Jeg velger å skrive det jeg skriver nå for å høre hva andre har å si om det å være en "raider" og hvilke konsekvenser det kan få på flere plan.

Først vil jeg si at jeg er student, jeg er 24 år, har ikke TV, ikke dame og ikke barn. I utgangspunktet gir denne situasjonen my fritid. Jeg trener også litt men det er mest for å ikke legge på meg, prøver å ikke være forfenglig, men lykkes vel ikke helt :/ Jeg vil gå litt inn på det med at jeg ikke har TV. TV er nåtidens største medium for underholdning. Internett med dets muligheter tar dog stadig større del av denne kaka, men TV som underholdnings medium råder ennå. Det å se på TV er en passiv handling, det er dog mye konstruktivt som formidles, men av de som ser TV ca. 4 timer om dagen er nok sjansene store for at noe av det de får med seg omhandler; silikonpupper, shopping, c-kjendis skandaler eller ting du kan få kreft av. Jeg holder meg til dagsavisen.

Så da har jeg studier, dagsavisen, litt trening, selvfølgelig venner og familie, øl, tvungen sosialisering gjennom quiz osv, en fest her og der, du skjønner pakka. Men spiller som nevnt og som også er tema for denne tråden; World of Warcraft.

Jeg har spilt i et par guilder(klan for dere som bare spiller skytespill), og den jeg har vært i siden juletider, da den gode gamle gikk i oppløsning(av mange grunner), er Decay på Kor'Gall(Horde), bildet av "meg" her. I denne guilden spiller jeg med folk fra hele europa og et par av mine beste kamerater(kjent hverandre siden barneskolen). Vi raider, det vil si vi samles 40 stykker klokken 1800 og dreper masse drager så vi kan få nye lekre sko og tøffe sverd et par ganger i uka og hvertfall på søndager. Når vi raider diskuterer vi taktikk og selvfølgelig virkelighets relaterte ting som krig, fred, relgion og politikk. Dette gjør vi med mikrofon og høytalere gjennom et program som heter Ventrillo, så alle kan høre hverandre m.a.o. Gjennomsnitts alderen er rundt 20 år. Selve guilden er større enn 40 men i et raid er det bare plass til 40, dette avtaler vi ofte på forhånd; altså hvem som skal være med. Mann trenger ikke være med hver dag, jeg er som regel med i et fullt raid på 5 timer 2 ganger i uka. Jeg spiller dog litt utenom raidene også. Guilden skal også ha møte til sommeren, i Gøteborg, da er jeg dog i Statene. :/

Noen drager(det kan også være store kjemper) er vanskligere enn andre og alle må utføre sin oppgave, gjør de ikke det dør vi som regel og det kan bli litt banning og kjefting. Men det blir sjelden personlig. Vi er stort sett sympatiske hele gjengen

Poenget med spillet er som sagt å drepe drager som gir deg utstyr som gjør at du blir større og sterkere, denne driven etter å utvikle karakteren din kan bli ganske stor, og det er her en potensiell hektelse kan feste seg. Gi meg mer, mer, mer, mer. Jeg liker persolig ikke denne følelsen og prøver å ta en pause hvis den oppstår, gjøre noe annet et par dager f.eks. Et annet aspekt ved spillet jeg er veldig facinert av er historien, eller "loren", vi snakker historie på tolkien nivå. Det er jo Warcraft universet.

Noen av vennene jeg har som ikke spiller WoW skjønner seg lite på hva som er så facinerende med dette spillet og jeg har selv endt med å komme i nær krangel om det jeg mener er kulturelt snobberi. Det er greit å glane flere timer på kuhoder i sprit på norgesglass, men litt uskyldig rollespill går ikke ann.

Hvis du trodde dette skulle bli en sånn jeg-har-blitt-ødelagt-av-WoW tråd må jeg nok skuffe deg, det jeg dog er ute etter er hva dere tenker om spillet som en "sosial" setting, som en fritidssyssel og hvordan dere forklarere det til damene. Jeg klarte personlig å få en av mine beste venniner til å utsette vår fårspill ankomst fordi jeg skulle bli ferdig med et raid, hun gjorde ikke så mye ut av det en gang..

Interessant lesing. Er helt enig i at det er mye, og da mener jeg virkelig mye, bedre å drive med ting på PC-en i forhold til å sitte foran TV-en å glo.

Kan ikke noen quote?

Jeg havner ofte i duskusjoner om at jeg er "geek" som sitter med pc like lenge som andre gjør med tv. Men det gjør ikke noe å se så mye på tv.. Jeg syns og det er bedre på pc'n for jeg lærer noe hele tiden TV er også lærerrikt, men det går mye film og serier.. det kan man se på pc

chaOs: Har du snakket med ham om det? Forklart ham hvordan han oppfører seg og hvordan det påvirker andre?

