Heia folks!

Her sitter jeg, søvnløs og forvirret. Klokka er nå sent på natt, og folk flest sover vel. Jeg på en annen side, sitter her og tenker. Tenker tanker, om ting som sikkert ikke burde tenkes på. Som vanlig.

Jeg leser gjennom tråder her, og finner masse interessant informasjon om hva det enn måtte være. Jeg finner alt ifra tips og råd om stoff, skrevet av folk som tydeligvis vet hva de snakker om. Og på den andre siden så finner jeg nysgjerrige spørsmål fra den uvitne nordmann som sitter hjemme og lurer på hvordan livet er på den andre siden.

Når jeg startet denne tråden her, så visste jeg ikke egentlig hva den skulle handle om. Hadde bare følelsen av at en eller annen plass "inni der" så var det et tema jeg ville ta opp. Og jeg tror jeg har funnet det.

Her inne finnes det uttallige folk med masse erfaring fra stoffbruk. Og det finnes en del folk med mindre, eller ingen erfaring om det nevnte emnet. Jeg for min del, har ikke så mye kunnskap om selve stoffene som finnes der ute.

Men når det gjelder bruk av stoff, stoffets virkning, og alt det som følger med, så føler jeg at mitt kunnskapsnivå blir en del høyere.

Det er derfor jeg har laget denne tråden. Jeg vet at for en person med rusproblemer, så er det av og til godt å få ut "følelser". Med andre ord, fortelle om seg selv, og hvordan narkotika har påvirket ens hverdag og liv.

Og gjerne det ville vært interessant for en nyktern person å få et "virkelig" innblikk i hvordan rusmidler fungerer. For å få fokus vekk ifra all den "opp-hypinga", og ofte litt overdramatiserte, glamorøse fortellingen om stoff.

Jeg stiller meg meget likegyldig til personer som ikke finner noe poeng i denne tråden. Vennligst les en annen. Men for dere som synes at dette virker interessant, så står jeg her med ørene åpne. Klare til å høre om deres erfaringer og opplevelser. For det er noe jeg finner meget interessant hvertfall.

Så folkens.

La oss få høre om deres redsel, paranoia, frykt, glede, spenning, selvtillit, følelser, erfaringer, kunnskap, savn og sorger. Alt dere skulle ha på hjertet. Eneste kriteriet er, at du er åpen og forteller ærlig om hvordan narkotika har virket inn på deg.

So, here it goes!

Jeg begynte å røyke hasj, som 13-åring. For å teste ut flere av de tingene man ikke fikk lov til. Til sammenlikning var jeg 16 år gammel første gang jeg drakk meg full. Ja, jeg vet. Patetisk.

Det skulle gå hele over 4 år før jeg fant ut at jeg skulle utvide horisonten, og prøve noe annet stoff. Når jeg engang ble 18, så fikk jeg muligheten til å prøve amfetamin. Jeg må si at jeg overrasket meg selv når jeg sa ja til det. For jeg har alltid vært full av "grenser". Rettere sagt en diktert illusjon i hodet mitt, om selvkontroll og vilje. De to egenskapene som egentlig er lengst utenfor min rekkevidde.

Etter å ha prøvd amfetaminen 1 gang, så fant jeg ut masse rart. Blant annet at jeg ikke likte familien min, og måtte komme meg ut hjemmefra. At det å bli bestevenn med ei jente etter du har kjent henne i 3 uker, er smart. Og jeg fant ut at det å flytte sammen med ei jente, som du har kjent i 3 og en halv uke er smart.

De som vi fant ut sammen, det var at stoff var smart. Og ikke minst, at stoff gjør det smart. Alt dette ledet til at jeg fant ut masse annet.

Jeg fant ut at kokain, ecstacy, heroin og sprøyter var bra. Jeg fant ut at det å ikke fullføre skolen var smart. Jeg fant ut at det å ha åpent hus for hele byen, tjuefire timer i døgnet, var smart. Jeg fant ut at det å få bestevennene dine hektet på stoff var smart. Jeg fant ut at det å bruke 30 000 i måneden på stoff var smart. Jeg fant ut at det å skaffe penger, på hvilken som helst måte var smart.
Jeg fant ut at det å bruke så mye stoff at jeg glemte navnet på de jeg bodde med, hvor jeg bodde, hvem jeg var og hva jeg selv het, var smart.

Eller kanskje ikke?

Etter seks måneder, alt for mye penger og verdighet fattigere, så gikk jeg til slutt med på mine foreldres inderlige ønske om at jeg måtte søke hjelp. Selv om jeg, i all denne tiden, ikke hadde brydd meg om dem, så viste det seg at de hadde kjempet en voldsom kamp for å få kontakt med meg.

Så de neste månedene ble ganske interessante.

Jeg gikk med på å flytte hjem igjen, noen uker etter bursdagen min (19-års dagen). Som jeg, når jeg tenker meg om, ikke kan huske. Jeg gikk med på å gå i behandling, kutte all kontakt med gammel vennekrets, og starte et nytt og bedre liv.

I mellomtiden hadde min gamle samboer klart å spise seg til "en annen planet" på piller. Hun gikk det ikke an å få kontakt med. En annen "bestevenn" klarte å sette en overdose med heroin. Og er visst nå på avrusning, såvidt jeg har forstått.

Jeg for min del, har klart å lure verden en gang til. Jeg spiser fortsatt ecstacy som om det skulle vært C-vitaminer. Jeg sitter fortsatt våken uke inn og uke ut på amfetamin. Bygger opp erfaringer og bryter ned moral kan du vel si. Hehe.

Men nok om det.

Skulle egentlig ikke snakke så mye om dette. Jeg ville fortelle om hva jeg føler selv, at jeg sitter igjen med, når jeg tenker over livet mitt som aktiv "ruser".

Tanker, frykt, redsel og paranoia er vel det som dominerer hodet mitt for tiden tror jeg. Til tider har jeg noen ekstremt gode dager, hvor lykke, inspirasjon og latter er det fyller dagene. Men jeg sitter her og ser vel på meg selv som en "klump" full av tanker om alt og alle.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg selv, for å være ærlig.

La meg få noen innspill fra dere. La meg få høre hvordan dere føler dere. Hva dere sitter igjen med. Og hva slags tanker dere har om livet, stoff og det dere ellers måtte komme på.

Trenger ikke skrive like lange poster som meg. Jeg måtte bare få igang noe her.

Er jeg den eneste som føler meg rar her i verden?

Jeg gjentar at jeg stiller meg likegyldig til folk som ikke finner interesse i temaet mitt. Men jeg vil veldig gjerne høre andres historier. So bring it on guys.

Ikke vet jeg hvorfor jeg egentlig lager denne tråden. Tror jeg trenger noe å tenke på. Har vært rein i snart 48 timer, og det bør ikke bli så mange fler. Fortsatt en fortreffelig natt.

"Thinktoomuch"

Bra fortalt DonVito..! Orker ikke fortelle min historie nå, men kanskje en annen gang?

Og hvis du er nykter nå, så bare hold deg nykter..

Hva er egentlig problemet ditt XTC? Hvis noen sletter postene dine hele tiden så er det vel en grunn till det..??
Enig med Jeb, bra fortalt! Selv om jeg langt fra kjenner meg igjen i mentaliteten din når det gikk "nedover", sitter faktisk igjen med ganske så GODE erfaringer selv jeg, og ikke kom å si at jeg sikkert ikke har opplevd nok enda dere, for jeg har opplevd mer enn de fleste her kommer til å gjøre i løpet av ett helt liv.
Lurer på om ikke jeg og skal skrive noe her, men det vil isåfall ta så jævlig lang tid at det får bli en helt annen gang.
Anyway, interresant tema!

Gode følelser har jeg å hatt.. Men de følelsene forsvinner rimelig fort når du først går på en skikkelig smell, og alt omdannes til dritt..

Menmen, ting går alltid opp å ned for meg.. Noen dager kan jeg ikke tenke på åssen livssituasjon jeg har, mens andre dager er jeg skikkelig deppa angående det..

