Er et ordtak som heter at "Kunsten å være lykkelig består i å gjøre sine gleder enkle".

Jeg selv mener jo at lykke er noe større enn det man kan få av matrialisme. Det er noe man kan få fatt i uten matrialisme og varer derfor lengre fordi "lykke" ikke har en form og dermed kan strekke seg i en evighet. Men vi tenker jo alle forskjellig

Vanskelig spørsmål... lykke er vel det motsatte av ulykke, så det motsatte av følelsen du har du har driti deg ut, såra noen, blitt såra, redd for noen du er glad i, sorg. Av en eller annen grunn er det lettere å definere det ut i fra binary oppositions teorien synes jeg, kanskje fordi sorg er noe vi føler nokså hardt og bestemt, men svi kan være lykkelige uten å ta det inn over oss tror jeg. Kanskje det nettopp er når vi ikke er klar over noen følelser at vi er mest lykkelige.

De gangene man klarer å nyte øyeblikket der og da er for meg ett tegn på lykke. Når man sitter å lengter seg tilbake til gamle tider hele tida er det fort ett tegn på det motsatte.. Sliter selv med å "leve" og være lykkelig mens jeg lever, blir fort til at man fokuserer på fortid og framtid og ikke nyter nåtiden. Syns også Weili hadde ett godt poeng med at kanskje det nettopp er når vi ikke er klar over noen følelser at vi er mest lykkelige. Dette tror jeg kan stemme godt.

Vel, som kung fu panda: Yesterday is history, tomorrow is a mystery, but today is a gift, that's why we call it present.
Nuet er jo det vi er, men kanskje nuet nettopp er det å ikke være klar over det, men heller ikke dvele med tanker om hva som har vært og hva som skal/bør/kan skje for da går vi jo glipp av det.

ett stikkord burde være: "tilstedeværelse". Er vel dette meditiasjon går ut på. Det å føle øyeblikket. Nuet er vel nesten det eneste som beviser at vi faktisk eksisterer.

Personlig må jeg ta meg selv i nakken flere ganger for å kjenne på nuet. F.eks bare sitte helt rolig i stolen, kjenne hvordan blodet sirkulerer, hvordan luften pustes, hvordan stolen kjennes mot kroppen, hvordan klærne kjennes på kroppen, det å være tilstede rett og slett. Etterhvert får jeg denne følelsen som jeg kan beskrive som "jeg er". Jeg vil vel nesten gå så langt å kalle det for medititasjon.

Men jeg har stor tro på at "lykke" uansett hvordan vi definerer den, oppleves best i nuet. Kanskje til og med kun i nuet

Om man mister all lykke, hva er det som gjør at man ikke tar selvmord? Du går rundt som en svart, tom person som ikke ser noe positivt i noe, selv om du kan le. Du har ingenting å se fram til og du har mistet alt du så på som det kjæreste. Du kan gråte, selv om du ikke vet hva du gråter av, eller du har bare mistet alle dine tanker. Hva er det som gjør at du ikke tar selvmord? Lever man da bare for nysgjerrigheten for hva som skjer videre? Kan nysgjerrigheten da kalles lykke? For da blir ordet "lykke" for meg et ubeskrivelig begrep som ikke trenger å være det jeg tenker på som "lykke". Om man bare lever på en nysgjerrighet, kan man kalle det et liv? Du har mistet din personlighet du selv og andre kjente, og det du så på før som lykke, fins ikke lengre. Du finner heller ingen ny lykke.

Kommer jo veldig ann på hva man ser på som lykke.
Har selv vært innom selvmordstanker, men det stoppet med tankene. Fordi jeg ville egentlig ikke dø. Det vil si at for meg så var bare det å leve videre, det var lykke. Det var å leve jeg virkelig ville.

Når det gjelder selvmordstanker så ligger alt i ordet. I tanker. Jeg vet det kan være vanskelig for mange å se noe positivt, men det gjelder bare å snu tankegangen. Var dette som reddet meg iallefall.

