Hello freakfellas!

Sånn her er situasjonen: Jeg har en kompis. han er noen år eldre enn meg og vi pleier og henge sammen hver dag(så og si).
Han har ikke noe sosialt liv utenom å henge med meg(har dame, men vil helst ikke være med hu tydeligvis), så når jeg ikke kan henge med han en, eller et par dager klikker det helt for han. Skjelder meg ut på melding (tør aldri si no face2face) og jeg er visst bare søppel. Et par timer etterpå er det greit igjen.. tydeligvis. Da vil han henge igjen (om jeg har tid).
Her for litt siden spurte han om å låne litt penger, jeg hadde ingen, så kunne derfor ikke bistå. Da var jeg visst helt ubrukelig, frekk og han truet meg (på sms). Og han skyldte på MEG fordi han ikke hadde penger(jeg har ingen innvirkning på hans økonomi). Han kom til meg en stund etterpå, da hadde han vært i slåsskamp med noen for å ta pengene deres.. Han gir meg ofte skyldfølelse for ting jeg ikke en gang har vært med på..

Han er stadig i slåsskamp, og når vi er ute pleier han noen ganger å "søke" etter bråk. Noe jeg IKKE vil havne i. Og jeg har forklart han tusen ganger at jeg ikke vil . Han har også mange ideer om stjeling der og der, noe jeg heller ikke vil være med på. Men vi har gjort et par "brekk" sammen, fordi jeg følte meg "tvunget". Han babler hele tiden om at man må støtte kompiser, og ikke "dolke de i ryggen". Og at de som gjør det får grisejuling.. Han har ganske "syke" kontakter man ikke vil havne i bråk med, det er derfor jeg føler meg "tvunget" til mange av tinga. Og det er alltid MEG det er noe galt med, jeg er alltid drittsekken(ifølge han).

Har vi ikke utvekslet ord (sms, telefon eller hengt sammen) på 1-3 dager får jeg som regel en sms som lar meg høre gaaaanske godt hvor idiot osv. jeg er fordi jeg ikke har kontaktet han. Han må da klare å sende en sms selv også? utenom å vente til hodet hans klikker helt..

Hver gang jeg prøver å snakke om det kommer han med: "pga medesinene jeg tar, eller ikke tatt idag" (ja, han tar en god del medesiner for å "fungere". Ganske heftige medikamenter..)

Dette skjer hver gang jeg er med familien, andre venner, på arrangement etc. Virker som om han ikke vil jeg skal ha noen som helst kontakt med andre mennesker enn han. Og det er ganske frustrende å ha en sånn venn når han igrunn er ganske greit å henge med, og vi har det som regel kult.

So please help. Hva burde jeg gjøre/si? Jeg begynner å bli ganske lei denne situasjonen.

Er det egentlig så greit å henge sammen med han når du selv sier du føler deg tvunget til det? Tenker da på det brekket som du følte deg tvunget til. Antar at de medikamentene som han tar er på grunn av en psykiatrisk diagnose? Vanskelig å være venner med slike mennesker om man ikke har en psykiatrisk diagnose selv IMO...

Han er en psykopat. Si at du er homo og at du begynner å få følelser for han, så lar han deg sikkert få være i fred.

Høres ut som eksen min, bare at hu ikke sloss eller gikk på medikamenter.

Hva med å fortelle hva du tenker? Hvis han gir faen får du finne deg noen bedre venner.

Her må du jo vurdere om de gangene dere har de fett veier opp for hvor drittsekk han er mot deg.

Personlig hadde jeg aldri godtatt slik oppførsel og jeg syntes det er latterlig at du ikke har dumpet han før.
Det desidert enkleste er å kvitte seg med han for deretter å skaffe seg noen ordentlige venner med en viss form for respekt inntakt.

Jepp, han har det, jeg har ikke. Kanksje det er problemet.. jeg er ikke psykisk syk nok tydeligvis.

Jeg er igrunn ganske redd for å bli grisebanka om jeg skulle droppe han. Det er meget sannsynlig. Han har vært jævlig kjip mot tidligere kompiser.

Bare et par problemer. Vi er nesten naboer, og jeg er god venn med dama hans (var det før de ble sammen), og hun og jeg ser hverandre flere ganger i uken (grunnet aktiviteter)

EDIT: han er også suicidal (eller hvordan det skrives..), så jeg er redd for at han tar livet sitt pga jeg kutter han ut som venn. Han har stadig store skader på kroppen han selv har påført med kniv o.l.