Har lyst å nyktre, men har lyst til å ture på knips og sopp inneblandt.. Og kanskje en liten fyrings en gang i mnd :P Men jeg har rett å slett ikke selvkontroll til å bare ture iblant, så det er håpløst.. Så tenker at etter nyttår, da skal vi prøve oss på ett nyktert liv

hehe, lenge leve nyttårsforsettet.
Har selvfølgelig gått på en smell eller 20 selv og da. Og det er en grunn til at jeg går på urinprøver nå og prøver å holde meg unna miljøet litt.
Men jeg har levd så heftig, tatt den heelt ut lix, og i forhold til d\et så sitter jeg igjen med overaskende gode erfaringer.
Alt blir vel hva man gjør det til tenker jeg..

Ahhh ja jeg skjønner Hehe, så du er nykter nå?

hmm, interessant historie. Er selv "helge-narkoman". Bytter ut alkohol med vann, banan og xtc/amfetamin. kommer litt an på. Første gang jeg drakk alkohol og faktisk spilte full HAHAHA, ja faktisk.... da var jeg 12 1/2. Bynte i en alder av 13 å feste hver helg til jeg fylte 18år (ja, hver eneste helg). Satt ofte på ungdoms-diskoteke å drakk aleine (13-14år). Fikk prøve xtc første-gang som 14 åring, V2 tror jeg de het. Prøvde amfetamin litt før jeg fylte 15 år, men det tok ikke av før jeg fylte 17 og ved fylte 18år kutta jeg helt ut alkohol førdi jeg rett og slett ikke eier noe som heter folkeskikk i fylla (ÅÅÅ, fine pupper. selvfølgelig kan jeg bare klå).... Bynte altså bare med amfetamin og noen ganger xtc avhengig av hvilken type som er tilgjengelig. Drev å tente hver helg i halvt års tid, stoppa så opp i 4 mnd før det tok seg opp igjen.... Fant ut for ett halvt år tilbake (nåtid altså 2005) etter flere helger med super-nedtur og synes-så-synd-på-seg-selv-følelse, at nå er det nok. Nei, jeg stoppa ikke med amfetamin og kommer ikke til å stoppe med det første. kall meg hva du vil, men jeg er en snill fyr.....ja, videre. Fant da ut at nedtur og dårlige følelser er noe som ikke skal forekomme, og sånn har det faktisk nå vært siden sommer'n. Har farta så og si hver helg, jeg er bestandig blid og aldri negativ nå rett og slett for det er ikke noe alternativ når jeg skal ruse meg. Så det går fint å bare ha oppturer. Var en gang i høst på "tur" i 8dager, kroppen var ekstremt sliten mn humøret på topp. spydde en del og tenkte faen, nå er det pause. pause det ble, ingen nedtur. spilte litt gitar å prøvde å få sove som jeg etterhvert gjor.

noen vil sikkert kalle meg narkoman eller si at jeg kommer til å falle en dag, og det kan sikkert stemme det. Men akkurat nå er jeg fullstendig oppegående. Trener daglig, holder vekta mi, røyker ikke, har full jobb og betjener hus og billån, jobber også på en uteplass så farter nå mye mindre enn jeg har gjort.

Vil du ha kontroll over eget ditt, ta det!! <--- Mottoet mitt
EN

hvordan kan det ha seg at en person som ruser seg regelmessig, plutselig er nykter over flere måneder?

skjønner at det kan være trange tider ol. men utenom det, hvorfor?

hmm...*lurer på en IKKE kritisk/sarkastisk måte*

Hehe, DET sa jeg ikke da..
Mye som ikke slår ut på urinprøven vettu..!

Jeg har opplevd noenlunde det samme som deg da jeg var 13.
Første gang jeg røykte vannpipe, husker det godt, en sånn svær shiva gudinne i porselen. Måtte holde den med begge hendene.
Dette var seriøs god shit og, men jeg røykte som bare fy. Satt meg ned i en stol, , sammen med en kompis av meg. Jeg trodde jeg skulle stryke med, spurte folka om det virkelig var sant at en ikke kunne dø av hasj. Jeg stresset som faen, fikk beskjed på å ta meg et glass vann og ta meg en tur ut i frisk luft. Noe jeg gjorde, da jeg kom ut løpte jeg inn i igjen og hevdet at det sto en fyr nedenfor og glodde opp. Noe som stresset meg veldig.
Vi ble sittende en stund, mens omtrent svetten rant fra meg. Hadde en noendlunde samme feelingen som deg. Før jeg og han ene kompisen min fant ut vi skulle gå å kjøpe kebabb noe som vi gjorde, den turen ute i frisk luft,en iste og en rullebabb gjorde underverker.

Jeg har ikke hatt noe lignende med det han over omtaler som "sterkerer stoffer" med unntak av når jeg nå for et par tripper siden kombinerte salvia på vei opp på sopp.

5-htp er vel bare et kostilskudd?Vanlig for å gjennopprette serotonin balansen etter en knipstur.

Spiser du nok får du en fin opptur.. Pluss at kombinert med bomber så blir du jævla lættis stuka

DonVito

Historien din er jo basert på dop generelt. Så resten av historien er vel stort sett hva folk flest kaller livet. Chemicals yes please =)

Men sprøyter er fysj..

bra tråd!

jeg hadde aldri trodd jeg ville begynne med stoff.
jeg husker så godt første gang jeg drakk alkohol, på nyttårsaften jeg var 14 år. jeg drakk 96% og husker da det slo inn, jeg lå i snøen og flirte i min egen verden. det var første gang hjernen min var påvirket av noe og, jeg husker følelsen av "endelig slipper jeg unna"
det skulle vise seg at jeg er en slik person som lett blir hekta på rus, jeg begynnte å drikke hver dag. fra morgen til kveld, jeg drakk på skolen hver dag.
jeg begynte å røyke hash, i begynnelsen var det ikke for rusens skyld. det var fordi jeg passet rett inn i miljøet, endelig fant jeg mitt miljø. som var et jævlig miljø.
jeg har de samme erfaringene som donvito etter det når det gjelder "smarte valg". jeg fannt ut at jeg måtte holde meg unna familien - det var smart
etterhvert har jeg testa det messte, så å si alt bortsett fra hest. alt fra marihuana til morfin og metamf. men har flere ganger holdt på å prøve hest. og vet at grensa mi er nesten utviska.
jeg ble veldig glad i rusen til hasj etterhvert. vennene mine sa alltid at jeg var den værste sorten, jeg var den som var messt sugen hele tiden.
jeg hadde en røykeperiode der jeg var så avhengig av å røyke at hvist jeg jikk et par timer uten trekk ble jeg helt sykt trist, det var et evig jag etter trekk og jeg jorde det meste for nattis.
etter at jeg slutta å røyke tok det en uke før jeg ble "klar i hodet". det var som ei tåke som lettet, og når jeg tenker tilbake på den tiden blir jeg sjokkert over hvor likegyldig jeg var til allt, og hvor avhengig jeg var av røykingen. jeg var så fjern på den tiden. i sommer var det værst, jeg var så rusa hele tiden at jeg husker veldig lite fra denne sommeren. den forsvant bare og det er mange sorte hull i hukommelsen min.
det er flere månder siden sist gang jeg røyket og jeg kan ennå ikke sove normalt. bruker sterke sovemedisiner. hukommelsen min er blitt veldig dårlig. når jeg tenker tilbake, savner jeg selfølgelig forventningen og lettelsen ved hvert trekk og tryggheten av å ha kjallen på seg. men ingenting, ingenting av det kan oppveie det jævlige med å være avhengig av noe, at det tar over hele tiværelsen din.
og ingenting når det gjelder dop kan oppveie nedturene på speed.
det var en tid da jeg netopp hadde begynnt å ruse meg, jeg var naiv og syntes det var helt hærlig med rus og alt som hadde med rus og gjøre. jeg rota med en dealer, og på den tiden hadde han metamfetamin. jeg fikk så mye gratis jeg ville ha, og ingen av de andre fyrene turte å ta dette, ikke han selv engang. men jeg tok. jeg satt å rista så mye at hele sofaen rista. de andre som satt i samme rom som meg kunne høre pulsen og hjertet mitt. jeg tok mye metamf i løpet av den uka og mye anna samtidig. husker ikke så mye.
men jeg har aldri blitt helt den samme igjenn etter det. det er noe som er forandret.
virkingen min av speed er også anneledes.
sist gang jeg tok speed er over en måned siden. det var marispan, besste av vanlig speed jeg noen gang har prøvd, kicka som faen. tok knipps samtidg. og den dagen skøyt jeg for første gang. men ikke noe kicka så mye som nedturen. jeg var hallveis lam i 3 dager, hadde det så jævlig at jeg nessten ikke kunne røre meg.
en annen gang jeg hadde nedtur i sommer på metamf turte ikke vennene minne å være sammen med meg, de ble så skremt. jeg husker lite fra den dagen, men værtfall at jeg satt i en skog og skrek og hikstet og skrek etter moren min. ble sennt på avrusning samme dag.
nå trenger jeg nesten ikke å bli høy lenger før jeg får nedturen.
stoff har gjort varige forandringer på meg. blannt annet hukommelsen min. konsentrasjonen min. og depresjoner jeg kansje aldri blir kvitt, kan plutselig få nedturer da jeg ligger på gulvet og hikster. og plutselig uten forvasel tror jeg det er noe som skal ta meg. da tenker jeg ikke på mennesker, men jeg kan rett og slett tro at det er "noe" en eller annen skapning som ser på meg, eller venter på meg. dette skjer når jeg ikke er rusa. det er helt jævlig jeg kan ikke røre meg. en gang turte jeg ikke å gå ut døra så jeg klatra ut vinduet :S


