Min teori på universet.
Mange spør seg hva som skjer når man kommer til "enden" av universet, men hva er det egentlig folk kommer fram til da?
Selv har jeg en teori som kanskje kan forklare det som skjer når man kommer ut til den "enden" folk tror er der, men som jeg da tror er ikke-eksisterende, men først vil jeg bare basere min teori på noe jeg vil si er et faktum; hvis universet er et ultimatum, at det ikke er noe utenfor, hvordan skal det da kunne være kanter eller vegger som hindrer oss i å spasere utenfor. Noe som igjen bare virker absurd. Eller er det noe de store stjerneforskerne ikke har fortalt oss?
Jeg tror det er så enkelt som å forklare hvordan det blir når man skal forklare den 3dje dimensjon på papir, som tatt utifra forklaringen av de 10 dimensjonene.
Med en 2d-figur tatt til bruk som perspektiv på forklaringen.
Du tar et langt tynt papir, lager en tvist på det, og kobler det sammen ved endende. Og tegner en linje langs lengden av det, vil linjen til slutt være på begge siden av papiret, UTEN at man trenger å løfte på pennen og at linjen treffer tilbake på seg selv der den startet.
Som det blir sagt "det virker ganske så fantastisk, men papiret har nå, grunnet tvisten, bare en side - uansett hvordan man snur og vender på det. Så det må representere et 2 dimensjonalt objekt. Ikke sant?
Og det vil si, for en 2d-figur, hvis han reiser på linjen vi nettop har tegnet, Vil ende tilbake hvor han startet, uten å egentlig føle at han har beveget seg ut av den 2ndre dimensjon. (Bevegelse i den 3dje dimensjon)
For han vil det føle som å vandre på denne linjen, selv om at han egentlig snurrer og virrer for å komme tilbake til igjen.
Og på samme måte som dette beveger vi mennesker oss i tid, bare at vi ikke legger merke til at vi beveger oss i den 4de dimensjon selv om at vi gjør det. (Men bare litt mer avansert og større på grunnlag av muligheter og noe innviklet kvantumfysikk, som man ikke trenger å henge seg opp i).
Men på samme måte som dette er det min teori fungerer på hvordan universet opererer. Hele universet er en stor tvist av et stort papir, og når man kommer til "enden" av ruten starer man egentlig bare på nytt igjen. Så man kan egentlig ikke finne start eller slutt uten å egentlig finne hvor de er koblet sammen.
Husk at vikingene trodde vi kom til å falle av jorda om vi kom til verdens ende... Jeg vil si at filosofering og teorier har gitt oss mennesker et nytt perspektiv over hvordan ting er i livet. Jeg er glad jeg ikke følger en religion som ikke kan bevises eller forklares matematisk. For det er bare noe av det morsomste som finnes.
Håper jeg har gitt fra meg en forklaring som var forståelig nok.
Se "Imagining the Tenth Dimension" for forklaringer på de 10 dimensjonene, som også kan motbevise min teori med bruk av flere univers. Noe jeg finner høyst usansynelig siden det bare kan være et ultimatum.
Ehe, tror vi stopper her.
Linker:
http://youtube.com/watch?v=qU1fixMAObI
Mange spør seg hva som skjer når man kommer til "enden" av universet, men hva er det egentlig folk kommer fram til da?
Selv har jeg en teori som kanskje kan forklare det som skjer når man kommer ut til den "enden" folk tror er der, men som jeg da tror er ikke-eksisterende, men først vil jeg bare basere min teori på noe jeg vil si er et faktum; hvis universet er et ultimatum, at det ikke er noe utenfor, hvordan skal det da kunne være kanter eller vegger som hindrer oss i å spasere utenfor. Noe som igjen bare virker absurd. Eller er det noe de store stjerneforskerne ikke har fortalt oss?
Jeg tror det er så enkelt som å forklare hvordan det blir når man skal forklare den 3dje dimensjon på papir, som tatt utifra forklaringen av de 10 dimensjonene.
Med en 2d-figur tatt til bruk som perspektiv på forklaringen.
Du tar et langt tynt papir, lager en tvist på det, og kobler det sammen ved endende. Og tegner en linje langs lengden av det, vil linjen til slutt være på begge siden av papiret, UTEN at man trenger å løfte på pennen og at linjen treffer tilbake på seg selv der den startet.
Som det blir sagt "det virker ganske så fantastisk, men papiret har nå, grunnet tvisten, bare en side - uansett hvordan man snur og vender på det. Så det må representere et 2 dimensjonalt objekt. Ikke sant?
Og det vil si, for en 2d-figur, hvis han reiser på linjen vi nettop har tegnet, Vil ende tilbake hvor han startet, uten å egentlig føle at han har beveget seg ut av den 2ndre dimensjon. (Bevegelse i den 3dje dimensjon)
For han vil det føle som å vandre på denne linjen, selv om at han egentlig snurrer og virrer for å komme tilbake til igjen.
Og på samme måte som dette beveger vi mennesker oss i tid, bare at vi ikke legger merke til at vi beveger oss i den 4de dimensjon selv om at vi gjør det. (Men bare litt mer avansert og større på grunnlag av muligheter og noe innviklet kvantumfysikk, som man ikke trenger å henge seg opp i).
Men på samme måte som dette er det min teori fungerer på hvordan universet opererer. Hele universet er en stor tvist av et stort papir, og når man kommer til "enden" av ruten starer man egentlig bare på nytt igjen. Så man kan egentlig ikke finne start eller slutt uten å egentlig finne hvor de er koblet sammen.
Husk at vikingene trodde vi kom til å falle av jorda om vi kom til verdens ende... Jeg vil si at filosofering og teorier har gitt oss mennesker et nytt perspektiv over hvordan ting er i livet. Jeg er glad jeg ikke følger en religion som ikke kan bevises eller forklares matematisk. For det er bare noe av det morsomste som finnes.
Håper jeg har gitt fra meg en forklaring som var forståelig nok.
Se "Imagining the Tenth Dimension" for forklaringer på de 10 dimensjonene, som også kan motbevise min teori med bruk av flere univers. Noe jeg finner høyst usansynelig siden det bare kan være et ultimatum.
Ehe, tror vi stopper her.
Linker:
http://youtube.com/watch?v=qU1fixMAObI