Gi faen i han, skjønner ikke at folk gidder og bry seg om rævhål som det der.

Send en bekymringsmelding til de som driver med psykisk helsevern (kommunen?) der du bor. Det høres ut som han er til fare for seg sjøl og andre.

Han "vennen" din hører ut som en merklig figur. Hadde han sagt og oppført seg som du beskriver mot meg hadde han fått varige men. Finn noen andre "normale" som du kan henge med

Max

Har tenkt tanken mange ganger. Han er en fare for seg selv og andre, uten tvil. Men om jeg kontakter de er jeg redd han får vite hvem som sa ifra. Og hva vil de gjøre?

Det er vel ikke verre enn å fortelle dem at du vil være anonym/være anonym når du snakker med dem?

Vel, de kommer jo til å oppsøke han, og si at de har fått en melding av en som vil være anonym. Ettersom han bare henger med meg vil han jo raskt fatte hvem som har "plapret". Og tviler på det blir no hyggelig, for å si det sånn..

Da så. Hva med å prate med han om det? Fortell at du ikke synes det er greit at han er så drittsekk mot deg. Eller får du bank da også?

Forbered han på det ved å påstå at folk ser rart på han og snakker. Men vær subtil og ta det pent. Bruk tid.

Hadde en slik "venn" en gang. Om jeg noensinne våget å finne på noe med noen andre, uten å si ifra til han, så var jeg en jævla taper, ditcher, sviker, soper etc. Han gav meg rett og slett skyldfølelse for ting jeg ikke kunne kontrollere. Kutta rett og slett kontakten. Får fortsatt noen tragiske SMS iblant, men istedenfor å bli sint syns jeg nesten litt synd på han. Han er 25 år gammel, arbeidsløs og bor hos foreldrene (som han stjeler fra) uten høyere utdanning enn ungdomskolen. Han fikk sparken fra Coop Mega pga. underslag. Altså definisjonen på en taper.

Hm.. han er igrunn ganske paranoid fra før. Tror absolutt alle som går gatelangs er sivilsnut. Så vet ikke om det ville funket helt å gjøre det på denne måten. Men en idè

Har gjort det en gang før. Da blei han superhissig, og snakket alltid høyere enn meg (for og ikke la meg prate) og "beskyttet" seg selv. Var like før han skulle fly på meg, men han dro istedenfor i et helvettes sinne.
(alt var normalt et par timer etterpå.. som alltid. For han sin del i hvert fall..)

Det her minner ufattelig om min kompis. Opplever det på samme måte som deg med skyldfølelse osv. Men om jeg bare dropper kontakten er jeg redd for div ting (les over). Det som er problemet :/ er REDD for å kutte kontakten, selv om jeg har aldri så mye lyst.

Du må bare innse at det ikke er verdt det å ødelegge ditt eget liv for å "beskytte" han. Snakk med foreldre, kommunen, whatever, men jo lenger du har han i livet ditt - desto større sjangse er det for at han drar deg ned med seg. Slik så ihvertfall jeg det.

Føler jeg blir dratt lenger og lenger ned i suppa for hver dag som går, og ja, det ødelegger jo livet mitt på sett og vis. Men ja, skal sterkt vurdere å ta det opp med noen i helsevesenet/kommunen. Foreldrene tror jeg ikke ville trodd meg uansett, han er tross alt en "voksen" mann. Men det med at jeg kan få store konsekvenser holder meg litt igjen. Vanskelig det her.. :/

Hvis han virkelig er så ille som du sier ville jeg seriøst vurdert å bare droppa han helt og ta litt eventuell juling som en mann

Det er ikke bare snakk om litt bank her. Flere episoder hvor han har sendt fler til sykehus hvor de har blitt værende en stund, og folk har fått varige meen. Om ikke han gjør noe, vil folk som er enda verre gjøre noe. Har selv møtt noen av de, og var livredd bare ved å være ved de.
Nå virker jeg kanskje som en liten pysete unge for din del, men det er folk man absolutt ikke vil havne i bråk med. Derfor denne situasjonen er så fucked up.

Jeg forstår problemstillingen din. Virkelig.

Om det verste skjer, så må du uansett ikke klandre deg selv. Det er ikke din feil at fyren er mentalt ustabil.