jeg vil advare til de som har tenkt å teste speed og metamf, og alt annet. det er ikke værdt det. vertfall ikke visst du blir så føkka som jeg.

hverdagen min dreier seg om stoff, det har tatt fulstendig over livet mitt selvom jeg er nykter nå for tiden. jeg tenker nesten ikke på noe som ikke handler om stoff. alle vennene minne bruker enten stoff eller har brukt. jeg klarer ikke å bli ordentlig venn med noen som aldri har vært broti stoff. skulle selfølgelig ønske det ikke var slik.
og alt det andre jævlige som rusmissbruk tar med seg inni livet, blannt annet hva det gjør med de som er glad i deg. det føkker opp familien og framtida. og det fjærner grensene dine og moralen.

nå sitter jeg på skolen og prøver så godt jeg kan å sikre meg studiekompetanse., det kan redde framtida mi om jeg skulle havne på kjøret igjenn. jeg er nykter og går på urinprøver. men det er ikke urinprøvene som holder meg nykter nå det er at jeg er redd for framtida mi. har desverre trossa urinprøvene alt for mange ganger jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at jeg kan gå til helvette.
rus er deilig, jeg elsker det. det er bare da jeg føler meg "frisk" fordi jeg slipper unna meg selv og samvittigheten, og livet. men det er ikke noe jeg har angret så mye på som at jeg startet.

Hei badtrip. Sove hver natt, spise til faste tider. og tren styrke. Så går du til legen, og får deg antipsykotika. (lykkepiller). Jeg hat schizofreni, med stemmer i huet, og forfølgelses vannvidd. Hvis du blander filmene Matrix og Dark City. Får du formen jeg hadde. Men nå har jeg det helt bra. Har lyst på amf hver dag, men klarer å holde meg unna. Medisinene gjør meg A 4. Så jeg orker ikke å gjøre spontane ting(dop, kaos). Har også klart å slutte å røyke.

jeg begynte med hasj, og det uviklet seg til alkohol samme året.. var 13

prøvde selvmord med lightergass (også samme året), og da oppdaget jeg sterkere greier

nå snorter, popper, og røyker jeg det meste jeg får tak i... er atten år nå, så du kan nok tenkte deg resten.. high till i die!

Jeg røyker myyyye hasj.Så mye som mulig,så ofte som mulig. Tenker på å ha en lengre pause, men det blir det aldri noe av.Og det skremmer meg litt.At pausen aldri blir realisert.Har en vennegjeng som utelukkende består av "partybrothers", hvor hasj er det vi "gjør", liksom. Ofte hver dag i uken, og seff i helgene. Jeg har eeeegentlig ikke noe imot å ha det slik, men jeg savner rusen jeg kjente da jeg røykte før.
Begynte i 13 årsalderen, og nå er jeg 18. Det siste året har jeg røyka MYE.
Jeg er litt bekymret for meg selv.
Rører ingenting av det "skumle" da
flink jente

Hehehehehe... Im a partybrother!!

Jeg kan faktisk ikke huske sist det gikk et døgn, uten et eneste trekk. Må være nede i sommertiden eller noe. Men jeg tror ting går fint fortsatt, er ikke anhegig tror jeg. Det er ofte at vi stikker og tar noen bøtter i storefri, men så kan det være at det ikke blir mere den dagen. Sliter ikke med å sove eller noe på kvelden heller, og går enda på skole.

Drevet med Cannabis regelmessig i snart 1 år. Prøvde første gang når jeg var 14. Pr dags dato er jeg ikke fristet på noen spesielle måter til å prøve andre rusmidler. Innrømmer at av og til, når noen snakker om hvor fett knips er osv, frister det mye der og da, men igjen, senere, forsvinner følelsen, heldiggvis.

Holdt på å glemme, jeg prøvde kola en kveld i sommer, var sykt, men gjør det ikke igjen på lenge.

Psychedelicmind: Jeg anbefaler deg og dra på et NA møte (anonyme narkomane)! Mamma klarte å lure meg til og dra på et sånt møte en gang, så da satt jeg der og høre på hva folkene hadde å si. Og er det noe jeg tror hjelper folk så er det de møtene der.

De folkene støtter deg igjennom alle problemene du kan ha, veldig ålreite mennesker! Aldri møtt et sånt fint miljø før.

men hvis du bestemmer deg for og dra ditt må du kutte ut sopp, syre, alkohol og ALLE rusmidler.

Det koster ingenting og bli medlem der, og alle kan bli medlem uansett alder og avhengighet. Får og bli medlem er det eneste som er at du må ønske og bli rusfri!

Jeg går ikke på de møtene, for jeg føler at jeg har ganske bra kontrol over rusbruken min nå. Har drivet av med mye dritt gjennom de åra mine jeg også, der hver dag gikk ut på å ruse seg. men holder meg til hasj 2 kanskje 3 ganger i uka nå, og spiser selvdyrka sopp en sjelden gang i blandt. (skryte skryte) hehe =) Hender selvfølgelig at jeg sklir litt ut, men aldri mer enn en gang i blandt!

men uansett, hvis du er interessert i de møtene kunne jeg ha lagt ut noen brosjyrer som jeg fikk når jeg var der!

har opplevd ganske mye gjennom min tid, men i en alder av 17 er det mer å oppleve.
men får noen ganger en syyyyk dålig følelse inni meg, det som startet med å smug røyke rundt hjørnet, har nå endt opp med at jeg har prøvd en god del ting. det å røyke en "bønne" nå og da bryr meg ikke, men prøver å holde meg unna K og amf så mye jeg kan, men som sagt, fristelsen på å prøve noe mer dristig saker blir bare sterkere, har lovt meg selv å ikke ta piller og holde meg langt unna sprøyter. det har jeg god kontroll på enda heldigvis.

sier ikke at det er vanskelig å si nei.
kjempe bra inlegg donvito, er også veldig interesant å lese andres opplevelser.

enjoy life, dont ruin it!!!

fin topic..

Jeg har egentlig hele livet vært veldig anti alt, spessielt rusmiddler.. Når jeg startet i 9endeklasse på ungdomskolen merket jeg at endel av vennene mine hadde startet å røyke (sigg) i sommerferien (selv hadde jeg vært vekke hele sommeren). Jeg var veldig imot dette den første måneden husker jeg, men til slutt tenkte jeg at jeg måtte prøve deg en gang for å se hva som var så "digg" med det.. endte opp med at jeg ble hooka og røyker en 20pakk om dagen. Alkohol var jeg litt mindre anti til så det bynte jeg vel også å drikke vær helg det året.

