insentiv til å holde seg innenfor rimelige bruksrammer, det blir lettere å hjelpe disse, og man slipper problemer med ulovlig narkotikasalg. Det blir også lettere å informere folk om farene ved de ulike rusmidlene. Samfunnets problem er at siden vi ser på rusmidler som umoralsk, må vi holde oss helt utenfor for å vise at vi ikke aksepterer det. Men å holde seg utenfor blir igjen umoralsk fordi man gir mennesker som ikke har noe reelt valg et dårlig liv. Vi prøver å hjelpe så godt ved å tilby rehabilitering, men det er rett og slett en alt for vanskelig vei å gå for mange.
Miljøekstremisme
Skal ikke bruke så mye tid på dette. Det eneste jeg vil si er: Husk at vi er INGEN trussel for planeten. De eneste vi er noen trussel for er oss selv. Å bevare miljøet handler om å ta vare på oss selv, ikke dyrene eller plantene vi redder. Mennesker som sier de er med i miljøorganisasjoner fordi de tenker på dyrene driver vettet av meg. Som George Carlin sa: Planeten vil riste oss av som en dårlig forskjølelse. Dyrearter kommer og går hele tiden.
Diverse
I Norge er vi heldigvis ikke så konservative at disse temaene er noe stort problem. Men jeg vil allikevel nevne dem kort.
-Ingen sex før ekteskapet: At man skal spare seg for den "rette" er en god tanke, men litt naiv. Sex er som alle andre aktiviteter noe som krever øvelse for å bli god. Om du finner den "rette" vil du vel at den første natten skal være perfekt, og det er mye lettere med litt øvelse enn uten.
-Onanering: Fortsatt for dårlig akseptert mange steder. Det har mange psykiske og fysiske positive effekter, og det samme gjelder som med sex før ekteskap, det er god trening
-Homofili: Sexualitet er like mye et sosialt fenomen som biologisk. Homofili er absolutt ingen defekt, men et vanlig fenomen selv i dyreriket. Les denne artikkelen for mer informasjon. Når det gjelder homofile pars rett til barn så ville det nok hjelpet å fjerne ideen om monogamiet. Kanskje det ville blitt vanlig med dobbeltpar (et homofilt og et lesbisk).. det er en diskusjon for seg selv.
Disse tankene representerer på ingen måte noen absolutt dogme, men er ideer som er grunnlag for diskusjon.
"Penn and Teller: Bullshit" har forresten en veldig god episode om bigami og familie (Episode 302).
Edit: Oh fuck. Hvis du gadd å lese til hit: gratulerer