At man ikke finner ny lykke var vel å ta hardt i? Dersom lykke for noen bare er å være i livet så vil jo de ha lykke hele livet. Lykke kan finnes av alle. Det er alt hva man velger å gjøre det hele til.

For meg virker det som folk sammenligner glede og lykke.
Lykke for meg er at man elsker livet man lever, at man føler seg tilfreds med seg selv og føler man har en mening i livet. At man med visshet utgjør en positiv forskjell for andre mennesker og blir elsket for den personen man er.
Noen sier de blir lykkelige av å vinne i lotto eller ha mye penger, men det ser jeg mer på som kortvarig glede. Selv om man har penger til akkurat det man ønsker seg, så går det ikke ann å kjøpe gode, positive tanker. Selv om man er milliarder og forelsker seg i ei jente, men som ikke er interessert i noe mer, blir man ”ulykkelig”. Om man er rik og folk behandler deg på en dårlig måte er man heller ikke lykkelig, selv om du har penger til å kjøpe deg hva som helst for å bli glad for en kort periode.
Lykke er når du står opp hver eneste dag med en positiv innstilling til å oppleve det livet har å by på.
Når man klarer å leve med et våkent sinn, fritt for fordommer, forventninger, samtidig som man er glad, da ville hvertfall jeg vært lykkelig.

Om du leser litt i denne tråden så ser du at vi er flere med den tankegangen Godt å se at vi er flere

Les bla. den første posten jeg har =)

Jeg ønsker å omformulere meg.

Lykke er det man har når man får får tilfredsstilt ønske/fantasi/drøm/behov etc.

Glede er følelsen man får av å være i en tilstand med lykke.

Ser at noen er inne på idéer om at lykke er den "perfekte verden". Men som jeg vil si! ingenting er godt uten noe vondt.

Lykke er den perfekte tilstand spør du meg...

Den perfekte tilstand tror ikke jeg finnes med mindre du er sinnsforvirret.

Har samme oppfatning, er vel umulig?

lykke er konstant engasjement. kjedsomhet er det motsatte av lykke!

mange interessante meninger her, som jeg må si meg enig i

Jeg har alltid tenkt veldig mye på hva lykke er, og hvordan man oppnår det.
Og jeg tror det er veldig forskjellig fra person til person hva som gjør en lykkelig. Men i bunn og grunn så tror jeg det handler om og "elske" seg selv for den man er, og følge drømmene sine

se Maslows behovspyramide , den viser de grunnlegende behovene vi mennesker har. Vi alle er forsjellige og noen behov veier mer for noen og mindre for andre igjen.

De som er avhengi av noe som feks. droger eller w.o.w .
W.o.w og lignende virutale "evighets" spill gjør det enkelt for alle å "sosialisere" seg å bli kjent med andre spillere. For de som blir mobbet på skole/jobb eller har dårlig selvbilde av andre grunner som synes det er vanskelig å bli kjent med andre og snakke i den "virkelige verden". Vil de kunne bygge sin egen identitet på nette hvor de kan vere hvem som helst. Stimulere behovene og skape en "falsk lykke"..

Matrielle ting er helt klart nødvendig for overlevelse men vi mennesker prøver hele tiden å vere praktisk og finne opp no nytt som er bedere enn det før.
Tror vi har gått for langt på mange måter. Se på tv feks. musikkvideo'ere, reklamer handler jo nesten alt om at hvis du har kule klær/ting og masse penger får du det bra. Alt er så lett også å få tak i. Vi mennesker vil gjøre minst mulig for mest mulig.

Norge i et nøtteskal: Har du fine klær/hus og ikke mist fast jobb blir du likt av mange. Sier en hei og setter seg ned i nabo sete på bussen og ser ut som han vil slå av en liten prat med deg, sier du for hei og snur deg å ser ut vinduet. De man ikke kjenner er farlige og syke hvis de ikke går med "normale"
klær eller ser "anneledes" ut.

Urstammer i regnskogen lever ganske interisant. Alle må hjelpe til å ordne mat og jobbe hardt for felleskapet uten lønn, nesten som vikingene .