Når jeg ble 16 bynte jeg på VGS, noen av kompisene mine hadde så vidt røyket hasj noen ganger og tilbøy meg dette flere ganger, jeg sa som regel nei vær gang.. så gikk det noen måneder, og jeg satt sammen med ett par kompiser og så film hos meg.. etter filmen var slutt ble ting litt kjedlige, og den ene av de startet og fortelle om hvor digg hasjrusen var. vi bestemte oss for å ringe en eldre kompis som vi viste røyket og woops 1 time etterpå satt vi der med ett gram hver.. (uhm, jeg glemte og fortelle at jeg hadde testa ett 2trekk ved 2 annledninger før uten å få funk).. Denne dagen funket det som faen værtfall.. rusen var det deiligste jeg har opplevd. jeg ble super glad og vi lo hele kvelden.

Siden jeg hadde fått så god funk den dagen startet jeg å røyke det vær helg de neste 4-5 månedene.. Rusen var fortsatt drit digg og jeg bynte å røyke på hverdager også. karakterene på skolen gikk til helvette for alt jeg brydde meg om var å røyke å ha det arti med kompiser. jeg røyket vel ca annavær dag frem til jeg jeg var ca 17 og ett halvt.. da fikk ejg meg dame og quitta helt i over ett halvt år.. good times (eller ikke?)

Etter over ett halvt år ble det slutt med denne dama.. jeg startet å røyke hasj igjen, men denne gangen HELE tiden. fra jeg sto opp til jeg la meg. jeg bynte å få store depresjoner og kjærlighetsorg, men prøvde å "røyke det vekk". funket greit, på en måte, for når jeg var rusa var jeg stort sett bare bra.

Det gikk enda ett halvt år slik, før jeg bynte å få noen merklige panikk annfall når jeg røyka.. dette skjedde 2-3 ganger på en måned. men dum som jeg var tenkte jeg at det bare var smålige badtrips (så bad som du kan få det på hasj lissm). Så jeg fortsatte og røyke. Men en dag klikka det litt.. jeg fikk ett helt sinnsykt panikkannfall, som var så gale at jeg ble nødt til å vekke mudern å få hu til å sitte oppe med meg hele natta til jeg fikk roet meg. Dette var den siste dagen jeg røyket hasj.

Dagen etter fikk ejg en time hos legen for å finne ut hva som skjedde med meg.. på vei til legen flippa jeg helt og fikk for meg at jeg var død og var ett spøkelse, jeg ble usikker på om jeg virkelig eksisterte og alt det der.. tankekaos som faen. vel fremme hos legen fikk jeg skrevet ut Zyprexa (antipsykotikum). jeg startet på disse pillene den dagen og økte fra 5-10mg på noen uker.. under denne starten/oppturen av medisinen gikk jeg gjennom ett helvette.. angst hele tida, depresjoner, tankekaos, vrangforestilninger and so on..

Dette er 2år siden (nesten på dagen faktisk). Jeg sliter fortsatt som faen idag med angst, tankekaos, vrangforestillinger, tvangstanker, and so on.. jeg har prøvd og røyke hasj 2 ganger på disse 2 årene, og vær gang har jeg flippa og fått mad panikkanfall og alt det der.


Nå er jo ikke hasj noe "tungt" stoff, men problemene dette stoffe har gitt meg ønsker jeg ingen.. 2år av livet mitt er totalt ødelagt, jeg har vært sykemelt så og si 3/4 av disse 2årene og har det helt jævlig.

Ville egentlig bare skrive dette for å fortelle folk at hasj, ikke nødvendigvis er så ufarlig som folk vil ha det til. Fadern sier også at han selv har gått gjennom nesten det samme etter at han røyket en del hasj i sin ungdom.

vel, det var det jeg hadde og si

har siden 13 års alderen alltid vært sugen på å prøve ting.Spesielt alt det jeg ikke hadde lov til.Hadde hørt en del om hasj,og det var selvsagt noe jeg hadde lyst til å prøve.Siden jeg bodde på instutisjon så var det ikke noe problem for meg p gli rett inn i det miljøet.Fikk fort prøvd det,men måtte vel røyke det sånn ca 10 ganger før det gav noe effekt,men da effekten kom så digga jeg rusen fra dag en.Når jeg var 14 røykte jeg det dagelig,og jeg begynte også å bli kjent med andre stoffer som amfetamin,piller og lsd,og så ivrig som jeg var ville jeg prøve alt,og alt falt i smak.

Det var kun hasjen som var dagelig for meg,og alt det andre var noe jeg tok når det dukket opp.Kunne være uker i mellom.Jeg begynte etterhvert i 15 årsalderen å bli skikkelig paranoid.Det var som om jeg levde i min egen lille verden.Visste at det var noe galt med meg og at ikke alt var som det skulle.Var på en måte 2 stemmer i hodet.En som fortalte meg hvordan alle gikk imot meg.Hvordan venner,politi og barnevernet samarbeidet for å ta meg.En som syntes hun shørte andre snakke stygt om meg.Både venner og ukjente.Trodde alle spilte skuespill,og målet var å ta meg.Så var det en stemme som despo prøvde å overtale den andre om at dette ikke stemte,og at det var noe stein galt med hodet mitt.Jeg var sånn 24 timer i døgnet,men det ble sterker hver gang jeg røykte,og ble litt svakrere for lengre tid det tok før jeg rørte hasj.Etter å ha blitt sperret ine av barnevernet i flere mnd,så greide jeg å bli litt normal igjen.Da jeg ble sluppet fri så var det første jeg tenkte på å få fyrt opp en pipe.Når jeg gjorde det kom paranoia tilbake for fult,og jeg fikk ike noe god rus i det hele tatt.Jeg fant ut at jeg måtte slutte,og det endte med at jeg gikk inn i en depresjon i 7 mnd.NÅr jeg ikke kunne røyke hasj hadde jeg ingenting å leve for,og jeg prøvde følere ganger å ta livet mitt.

Jeg begynte etterhvert på skole igjen,men hadde da fått sosial angst(sikkert etter all isoleringa) og måtte fort gi opp det. Noen mnd senere prøvde jeg igjen skole.Denne gange med en 6-pakning i kroppen før skoledagen begynte.Det funket fint,og jeg ble faktisk kvitt min sosiale angst etter noen mnd med det.Begynte da og gå på skole uten alkohol i blodet.Kom fort inn i narkomiljøet igjen,og begynte da å knipse,og ta amfet i helgene.Etter det ble det bare oftere og oftere.Skal ikke begynne å skrive om alle nedturer,og angstanfall.Prøvde å røyke litt hasj innimellom(ville så gjerne tåle det),men i de fleste tillfeller så tålte jeg det ike,og ble bare paranoid igjen.

Endte til slutt opp gravid,og jeg sluttet med alt av rusmidler.Har hatt noen sprekk etter fødsel,men det er så få.Hadde for noen år siden en periode hvor det ble litt mye,men det er det slutt på nå,og jeg har ikke brukt noe på over 1 år nå.Er nok fremdeles litt svak for cola,og E,men har ikke rørt det på over 1 år.Dette mest med tanke på mitt barn,og kommer nok til å fortsette med å sette barnet mitt først

Jeg vet at stoff ikke er bra,og har fått kjent det på kroppen en god del ganger.Sliter fremdeles med en del bivirkninger,men jeg er redd at om jeg ikke hadde fått barn så hadde jeg ikke greid å holde meg unna rus.Er svak for det,og alt for glad i det,men takk og lov for morskjærligheten.Den er sterkere en alt annet

Den paranoia jeg fikk av hasjen slet jeg lenge med,og var noe av det verste jeg har opplevd i mitt liv.Selv 3 år etter at jeg slutta å røyke så fikk jeg mine turer med paranoia,og det er vel først de 2 siste årene at det har forsvunnet helt.

Velkomen til forumet Girl23.
Veldig bra inlegg. stå på.

Jeg har røykt hasj endel år nå (5-6 tipper jeg) og liker rusen tildels enda, men hukomelsen merker jeg er langt fra det samme som før. Det verste er fotsatt att jeg ikke orker tanken på post\reginger og\eller betale dem, jeg har havnet i et økonomisk uføre som bare blir værre og værre kun pga post\regning skrekk... huff har lyst på en pause jeg og nå. Håper når salvia kommer i postena att alt ordner seg ;D (neppe)

Det du skrev der, er akkurat sånn jeg har det Er bare å ta en pause på en måned eller to så ordner det seg. Kutte ned litt på røykinga etter det. hehe

Godt å høre det er flere =) .. håper på å få tatt en pause nå snart, er bare så gruelig lett å finne på undskyldninger for å fortsette litt til (bare 2 g til så blir det pause osv osv)

Veldig greit med en tråd hvor man kan lese om at det finnes faktisk folk som har det litt kjipere enn deg.
Selv sitter jeg her, tom for speed, kjenner nedturen tusler seg kjipt på plass i kroppen, skal videre på fest og lurer på åssen jeg skal klare det på skikkelig nedtur :/

Koselig å få prata ut engang i blandt, ja. Men også ganske bra for lesere å høre litt om hva det virkelig vil si å være på denne siden av verden

Halla
Genial tråd da.