Vri om på det; hva om han skader noen andre? Om en uskyldig person, for eksempel dama, får livet sitt ødelagt (eller verre) fordi ingen gjorde noe. Mål opp slike konsekvenser. Tenk deg frem til de verst tenklige utfallene - begge veier. Vi har et bra helsevesen her i landet, og om han virkelig er så ustabil som du fremstiller han, så ser jeg ingen annen løsning enn å kontakte noen.

Han kjører virkelig hue på dama si. Hu er som en slave for han. Hun gjør absolutt alt, og han blir grisesur og kjefter hu huden full om hu ikke smører en brødskive til han f.eks. De venter også barn sammen, huff.. vil ikke tenke på hva som skjer engang..
Men takk for svar. Jeg skal virkelig gå i tenkeboksen med tanke på helsevesen. Har bare av den oppfatning at de uansett ikke kan gjøre noe.. Hva skal de gjøre lissom? Legge han inn? Funker jo nesten aldri..

Han truer aldri direkte, men på en måte som gjør at jeg forstår hva han mener. Tror aldri det ville holdt som noe "bevis", men ja. Skal begynne å ta vare på mld osv. Takk for svar

Mange ting den psykiatriske delen av helsevesenet kan gjøre hva gjelder slike individer. Korrekt doseringer av tabeletter, samt riktig medikament er en av tingene de kan gjøre. Minner meg nesten om huseieren jeg har hatt en gang tida dette her

Vel, medisinering styrer han på egenhånd. Han har resept på øverste liste over sterke, sterke medesiner. Men det gjør han bare enda galere spør du meg.. Uansett ville han jo bare gitt faen i hva de sa, og fortsette med det han syns passet han. Har selv testet noe av det han tar. Jeg fikk en og en halv tablett (han tar 3-4 normalt) da klarte jeg ikke gå eller noe som helst. Ble helt "ape" til jeg våknet langt utpå neste dag..

Hei hoppeloppe! Jeg kan ikke si at jeg har vært i en slik situasjon før, men jeg tror likevel at de løsningene som har blitt foreslått i tråden til nå (kontakte politi og/eller helsevesen, kutte kontakt med han, osv.) er gode løsninger. I tillegg til dette foreslår jeg at du finner ut av om du har lyst til å kutte all kontakt med han, eller om du har lyst til å bevare han som en bekjent og kunne prate litt en gang i blandt. Kanskje har du til og med lyst til å beholde han som en venn, bare uten den sinnsvake oppførselen han utviser.

I fall du ikke har lyst til å kutte all kontakt med han, foreslår jeg at du begynner å forberede deg selv på å si ordentlig ifra til fyren - planlegge litt hva du skal si og jobbe litt med å bli ordentlig sikker på at det er dette du vil. Etterhvert kan du invitere han hjem til deg selv, og ha som mål med hans besøk å prate om dette. Si at du ikke aksepterer hans måte å oppføre seg mot deg - dere er jo venner, for faen! Venner oppfører seg ordentlig mot hverandre, og blir ikke sure når noen ikke tar kontakt. Man bør bli glad når venner tar kontakt, uansett om det er en time eller et år siden sist gang. Si ordentlig fra om at hvis ikke han begynner å oppføre seg ordentlig mot deg kan han bare glemme hele deg. Medisiner, problemer og all annen mannskit er ikke grunner til å være drittsekk mot vennene sine. Det kan høres ut som om han trenger å høre akkurat dét.

Hvis du skulle finne på å ta et slikt oppgjør man denne karen, kan du jo gjøre deg selv (og han) oppmerksom på at om han blir voldelig og kjip mot deg er det ikke værre enn å si klart (men rolig og ordentlig) ifra om at han ikke er din venn lengre, og at han bare kan pelle seg ut.

Om jeg anbefaler deg å gjøre det? Ja, selv om du kanskje ikke tør. Det vil styrke din karakter.

Enten må du droppe han og finne noen nye venner, eller så må du snakke med han. Vist du ikke vil at dette skal fortsette?

ta litt juling som en mann? er det en sånn setning du har skapt for å føle deg mer "mann" ?

hvis du er mann, lar du verken noen jule deg opp eller herje vilt med deg...

trenger ikke å slå tilbake, bare ikke la han jule deg opp. that's it.

Psykopater er ikke alltid like lett og håndtere, kjøp denne http://www.bokkilden.no/SamboWeb/pro...oduktId=116610 av Dahl. Her lærer du mye innen hvordan slike personer tenker og hvordan du skal håndtere dem.