Kansje dere har hørt ordtaket dummhet er lykkelighet. Ekke no poeng i å slå hode har hardt i en stein er man smart er det en gave du kan bygge på.

Budskapet mitt ?
Jakten etter lykke er ganske tullete hvis du har "Evig lykke" som mål. Kan bli ganske desperat , lett å få "tunnel syn" og kansje bli mer "ulykkelig".
Lære å kjenne deg selv , finne talent å bygge på det , godta hvordan andre mennesker er , hjelpe andre Tror jeg er noen viktige punkter får oppnå lykke.
Hold hode kaldt å ikke få panikk selv om ting skulle gå galt. Denne reisen trenger man et åpent hjerte , masse mat + vann og tolmodighet får å komme igjennom. LYKKE TIL ; P!! å HUSK AT INGEN TING ER UMULIG!

Mange som har et konstant engasjement i krigsherjede land som ikke er lykkelige. Mange som engasjerer seg i verden, men det er ikke nok for å være lykkelige, men det er nå meg da. Derimot hvis de har et konstant engasjement hvor de oppnår gode resultater hele tiden uten å oppleve masse elendighet på veien, da tror jeg de nærmer seg en lykkelig tilværelse. Men man må bli tilfredsstilt på flere plan for å oppnå en følelse av å være lykkelig. (slik oppfatter jeg det)
Hvis man kjeder seg er man ulykkelig? Det kan jeg ikke si meg enig i. Da er du en trist person isåfall =)

Sitat: Originalt skrevet av unify
Den perfekte tilstand tror ikke jeg finnes med mindre du er sinnsforvirret.
Da vil jeg si dere er sinnsforvirret. Den perfekte tilstand er jo så individuelt som man kan få det.
Alle ville svart forskjellig på spørsmålet om hva den perfekte tilstanden ville vært.
Alle kan oppnå den perfekte tilstanden. Folk er for dumme til å oppnå det bare. Nytter ikke å oppnå noe slikt når verden fungerer på den måten den gjør.

Mnjæ, man får glede av å være i en tilfreds tilstand også. Når man er tilfredstilt er man glad.
Det vil jo ikke si at å være tilfreds er det samme som å være lykkelig?
For meg er det glede man får av å få tilfredsstilt et ønske/drøm/behov.
Lykke er på mange måter den ”perfekte verden” for den personen som opplever det. Man kan være lykkelig over å få et friskt og sunt barn, men det alene gjør ikke ”verden perfekt” for den personen. Foreldrene vil alltid være lykkelige for at barnet ble friskt, men de har ikke automatisk oppnådd en lykkelig innstilling til resten av livet kun av den grunn.
Det vil hele tiden komme nye utfordringer og dermed må man være klar over hva lykke faktisk er for deg og hvordan DU selv kan oppnå tilstanden av en ”perfekt være”.

"Hva lykke er?
- Gå på en gressgrodd setervei,
i tynne, tynne sommerklær
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekragene om råd
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg."

I sånne øyeblikk som beskrives her, er det deilig å kjenne etter, kjenne at du lever og føle lykken. Tilfredshet med tilsværelsen slik den er akkurat da. Føle øyeblikket. Spørsmålet blir vel da om man kan finne den følelsen inne i seg uansett situasjon. Kan du det, har du oppnådd lykke. På den andre siden, er det ingenting som sier at den lykkelige tilværelsen er permanent. Den kan nårsomhelst forsvinne. Kunsten er å kunne finne tilbake til den nettop når du ikke føler deg lykkelig.

24. Desember

Lykke er det DU mener det er!

Altså lykke varierer fra person til person. For noen er lykke det å hjelpe, mens for andre det å drepe....

Jeg velger å åpne mitt innlegg her ved å sitere to refreng fra en Jokke-låt:

"Rykter, sladder og baksnakking er snadder
for folk som aldri har begått en tabbe i sitt liv.
Hvisking, slarving og uoppfinnsom skravling,
å leve gjennom andre - det perfekte tidsfordriv.
Med sitt mentale arkiv og moralen som motiv,
snakker om billig lykke.