Min historie er ikke altfor "rå", men den har sine spor i kroppen den dag i dag og sånn er det vel bare.
På barneskolen så oppdaget jeg fort at spriten og vinen til foreldrene mine var noe helt eget for seg selv, det samme med Petterøes 3 "badlå" til han far. Begynte tidlig å stå opp om nettene for å ta noen slurker her og der for å "sove godt". Etterhvert så tok jeg svært gjerne en slurk eller 5 etter skoletid med medfølgende rituale på fjellet bak huset med rulletobakken til han far.
Innen jeg var 11-12 så hadde jeg drukket alt fra 40 gamle Cognac'er til hjemmelaga vin(i en alder av 10 år <---jeg lagde selv)

På ungdomskolen holdt jeg meg litt borte fra alle andre og ble vel sett på som en særing eller en nerd. Jeg hadde mine interesser(data, motorer og ting som sier pang)
Jeg begynte å like piller som jeg fant i medisinskapet og nede på jobben til modern. Sjekka alltid opp hva det var før jeg tygde nedpå. Gjerne sammen med litt alkohol for å få opp stemningen. Noe som gjorde at jeg alltid var i mitt eget lille humør når jeg kom på fester. He he.
Slik varte det vel igjennom hele ungdomskolen. Med unntak av noen normale fylleturer da.
Må jo også få sagt det slik at min mor var meget kristen(noe jeg og var/prøvde å være til tider) så jeg var ofte med i kirken på søndag. Derfor trodde få at jeg kunne drive med annet enn alkohol :P

Jeg ble 16 og vgs var tingen. Ble plassert ut av skolekontoret på en skole 1 time og 30 min borte fra alle andre venner og kjente. Noe som gjorde at min søken etter nye og mer interessante venner kom opp for fullt. Min videregående skole har dessuten en av norges høyeste rangeringer på antall personer som driver med stoff daglig(75-80%) Resten er kristne,1-2muslimer og 3-4 CP-folk.
Jeg ble selvfølgelig kjent med den typen mennesker som drev med det meste og solgte til de fleste. Cannabis i diverse former og innhaleringsmåter ble en del av mitt daglige liv, spess etter skoleslutt. Da var det opp på takloftet til en kompis for å røyke oss skakke. Dette ble fort en daglig affære som jeg brakte med meg overalt. Jeg ble jo selvfølgelig en totalt forandret gutt, men var fremdeles en outsider. Vandret rundt med hanekam og arr, piercinger og andre former for selvdestruksjon(ikke hanekammen da )
GK var over og flere av mine nye venner klarte seg ikke på skolen og ble kastet ut eller sluttet selv. Vi var bare 2 stykker igjen, og jeg bestemte meg for å endre litt på livet, som iløpet av sommeren hadde blitt mer beriket med andre interessante stoffer(lovlige og ulovlige <--på resept da) Dette klarte jeg i 3-4 måneder hvor det bar opp på fjellet med en av mine beste venner for å bryte oss ned så totalt som det gikk ann å få oss. Slik fortsatte det, enten med noen gamle venner, eller med nye venner som dukket opp her og der.
Russetiden var helt konge, med alle mulige stoffer som jeg ikke engang husker navnet på(men det var nok innen; amf, knips, cannabis, morfin og rc)
Alltid sammen med alkohol da(gammel vane, vond å vende) he he

Så kom sommeren og jeg skulle på ferie med alle fra gamle gjengen, noe som tilsvarte 2 uker med bare alkohol. Noe som var helt forjævlig i starten, men jeg fikk mer og mer smaken på. Spesielt øl, whisky, cognac og viner. Tilbake til starten i min lille karriere innen rusbruk. Jeg skriver med vilje rusbruk og ikke missbruk, ettersom at jeg føler at jeg hadde sånn noen lunde styr på meg selv(jeg vil ihvertfall tro det) he he
3-4 år etter det(den dag i dag) så driver jeg enda med litt smådrops og cannabis, selv om jeg prøver å styre det hele til et minimum. Dette av den grunn at jeg jobber, har bil og lån på leilighet.
MEN det er ikke lett. Jeg er mer eller mindre avhengig av en eller annen form for innsovingstabletter eller alkohol for å sove(som kommer fra når jeg var liten) og det er flere ting som ikke er helt bra, men som jeg velger å droppe å si noe om nå :P LAAANG liste.

Derimot vil jeg si at jeg er en person som har mer livsglede enn flertallet av mine venner, jeg er glad for hver dag jeg lever og får puste "ren" luft. Jeg har mer erfaring med livets mørke sider enn mine venner og jeg unner dem deres uvitenhet. Selv er jeg glad for denne erfaringen med livet og er sikker på at det er noe jeg alltid vil ha bruk for resten av livet, selv om jeg som 60 åring kommer til å sitte med knipsen min og vil høre på trance og husker tilbake til Sensation og Trance Energy.

AHHHH.....endelig godt å få sagt det litt ut til noen andre enn meg selv.

Håper andre deler sitt liv med oss

vil først bare si at dette var en utrolig bra tråd!

min historie orker jeg ikke å skrive nå for har skrevet den mer en nok av ganger

men jeg ente opp med å bli psykisk avhengig av hasj å har prøvd amfetamin å div. piller..

problemet mitt var vel egentlig ei jente som dumpa meg å så kom jeg til min bror(tidligere narkoman) som hadde masse piller som gjorde alt mye bedre.
at mine foreldre ikke fattet noe det skjønner jeg ikke men tviler på jeg noen gang kommer til å fortelle det pga kommer ikke til å orke å se ansiktene deres om de visste hele sannheten om meg. det tror jeg ikke at jeg hadde klart..

så de eneste rusmidlene jeg tar er alkohol også vil jeg prøve psykedelia det er jeg fast bestemt på..
men så har jeg none venner som ikke liker dette så godt så derfor så har jeg ikke hat noen mulighet for å prøve dette enda men det kommer med tiden

men som sagt en utrolig bra topic her!

tenkte egentlig ikke å skrive i denne posten, er 17 å har ikke så mye erfaring. Men er jeg å er søvnløs å forvirret så blir sikkert godt å få skrive litt

Starta å drikk og røyke når jeg var 11. De fleste vennene mine var eldre enn meg så jeg starta litt tidlig. etter en stund sklei jeg litt ifra de vennene. Hadde jevngammle venner, men følte ikke jeg passet helt inn i det miljøet. Ble en periode der jeg brukte mye tid for meg selv, og verken drakk eller røyka. etter et par år starta jeg å være med noen venner fra barne/mellom skolen. starta å drikke å festrøyke i helgene. Var vel først da jeg oppdaga va rus var for noe. Starta å teste hasj i 10'ende. ble at vi røyka mye med en "vennegjeng" i nabolaget. Ble at jeg røyka mere og mere, å det ble ettervært daglig. Venne mine slutta, men jeg fortsatte. Så det ble til at jeg mest var sammen med folk jeg for noen månder siden ikke kjente. Jeg starta på v.g å fikk ettervært stor inntresse for rusmidler. Leste my på nettet, å fikk spesiell inntresse for psykadelia. Trudde jeg hadde gode nerver å hadde lyst å prøve. Så ble det til at jeg testet speed en gang. Etter noen striper å en del trekk sjedde det jeg aldri hadde forventet. Jeg så golvet deket av innsekter. dette freka meg litt ut en periode. testa speed et par ganger etter det men fant ut at det ikke var min greie.

