Life it seems, will fade away
Drifting further every day
Getting lost within myself
Nothing matters no one else
I have lost the will to live
Simply nothing more to give
There is nothing more for me
Need the end to set me free

Things are not what they used to be
Missing one inside of me
Deathly lost, this can't be real
Cannot stand this hell I feel
Emptiness is filing me
To the point of agony
Growing darkness taking dawn
I was me, but now He's gone

No one but me can save myself, but it's too late
Now I can't think, think why I should even try
Yesterday seems as though it never existed
Death Greets me warm, now I will just say good-bye


Yes, Fade to Black er den beste sangen å høre på i triste stunder.

Denne er jeg nødt til å backe opp. Det er i tillegg en av mine favoritt "soveplater". Utrolig behagelig støy. Skiva som kom etter, You Fail Me, anbefales også.

Da jeg hadde et par meget triste dager tidligere i høst kom Endless Dream av Yes på, helt tilfeldig. Det var helt utrolig hvor mye denne låta (eller suite eller hva du vil kalle det) hjalp. Jeg fikk virkelig tatt innover meg hva jeg egentlig følte og det virket som underbevisstheten min ikke lenger ble bundet av hvordan jeg har lært meg at man skal oppføre seg i dagliglivet (det vil ikke si at jeg ble drittsekk og ikke oppførte meg, men at jeg lot følelsene styre humøret mitt den tiden det trengtes).

Ellers er jeg ikke "trist" så veldig ofte, men hvis jeg er litt sliten i hodet eller bare litt motløs føler jeg at det å ligge på sofaen med noe "snill" musikk hjelper veldig godt. Med snill musikk mener meg musikk som helt tydelig har et fredelig og koslig preg over seg, selv om det ofte kan begynne å bevege seg over i metall.

Mulig dette er nevnt før, men jeg tror det lureste er å rett og slett høre på musikk man er veldig glad i. Det finnes ikke èn spesiell sjanger som kan roe ned hvem som helst, og som jeg har sett i tråden tidligere er det ikke alle som liker å bruke musikk for å roe seg ned.