[...]

Frykten, redselen og angsten for de unge:
"Hei gutta, skal vi voldta hun på femogåtti år?".
Den sure, ensomme, misunnelige nabo:
"Hei, hørte dere bråket i fra 9'ern her igår?
Aldri fred å få, hvis du underskriver nå
så får vi dem ut til vinter'n
Snakker om billig lykke""

Jeg kan egentlig ikke knytte posten min veldig opp mot disse sitatene, men syntes de passet inn likevel.

(Dette er bare min mening, jeg prøver på ingen måte å si at jeg vet helt konkret hva lykke er)

Jeg får ofte en lykkefølelse av ting. Det kan være alt mulig, fra når jeg kjøpte meg en ny gitar, fra å oppdage et nytt band som jeg digger, fra å spise noe jævlig godt eller lignende.

Men, som andre har sagt før meg, er dette lykke?
Ja, du føler deg lykkelig der og da. Men dette er ting som går over. Kanskje på fem minutter, kanskje fem timer.

Jeg mener at en ting ikke kan gjøre deg lykkelig. Ikke to ting eller tre ting heller. Hvis du er lykkelig så er det en følelse du konstant (over en periode) har.

Ja, du kan føle deg lykkelig om du har kjøpt deg en mobil. Men er du det? Kanskje du generelt føler deg deprimert, misfornøyd o.l., men denne nye mobilen gir den en god følelse likevel. Da er du, etter min mening, ikke oppriktig lykkelig.

Ja, du kan føle deg trist på bakgrunn av noe trist som har skjedd. Det kan være hva som helst. Men innerst inne, så føler du deg likevel lykkelig. Du ser "et lys". Da er du, etter min mening, oppriktig lykkelig.

Å være lykkelig handler ikke bare om å være i godt humør, det er en generell sinnsstemning.

Det er klart at denne kan påvirkes a småting, men de er alene ikke nok for å gjøre deg lykkelig.

For meg er det å være lykkelig en litt vanskelig ting å definere. Altså, å definere hva som gjør deg lykkelig. Ting som kan gjøre meg lykkelig er at jeg føler meg bra ovenfor meg selv. At jeg har gode venner, og at jeg vet at folk som står meg nær har det bra. At jeg trives generelt i hverdagen gjør meg lykkelig.

Hvis du føler deg fundamentalt lykkelig i hverdagen, uavhengig av hvor mye penger du har på kontoen eller hvor dyr den nye mobilen din var.
Hvis du står opp morgenen med et smil.
Hvis du møter utfordringer og motgang med en positiv holdning.

Da er du lykkelig.

Penger og damer gjør meg lykkelig

Lykke er å ha nok fritid til å kunne bruke hverdagen til å labbe rundt i et forum av freaker og diskutere hva virkelig lykke er. Etter lang forskning på temaet har jeg kommet frem til følgende tre for å finne ut om du er lykkelig:
http://i118.photobucket.com/albums/o108/vardark/Lykke.jpg

Jeg kan fortelle hva som ikke er lykke!
Å bli dumpa av drømmegutten din,han eneste man vil ha,og høre at alle sier at det går over....

Kjærlighetssorg for en partner er en sorg jeg ikke har noe til overs.
kun et svakt menneske lar seg bryte ned av det.

Familiekjærlighet derimot er en annen ting.

For en idiotisk ting å si...

Kun de som har opplevd ekte kjærlighet vet hva kjærlighetssorg er! Et av historiens mest kjente kjærlighetssorg, er et skuespill skrevet av William Shakespeare kalt Romeo og Juliet. Dette skuespillet viser med tydelighet hvor sterk denne sorgen er!

Familiekjærlighet er akkurat det samme! Hvis kona di eller mannen forlater et ekteskap, er det et familieforhold - eller familiekjærlighet - som går i oppløsning. Dette er akkurat den samme kjærlighetssorgen som inntreffer hvis dama eller typen forlater et forhold.