Tenkte mye på å teste rusmidler. Starta med lykkepiller å muskelavslapende jeg fant i skapet til mamma, Men så fikk jeg testa knips. Var noe helt anet en jeg hadde forventa meg. Hadde ført mye snakk om det etter en del venner testa de gule chanellene. Ble så å si forelsket i dopet. testa det igjen dagen etter å helgene etter det. Knips var nesten alt jeg tenkte på. Hasj rusen var ikke den samme lengre. Ble introdisert til benzoer gjennom en stesolid etter en tur. merket fort hvordan tankene mine om dop forandret seg. Fikk tak i noe 2c-i, men ble ganske skuffa. Jeg starta å ta flere å flere knips vær gang. Likte alt med knipsen. Hadde aldri fått nå nedtur osv. Men så, etter en hard tur gikk jeg på en liten smell. Fikk den angstfølelsen jeg hadde fått på nedturen på speed men den gikk ikke bort. Fikk ekle tankeganger som grodde seg fast. Jeg starta å se for meg det verste jeg kunne tenke med å se der å da. Tenkte mye på hvordan jeg ville ha reagert viss jeg hadde sett det jeg tenkte. Klarte ikke å se i speilet på minst en uke.

Det ble rolig fremover. noen månder gikk, å fikk lyst å teste ut psykadelia, men var redd for å ha for dårlig psyke. noe som plaget/plager meg veldig. ble til at jeg holdte meg til røykings å litt knips og benzoer av å til. Testa kola og noen "stifter". vet ikke hva som var i de, men var vist et opiat.(de heter noe på z). Stiftene var utrolig digg, men kunne ikke måle seg med knips. Ble en ganske rolig periode, men så en gang jeg skulle gi speed ett nytt forsøk ble jeg litt freaka ut igjen. lå i sengen min på avtenning å fikk den ekleste følelsen jeg noen gang har hatt. Lå å tenkte på hva som var virkelighet. Var akkurat som jeg fikk en utrolig ekkel "åpenbaring". som om jeg hadde løst en gåte jeg hadde lett etter hele livet, å at svaret var noe helt forferdelig. tenkte på hvordan min virkelighet bare er hvordan hjernen min fungerer. Alt jeg ser, alle sansene er noe hjerner reagerer på. Når jeg tar på noe så tror jeg det er der, for de at sansene mine forteller meg at de er der. Uten hjernen min er det ingen ting. Det finnes ingen felles verden, men eksistans bare finnes for vær enkelt. uten hjernen er all fysikk og vitenskap helt meningsløst. fikk sikkert 1000 tanker om døden, å mista helt virkelighetsoppfatning. Hadde aldri følt meg mere alene enn akkurat da. lå i mange timer å tenkte rundt det er. Synes fortsatt det der er en ekkel tankegang, men den virket 100 gang så ille der å da.


ble litt for langt dette. får ta resten litt kort. Testa så lsa, men fikk ikke noe funk. prøvde sopp en gang utpå høsten, vet ikke hvor mye jeg fikk i meg, men tror det var ganske lite. Tura med ca. 8 stykker, men jeg var den enesten som fikk noia. Vet ikke hvorfor jeg fikk noia... når jeg har fått noia etter knips så har det vært mest pga halisser osv. men nå fikk jeg bare noia.

Der var min alt for lange historie. Har ikke tatt så mye dop i livet mitt, men merket det har forandret meg veldig mye.

Skal forklare fort og godt

5Klasse-Smugrøykte Litt
6klasse-Begynte og røyke hasj(og siggareter)Og drikke Sprit Øl Alt mulig Rart
7klasse-Begynte og røyke hasj(og siggareter)Og drikke Sprit Øl Alt mulig Rart
8Klasse-Fylla Vær Helg Prøver Og Slutte med hasj deprisesjon Kommer(begynte igjen)
9klasse-Litt retalin Og Alt Mulig Rart

Min historie er ikke så spektakulær, men jeg føler for å fortelle den. (Bra tråd Sånn btw )

Jeg var alltid litt imot alt. Røyking og alt mulig (sikkert rart for folk som kjenenr meg nå og ikke før ). Jeg prøvde aldri noe spesielt før for ca et år siden, da folk på juleballet på skolen min hadde cigarillos. Jeg tenkte at det sikkert ikke var for farlig, hadde aldri røyka i mitt liv, så en sjanse til å smake. Vel, jeg trakk, og det var digg. En uke senere røyka jeg min første sigarett, og tre uker senere røyka jeg fast. Sikkert ikke så ille i manges øyne, menmen. I mine da var det ille.
Videre røyka jeg mer og mer, og etter somerferien følte jeg at det virka litt kult med hasj, som noen i gjengen røyka. Også nye venner introduserte meg for dette, og det var fristende. Så jeg prøvde. Merka ikkeno de første gangene, men så bakte vi ei kake tredje gangen. Jeg grønna som faen etter en jævlig fin rus. Skulle aldri ha prøvd, menmen. Jeg røyka mer og mer utover høsten, og tidligere i vinter var jeg stein tre-fire dager i strekk, huska ikkeno fra perioden før litt seinere. Blei skikkelig surrete og ødela karakterene mine på skolen.
Argumenterte for bruk av rusmiddler i tide og utide, med folk som i utgangspunktet ikke var imot, men som senere har prøvd, på grunn av meg. Jeg leste mer og mer om ting, og sverget ved meg selv aldri å prøve pulver/piller/sprøyter, men den gang ei. Jeg prøvde 2c-e for en tid siden, og da følte jeg at det var nok, fordi min beste venn begynte å gråte. Jeg følte jeg hadde sviktet. En annen venn ble så såra at han hadde slått meg om han faktisk hadde vært der når jeg fortalte det. Jeg ble lei meg, og har nå bestemt meg for å slutte med rusmiddler. Det bare sårer folk. Og jeg har (patetisk nok) aldri vært full i mitt liv. Det er ganske tragisk.

Historien er kanskje ikke annet enn litt mild og teit, men jeg utelot enkelte detaljer. Og det er farlig nok i mine øyne. Alle som vil slutte får ha lykke på reisen fra meg, det er ikke så ille! Livet mitt er bedre nå.

er det seriøst røyka du hasj for første gang i 6 klasse?

Goddagen Don

Du har verkeli tanka som e lik mine, har ikkje kjørt på like hardt,men nok til å
skjønne ka du snakka om.

Når man sett aleina på kveldan å tar d siste man træng før å sovne, så spinn tankan
rundt og får mæ te å tru d nærma sæ slutten.At d blir siste gång man tar d trække,
tar dn pilla, tar den stripa.
Siste gång, før når man står opp tel dn første dagen i ræsten av våres liv.
Denna morgenen e første dagen som ett nytt menneske...
Tel man har vært meir en 5 tima ilagme folk, prøvd å smil og le sammen me dæm.
Men d slit på, før d einaste du tænk på e når du kan kom dæ heim å ta "medisin"...
Klart d at du sku være første dagen..clean...
Men man har jo viktie ting dagen ætter f.eks, å kors'n blir d vess æ ikkje får søv om natta !?
Bære ikvell, ikvell blir d siste gang..

D e så fantastisk godt at d finnes dop, æ sej ikkje at folk burde ta d..
D e en grunn tel at d du tar går under Narkotika... d e ikkje bra før nån.
Men nån passa tel å gjør d, di som kanskje klar å kontroller d, men kanskje oxo di
som ikkje klar å kontrollere d.
Men e man rætt person, kan man nyt d og kos sæ i drømmeverden!!
(Desverre vejt man aldri kæm di personan e før d e før sejnt)

Min historie er langt fra så dyp og alvorlig som noen sine her er...

Har siden jeg var veldig liten skjønnt at livet som de fleste lever ikke er rette måten å leve på, hverdags livet på en måte. Tror dere skjønner.
Har alltid vært litt sjenert med lav selvtillit men har spillt en annen type, ikke prøvd å være kul eller noe. Har gjort ting jeg føler for å gjøre som mye drit, gjøre fanskap som liten. Stjeling, hærverk osv. synes dette var veldig gøy og spennede. Begynnte å røyke sigaretter første gang i slutten av 4. klasse mest for det vennene mine begynte med det men og for det var spennende og nytt. Var veldig lett å stjele det fra butikker på den tiden og det var 16. års aldersgrense så var veldig lett å få tak i. Røykte ca. 1 år før jeg sluttet med det og sluttet med å røyke. Da sluttet jeg med mye av faenskapet men har alltid hatt det i meg så i 7. klasse begynte jeg å gjøre faenskap igjen. Synes det bare var veldig gøy. Begynnte ikke å røyke sigaretter igjen da.

