Serotonin er en såkalt nevrotransmitter, et spesialisert molekyl som hjelper impulsene å gå fra en nervecelle til den neste. Serotoninproduksjonen blir for liten om vinteren når det er mørkt. Lysterapi er det som er mest effektivt (og bivirkningsfritt) for å få større mengde tilgjengelig serotonin.
For lite fritt serotonin i hjernen kan føre til depresjoner, energiløshet, hyperaktivitet hos barn, søvnproblemer, humørsvingninger og dårligere impulskontroll. Serotonin beskytter mot stress, er godt for hjertet, bra ved migrene, styrker kontrollen over matinntaket og stimulerer utskillelsen av veksthormon. Serotonin hjelper til med å regulere utvidelsen og sammentrekningen av arteriene og også funksjonen av blodplatene, de som bl.a. har med sårheling og lukking av sår å gjøre. Serotonin hjelper glatt muskulatur til å kontrahere og hjelper dermed bukmuskulaturen til å presse maten gjennom tarmene og dermed styrke fordøyelsen. Det er målt lave verdier av serotonin hos selvmordskandidater, hos kriminelle som stadig gjør nye forbrytelser og hos alkoholikere. Hjernen hos de som rammes av Alzheimer og aldersdemens har få virksomme serotoninreseptorer. De såkalte "lykkepillene" forsøker å få til høyere verdier av fritt serotonin i hjernen og forsøker på den måten å herme etter lysets virkninger, men har dessverre for ofte til dels store bivirkninger.
Hjernen bruker den essensielle aminosyren tryptofan til å produsere serotonin. En essensiell aminosyre er ikke kroppen i stand til å produsere selv. Inntak av tryptofanrik kost kan også virke positivt sammen med lysterapi. Tryptofan finnes i forskjellige matvarer. De beste kildene til tryptofan er bl.a. animalsk protein, som kjøtt, meieriprodukter, egg og fisk, men også i vegetabilske produkter som brun ris, cottage cheese, peanøtter, soyaprotein og de fleste typer grønnsaker. Ved et normalt kosthold er det lite sannsynlig å få i seg for lite tryptofan. Men for at tryptofan skal bli best mulig transportert til og opptatt i hjernen er organismen avhengig av karbohydrater. Derfor får mange mennesker trang til sjokolade og annen "nei-mat" om høsten og vinteren. De som føler velbehag etter å ha spist sukker, sjokolade eller andre karbohydrater eller har et stort sug etter disse produktene har som regel alt for lave mengder serotonin. Lysterapi vil da være til stor hjelp.
Hvordan kan serotonin påvirke så mange funksjoner i kropp og sinn?
Noe over 30 forskjellige nevrotransmittere har blitt identifisert. Noen har små spesialoppgaver og noen har bredere virkningsområder. Sammen med acetylcholin, dopamin og noradrenalin er serotonin den nevrotransmitteren som har flest oppgaver og er den som finnes i størst mengde i hjernen og ryggmargen og påvirker mange basale funksjoner fra muskelbevegelser til humør.
Alle nevrotransmitterene samarbeider med å støtte opp om våre tankeprosesser, våre sensoriske prosesser, evnen til å ta avgjørelser og våre handlinger. Selv om det er i hjernebarken de overordnede avgjørelser tas, ser hjernen ut til å fungere som et slags demokrati; mange forskjellige sentra i hjernen tar del i de mer basale funksjoner og avgjørelser som styrer når vi skal spise og sove, i hvilken grad vi føler smerte og om vår energi, vårt humør og vår motivasjon er høy eller lav. Hvis et senter i hjernen svikter kan de andre til en stor grad overlappe for det feilfungerende.
Et av serotoninens største oppgaver er å styre og kontrollere effekten av de andre nevrotransmitterene. Dette betyr at serotonin bestemmer hvilke beskjeder som får prioritet og hvilke som må vike og har dermed enormt mye å si for alle sider av vår eksistens. Lave nivåer av serotonin kan dermed gi mange og store negative utslag.