Før man gifter seg og blir en familie, innleder man gjerne et forhold først. Unntaksvis er tvangsekteskap. Men der oppstår det sjeldent kjærlighetsorg på basis av at den ene parten dumper den andre. Skam for ektemannen kanskje og enorm fryktfølelse for kona i tvangsekteskap, men de følelsene der kan knapt sammenlignes med ekte kjærlighetsorg. Fortvilelse derimot, er meget sammenlignbart. Hvis du mener at kun svake mennesker kan brytes ned av fortvilelse, har du aldri vært fortvilet før..

----

Til MissOslo som går igjennom denne tunge stunden nå, vil jeg komme med den sanne frasen: Tiden leger alle sår! Det er ikke lykke du opplever nå, men lærdom. All lærdom er viktig og gir deg styrke til å takle motgang senere i livet. Men det forutsetter at du vil leve livet. Å våkne opp fra en fantastisk drøm kan være like mye et mareritt, som marerittet selv.

Forskjellen med denne drømmen og en faktisk drøm, er at disse minnene viskes ikke gradvis ut - de er med deg hele livet! Det er en gave og forbannelse på samme tid. Men skjebnen spiller alle et puss. Og noen ganger gir skjebnen deg en gledelig overraskelse som overgår enhver drøm! Og noen ganger går drømmer i oppfyllelse. Mist ikke håpet! Ønsker og tror du på det sterkt nok, vil også dine ekte drømmer gå i oppfyllelse. Når drømmen din går i oppfyllelse, da vil du vite hva ekte lykke er!

Jeg tror på deg og drømmer med deg! Håper du kan tro på meg også, når jeg sier at tiden leger alle sår..

Tror lykke er å slippe å ha bekymringer for hvorvidt man er tilstrekkelig lykkelig eller ikke. Lykke er noe alle kan oppnå hvis vi bare slutter å tenke så mye, og heller leve. Elsk det livet du lever og de dagene du har, og nøy deg med det. La alle glass være halvfulle og ikke halvtomme.

<3

Nei nei jeg skjønner jo du ikke mener det,men er godt å få ut litt her,og høre hva andre sier,men de sier at man kommer over det,men man gjør ikke det,grunnen til jeg vet dette er for at kroppen min har det godt,har en innvendig fred når jeg er med denne personen,og hodet mitt er litt med bedre,har mye rart oppi der ellers.men han gjør meg liksom glad innvendig og avslappet...Vanskelig å forklare det,men har ikke likt en gutt slikt jeg liker han her..

Nei jeg kan ikke finne noe bedre enn han,for dette er han jeg vil ha,bli gammel med og slike ting,nei det er ikke noe jenteklisje...

Tror ikke han vil tilbake til meg,for han er nok over meg og vil ikke ha noe med meg å gjøre...
Kan vel bare ønske han innser at vi hadde det bra sammen og at han vil savne meg,men jeg har mine tvil...
Jeg tror jeg har vært igjennom min dose med ting i livet for å si det slikt...

Kommer nok alltid til å være en liten pessimist...Pørver å se bra ting i livet,men når jeg gjør det så smiler ikke verden tilbake til meg for å si det slikt...





Du det har jeg også opplevd skjønner du,er ikke bare det som jeg lar meg bryte ned...



Lærdom har jeg hatt ganske mye av for å si det slikt,nå ville je bare ha lykke og det hadde jeg,var fornøyd med meg selv,og hvordan ting var.
Drømmen min er jo å komme tilbake til han,for meg er han det beste som har skjedd meg,både for meg sosialt og for meg personlig og for alt...

Jeg skulle ønske jeg kunne tro på deg når du sier at tiden leger alle sår,mennår du finner han ene som du vil ha et langt liv meg,som du faktisk kan se for deg at du blir gammel med,og bare alt sier at han her er bra for deg,da er det litt vanskelig...
Jeg er eller ikke en person som gråter så mye eller,men i det siste så har jo tårene bare rent,og jeg er et slikt menneske som ikke viser at jeg gråter og er ganske hard slik sett,men nå kan tårere komme når som helst og man ikke kan styre det...
Men men skjebne vil det sikkert noe annet...