Så begynnte ungdoms skolen, de vennen som jeg gjorde faenskap med i 7. klasse begynnte på en annen skole og då begynte jeg med å være med noen som var 1 år eldre, de var ganske streite så jeg var ganske streit jeg og gjorde ikke så mye faenskap men var litt smålig sånn som med alle.
Ble etterhvert kjent med noen i klassen og vi skulle då prøve å drikke for første gang, kjøpte 1.5 l hjemmelaget vin. Jeg ble ganske full og hadde det rett og slett så evig fett. Allt det med lav selvtillit og sånn var jo borte når jeg hadde fått i meg alkohol og det var bare den beste stunden jeg noen sinne hadde hatt. De 2 andre jeg var på fylla med ble ikke noe særlig full så jeg cruiste meg for det meste aleine rundt på ungdoms diskoteket og hadde det skam fett med andre folk som var på fylla.
Det tok et halvt år før jeg drakk igjen, den gangen ble jeg tatt for drikking og foreldrene mine klikket helt gal. Det ble bare en evig stor krangel og jeg nektet hele tiden som seff ikke hjalp men det hele begynnte med at jeg drakk hele tiden, hver helg, noen ganger aleine. Ble tatt en gang til i drikking dagen før jeg skulle konfe meg og då sa min mor at jeg var mye roligere å drikke og du kan få lov å fortsette med å drikke men du må være forsiktig med spriten. Dagen etter på kvelden hadde vi en alvorlig prat og jeg sluttet å drikke så mye. Begynnte et mer "streit" liv da min mormor sa jeg vikk hvertfall over 10000 skjerpet jeg meg, hehe! Har alltid vært i mot narkotika, visste jo ikke hva det var utenom allt det du fikk høre fra de voksne. Så det kulte jeg an med. Men så begynte jeg å bli skole lei, var på skolen vær dag men ikke en time i klasse rommet. De 2 første mnd i 10'ende klasse og noen uker etter juleferien. Dret totalt i hele skolen, ente opp med at jeg måtte søke meg innpå en forberedende linje eller noe sånnt når jeg skulle søke meg inn på vgs. Ble da kjent med noen andre som jeg begynnte å gjøre faenskap med. som sagt har alltid hatt det i meg.
Litt mer alvorlige ting da, for det meste innbrudd i biler. Mye fravær på det året og besto ikke. Men kom inn på en annen linje. De fleste jeg var med var da noenlunde streite folk. Gikk ikke så bra det året heller. Men i det året ble jeg evig forelsket i en dame og vi holdt på noen uker. Husker første gang vi kysset, var bare helt sykt. For en rus er det eneste jeg kan si. Har aldri opplevd maken med noen annen jente etter det, husker den følelsen enda og håper jeg får oppleve den igjen. Men så ble jo jeg dumpet. Endte opp med mye fylla og hade bare nedis og gav faen. Den ene kvelden ble så gale at jeg knakk sammen og sa til en fyr som kjørte meg og dem jeg var med på en fest, kjør meg hjem no vær så snill. Han begynte å lure fælt og så kor kjipt jeg hadde det og sa ja det er greit.. jeg var langt hjemme fra da så først måtte han hjem og få noe og ete. vi gikk då hjem til han og han tilbød meg noe skiver med syltetøy men jeg hadde ikke matlyst i det hele tatt, ville bare hjem. Men først skulle han absolut ned til noen som hadde en liten fest nedi nabolaget hannes som var mitt gamle nabo lag så jeg kjente jo dem noenlunde. Jo ble med jeg. Der røykte de fleste hasj og jeg ble tilbudt en fylling fra en flaske bonge med sølvpapir, jeg gav totalt f og sugde den i meg, folk sier helvete skulle tror du hadde røykt i flere år. Jeg satt på en fot hviler (puff) og bare lente meg bakover og glapp lighteren etterhvert bongen. Dette var så skamdeilig. ble da kjørt hjem. begynnte å bli ganskje dårlig og måtte åpne døren et par ganger på veien for å spy. Kom da hjem og satt meg foran pc'n og skulle logge meg på msn. Gikk 2 sekunder så sovnet jeg der jeg satt. Våknet noen timer seinere med mange meldinger på tlf fra hun damen jeg hadde holdt på med. Positive meldinger! Men jeg sa til henne at jeg hadde røykt og hun snakket ikke mer med meg. jeg gav totalt f, egentlig ikke men overbeviste meg sjøl om det. Jeg ville bare røyke mer. Hadde en god kompis som jeg spurte om han ville være med å røyke hasj, han hadde ikke prøvd det før. Vi begynnte å røyke sånn avogtil men tilsutt møtte vi på noen jeg kjente sånn halveis gjennom skolen... plutselig spør han meg, har dere røykt. hehe ja. Ja vi skulle akkurat til å gjøre det no. Så vi ble mer og jeg røykte min første vannis, då ble det røyking hver kveld. Vi ble tilsutt en fin gjeng som hang på en skole på kveldstid og røykte. Men så skjer det noe som har satt store merker i meg, sliter fortsatt.
Det var veldig kaldt ute, jeg var helt på bæret og ser på klokken, faen jeg må rekke bussen. Løp jævlig fort ganske langt og når jeg stoppet nede med busstoppet merket jeg hadde drit ont i hjerte gjorde så ont at ja eg ble skam redd, var sikker på jeg skulle dø. Jeg går fram og tilbake helt i angst og plutselig har jeg ikke følelser i venstre armen. Hadde så lyst å bare gå til nærmeste person og skrike ut hjelp meg vær så snill men det tørde jeg ikke. Bussen kom og jeg satt meg sånn at folk kunne se meg i tilfelle eg skulle falle om. Kom då hjem etter en 40 min. angsten varten så lenge helt til jeg hadde fått i meg noe vann og fikk då roet meg ned. Sovnet etter en ganske så tankefull time i sengen. Men jeg fortsatte og røyke etter det hver dag, hele dagen ingen skole, jobb eller noe annet. Etter det var jeg en helt annerledes person, tenkte helt anerledes og va liksom litt borte. Så ble jeg kastet ut hjemmefra av min mor. Hun tok fra meg nøkkelen men jeg knuste en rute og hoppet inn, var ingen der da. Sitter å ser på tv og spiser frokost så kommer det 3 politi folk og banker og skriker inn døren jeg bare satt der å spiste videre, så kommer han ene bort i et stort vindu ut mot en platting akkurat som en terasse greie eller noe. skriker inn "åpn opp eller så bruker vi makt for å komme inn" så dumt på han og spiste videre, til slutt åpnet jeg og de kom inn og sa at jeg ikke bodde her lenger. Neivel sa jeg og gikk, de spurte om ruten og jeg sa den var knust når jeg kom. Satt meg på busstoppet og de kom etter 2 min og tilbydde meg å kjøre meg der jeg skulle,jeg spyttet på bilen, det var jo ganske patetisk men jeg var så helvtes forbanna akkurat då. Jeg måtte da gå på sossen og få hjelp og sånn. Det hjalp jo veldig på hvordan jeg hadde det. jada. Fortsatte å røyke hele dagen, vher dag i 2 år. Levde i min egen "boble" preget av angst. Etter 2 år begynte jeg å kulan med å røyke, tok meg pause i 2 mnd'r og holdt meg vekke fra alle vennene mine. Begynte å røyke her dag etter en stund men med småe pauser av og til, kjøpte meg en gammel bil som måtte fikses på. Tilfeldigvis en dag jeg går forbi et bilverksted bortenfor meg og skal spørre om de kan fikse en oljelekasje. så fikk jeg faen meg en svart jobb der. Men har vært en stund siden jeg har vært der og har ikke røykt siden nyttårsaften no. Føler ting har gått bedre etter jeg begynt å være på det bilverkstedet. Men no bruker jeg meste parten av tiden min her foran pc'n og vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre med livet. Dette er jo langt fra så kjipt som noen har det, bare så det er sagt.

Foresten en tid tilbake spiste jeg og han som jeg begynte å røyke med fleinsopp en dag, var ikke noen trip kan du si men var jævlig digg å høre på pink floyd for å si det sånn... bare lå i sofaen i 3 timer og tenkte, etter det har det gått oppåver og tror det hjalp mye. Hasj er noe jeg kommer til å fortsette med å røyke men ikke så mye og alkohol liker jeg ikke.

Sopp skal jeg prøve mer av når jeg er kvitt angsten og føler jeg er klar for det.
Sikkert mye feil og sånn men er veldig trøtt. oj så no at dette ble litt for detaljert og for langt.. ja det var synd ingen som gidd å lese.

Jævli bra historie DonVito!

"Jeg finner alt ifra tips og råd om stoff, skrevet av folk som tydeligvis vet hva de snakker om. Og på den andre siden så finner jeg nysgjerrige spørsmål fra den uvitne nordmann som sitter hjemme og lurer på hvordan livet er på den andre siden."

Den har du 100% rett i: )

Jeg kjenner meg litt igjen i det du forteller om forelskelse. Jeg er ofte veldig redd for å vise følelser og snakke åpent, fordi jeg er redd for at hun skal se svakheter ved meg, og at hun kan oppfatte meg galt. Men dette kommer alltid ann på dagsformen min, som pleier å variere veldig.

Ja det ække nå stas...
I hvertfall ikke når begge er på hobbynarkomanstadiet og er like redde for alt.
Han har fucka så seriøst til i hodet mitt at det er direkte skammelig!
Men jeg greier ikke slippe taket.
Jeg ser alle mine egne dårlige egenskaper i ham og det er jo aldri helt heldig...
Vil egentlig bare ha ham ut av livet mitt...

Hm... Rus... Jeg har aldri prøvd hasj,amf,exc osv-former for rus... Men jeg vil si at i en alder av ca 18 så var jeg alt blitt en alkoholiker.

Hva definerer en alkoholiker?
JEG mener at det er følelsen man har når man drikker-følelsen man har når man drikker-og når man ikke drikker. Dvs man kan ha ha latt være å drikke i 5 år men fortsatt være en alkoholiker.

Min "historie"... en forholdsvis kort historie... Finner det nærmest umulig å fortelle hele historien uten å skrive side opp og side ned-men får gjøre så godt jeg kan

Jeg er nå 26 år.... Og har alltid følt en extra glede med alkohol.
Sjenert og stille har alltid vært god beskrivelse på meg. Jeg hadde/har mine oppegående/streighte venner, alle nå med god utdannelse,kjærester og lykke-ingen krumspring.

Husker at fra da jeg var yngre så tenkte jeg mye på at gud så artig det var å drikke... det viste seg at jeg ble artig og ganske så godt likt i fylla.... selvtilliten økte. Dette gjorde selvsagt til at jeg ønsket å drikke mer.

Da jeg var i starten av tenårene var jeg utsatt for en ulykke som gjorde at jeg fikk skader i hodet med dårligere hukommelse konsentrasjon blir raskere sliten enn før og litt andre ting. Skader som jeg fikk vite kom til å være med meg resten av livet.
Dette skapte mange tanker og tanken på at jeg ikke kom til å klare det "alle" andre klarer gjorde at humøret falt og jeg gikk inn i en depresjon som tok to år å komme ut av.Da var jeg vel omkring 17-18. Jeg kom meg gjennom vgs etter extra hjelp av en enestående lærer-og med ganske gode karakterer. Etter dette brukte jeg to år hjemme på barnerommet på å komme "opp" igjen. I senere tid skjønner jeg at det var depresjoner men der og da skjønte jeg ikke hva som foregikk... hvorfor vil jeg ikke møte vennene mine hvorfor vil jeg ikke noe som helst hvorfor bare klager jeg?
Heldigvis hadde/har jeg en mor som så tegnene og skjønte at det var depresjoner som sto på gang. Jeg turte ikke å gå ut av døra, møte kjente/ukjente.. blei redd for det meste.(merkelig hvordan hjernen fungerer

Det var litt "bakgrunnshistorie" ....

Hvertfall... livet er i gang igjen... jeg er den heldigste i verden(vet jeg nå i ettertid) som fikk lærlingplass på ett perfekt sted som har gjort så ufattelig mye for meg..jeg skylder de livet med hva de har gjort med meg!! Det tok meg mange år å komme igjennom lærlingtiden... og i løpet av disse årene var det stadig festing.... jeg blei selvsagt med.ikke for å ha det moro med venner men for å være full. Da jeg var ca 20flyttet jeg for meg selv-da tok det for alvor av.. og jeg begynnte å drikke hver dag....

Minst en sekspakning med halvlitere hver dag.... vin fant jeg ut at jeg måtte være forsiktig med for da slet jeg med å våkne morgenen etter... jeg måtte jo på jobb.

De merket det nok på jobben... de må ha kjent lukten av lukten.. men uansett ingen viste noe tegn til det til meg.

Etter noen år så var jeg så sliten og lei. Var dritings hver kveld så jobb på dagen.sove på dagen.for så å stå opp-drikke meg full-sovne så jobb dagen etter. Det gikk slik til jeg prøvde å ta livet mitt. etter å ha svelget nesten 60sovepiller (legen sa at noen å 20 av de type pillene tar knekken på de fleste...og jeg overlevde 60!?) så ringte jeg moren min. jeg gråt og fortalte hva jeg hadde gjort.Hadde drukket to liter vin før pillene vel og merke.
Dette gjorde at familien ble kjent med hvordan jeg brukte hverdagen og all alkoholen som ble inntatt.

Det har vært mange "happenings" rundt dette med alkoholen.. nå tror familien at jeg er oppe å går... ikke drikker.Jobben går riktig så bra.... jeg får skryt og klatrer stadig oppover "rangstigen"-men det sosiale eksisterer nesten ikke.. men jeg er fornøyd med det..hvordan er det mulig?jeg har mine venner...men treffer de stort sett veldig sjeldent..snakker med de på facebook men møter de ikke.
Når man blir alkoholiker blir man en DREVEN løgner har jeg merket... og samvittigheten faller. jeg merker att jeg kan juge til mine nærmeste uten noe problem... slik at jeg får alkoholen min....-hver dag.

De dagene (som er sjeldent) som jeg ikke får muligheten til å drikke så blir jeg helt skjelven og tenker ikke på annet enn alkohol og rusen.MÅ ha det. I årene som har gått har jeg stjelt mye fra mor. Alkohol og penger. Samvittigheten er liksom ikke der...Jeg kan gjøre MYE for å få alkohol om det trengs

Nå har jeg selvtilliten... og jeg VET jeg mestrer jobben min, det sosiale,det økonomiske,....-livet. men likevel..... jeg ønsker ikke å slutte med alkoholen.. jeg tenker at om alkoholen tar livet av meg..så what so?
hvorfor tenker jeg slik? det har jeg lurt på mang en gang.... jeg har jo MASSE å leve for... en fantastisk familie-GODE venner som er der for meg.. jeg har en jobb som er ganske så bra og som jeg trives STORT i.

Så nå er jeg oppegående psykisk... jeg har det bra med meg selv,trives i alle sosiale situasjoner og takler det serdeles godt. Så drikker ikke pga jeg er sjenert og ikke tør lenger.... nå drikker jeg hjemme alene, fordi jeg kjenner abstinenser når jeg ikke får alkoholen.....det er blitt en vane

Det er klart...hadde jeg kunnet knipse i fingrene og visst jeg var over alkoholen.no more problems med det..så hadde det vært suverent...jeg hadde knipset med en gang.. men så enkelt er det ikke.har lest endel om det og antagelig kommer den følelsen jeg får når jeg drikker alltid til å være der....... og da tenker jeg....-så lang vei å gå!jeg orker ikke den veien....
vet ikke hvordan jeg skal klare å gå den veien......

jaja alkohol er ikke det samme som amfetamin o.l. men det er en avhengighetsskapende rus..

og helt sikkert ikke det samme som å være avhengig av narkotika.

men men..det var min story

Nå har jeg drikki 6halvlitere med øl.. og skal på jobb i morgen tidlig...
frustrert over det hver eneste kveld...men..likevel...jeg gjør det:S