Lykke er kanskje å leve uten frykt, men med empati? Gjør det du vil og lev opp til ditt potensiale samtidig som du ikke lar det gå ut over andre. Tilfeldig sex, dop og rock 'n roll gir kortvarige gleder og har slik jeg ser det aldri ført til varig lykke for noen. Allikevel trenger de ikke å ødelegge for virkelig lykke, selv om jeg tror at en virkelig lykkelig person er mindre opptatt av slike ting. Ved å se på mennesker som virker veldig lykkelige synes jeg det er noen egenskaper som de har til felles. Harmoni med miljøet er ett. Empati med andre mennesker et annet. Og dessuten en viss aksept for at lykke ikke er en konstant strøm av gode følelser og at følelser som sorg er naturlige og nødvendige.

Jeg kan definere lykke ganske enkelt. Lykke er å ikke ha behov.

Tja, jeg har behov for mat og tak over hodet. Vil jeg da aldri kunne bli lykkelig?

Eller mener du at lykke er å ikke være avhenig av andre enn seg selv for å overleve?

Lykke er en verden uten kapitalisme og materialisme.

Jeg ville absolutt ikke hatt det bedre med en verden uten kapitalisme og materalisme, da et av mine mål i livet er å bli ekstremt rik, noe som ville gjort meg lykkelig. Jeg tror ikke folk hadde gått rundt og smilt og hatt det bra om det ikke fantes kapitalisme, jeg tror det hadde vært akkurat det samme, bare at noen hadde hatt det litt bedre og noen hadde hatt det mye verre.

Hvis det ikke hadde vært kapitalisme, hadde du ikke visst hva det var å være rik, og det hadde da ikke vært et mål i livet. Uten kapitalisme og maktgalskap hadde vi visket ut klasseforskjellene mellom ulike mennesker, og alle hadde hatt de samme mulighetene til å leve et godt liv. Det er hva jeg kaller rettferdighet.

Hadde kapitalismen nå blitt borte, så hadde jeg mest sannsynelig savnet den tida da kapitalismen fantes. Det hadde erget meg at jeg ikke lengre hadde noen mulighet til å bli rik, og at jeg ikke lengre kunne få alle de dyre tingene jeg ville ha.

Uten kapitalisme og maktgalskap hadde det ikke vært klasseforskjeller? Såklart hadde det det, det hadde enda funnes rasisme, folk hadde blitt utstøtt for andre grunner enn penger, det hadde enda funnes kriminelle. Å fjerne kapitalismen hadde ikke forandra en dritt, det er bare et rart tankesyn som de fleste stoner-kommunister sitter med.

Jeg vet endelig hva lykke er!!!
Lykke er faktisk når du har kommet over eksen og forstår at du har det bedre uten han og all den dritten han har gjort mot deg,all den jugingen..
når du faktisk er fornøyd med deg selv og ikke trenger noen for å få deg til å bli glad i deg selv og ting....

"Når sløret har falt, kommer sannheten til syne"

Nettopp, så hvorfor ikke holde seg singel resten av livet?

Ja det hørtes ut som en fin plan,eller skaffe seg en hund eller bare drikke og ha det gøy...Reise og ha det gøy



Og under hans slør,er det jammen mye dritt
Den dritten kommer nok fram også

Sannheten er hverken positiv eller negativ. Sannheten er sannheten uansett hvordan du vinkler den.

Når man fjerner sløret (en illusjon om livet) så kommer Sannheten til syne og man klarer å finne lykke (Min menig vel og merke)

Hehe, så kommer spørsmålet om hva som er sannheten bak sløret da? De fleste av oss har vel forresten ikke bare et slør, men mange

Et tjukt slør sådan..

Sannheten er hva den er. Hverken mer eller mindre.

Sannheten finnes i bøker,filmer, hverdagslivet, Ja, overalt. Men sløret skjuler den ofte. Så spørsmålet kan egentlig snus. Hva er sløret?