Han pratet med han om det, men han driter i. Mulig det ligger noe mer bak, men tviler på at han kommer til å fortelle det. Wow kan tydligvis påvirke folk på forskjellige måter desverre.

WOW er en folkeepedemi. Når mmorpg'ene ble så enkle og "folkelige" som World of Warcraft gikk vi inn i en ny æra av avhengighet, og jeg personlig er overrasket over hvor utrolig destruktiv og altomfattende denne epedemien er.

Nei, WoW er farlig. Jeg kan ikke si annet. Jeg har mistet kontakten med venner, og først nå når de begynner å innse hvor langt ting har gått har vi begynt å få kontakt igjen. Jeg kjenner folk som faktisk har KJØPT inngame penger med virkelige penger på ebay eller tilsvarende. Hvor langt skal man la et jævla SPILL, et leketøy, trekke livet? Kanskje det ikke er så annerledes enn andre hobbier, kanskje det bare er en ufarlig hobby som folk leker seg med, i likhet med å skru på gamle biler eller spille fotball på fritiden, men for en del, de som har tilbrakt 1/3 av 2005 ingame, EN TREDJEDEL AV ET ÅR, for de har det gått for langt...

Først må jeg bare si jeg er enig. Hater TV, bare dritt...prøver å overbevise alle jeg kjenner om at Internett er mer verdt pengene enn TV. Spiller selv Anarchy Online, og mener det er mer intelligent stimulerende enn f eks Big Brother og Idol og [sett inn navn på søppel tv her].

Men som et par av dere sier, noen blir ødelagt av det. Kjenner en som kan bli sur og gretten av å ikke få spille, men tror han spiller for å...vel noen drikker, noen kutter seg, noen skader andre , han spiller bort problemene sine... Så prøv å snakk med kompisen din, vet at gutter kanskje ikke deler følelser like mye, men det kan være noe han prøver å spille bort.

Ev. ta strømmen en times tid og si at det ikke er din feil og prat litt med ham da.

vel om han var lite sosial fra før kan jo dette komme av spesielle grunner *bare synser litt nå*. Kan være han har det lit tvanskelig inn i seg øg føler ting er lettere inne i denne verden. Vet mange av spill vennene mine i WoW har gjort det. De har på en mpte søkt tilflukt i spillet. Siden vennene ig det sosiela der ikke krever så mye om at man er sånn og sånn. Jeg sier ikek det er noe galt med han =) han kan være en kjempe ok person. Men kan være det er noe inne i hodet hans som plager han og han klarer å la være å tenke på da han spiller sammen med vennene sine i wow.

yay o/. foreningen for personlige poster på nFF. anyone inn?

hvis vi skal se på de samfunnsendrende faktorene ved wow, så er jeg såå for det spillet. Jeg har en venn som beskrevet over, men han utgjør ikke en prosent av de jeg kjenner som spiller wow. han hadde ikke noe liv før heller. det er ikke noe serøst problem sett i forhold til hvor mange som spiller.

Dessuten har wow blit "kult". Det er de hippe gutta i skolegården spiller. ikke bare cs. Jeg ser fram til den dagen jeg unngår denne diskusjonen hver gang jeg treffer et hunnkjønn:
<hunnkjønn>Så hva driver du med?
<znora> *se ned i bakken*
<znora> Jeg driver med mye rart, men for det meste spiller jeg et dataspill som heter world of warcraft med venner.
<hunkjønn>*se rart på*
<hunkjønn>høh.... ok. hva er det?
..

hunkjønn kan også byttes ut med: morra di, alle over 50 og katta til jensen.

vi går mot et samfunn hvor det er er akseptert å bruke mye tid på å ha data som hobby. Ikke som... gutter som danser ballet.

/hysing spiller ikke wow

Dama hadde ingenting imot min spilling når jeg dreiv på
Siden jeg ikke ser på fotball eller noe annet på tv spilte jeg heller. Ser ikke helt forskjellen på å spille/sløve i sofaen foran tven. Tenk på alle de av dere som har tilbrakt 1/3 av 2005 foran *gasp* tven. Det er ganske mange det. I tillegg får du noe igjen for tida med et mmorpg, det er en smule mer interaktivt enn tv, du får god innsikt i en del saker og ting siden det er virkelige mennesker du spiller med. Det å raide med 40 personer, og forsøke å holde kontrollen, vel, det hjelper på teambuilding skills for å si det sånn

Så lenge du lar real life ta presedens over mmorpgs kan jeg ikke se noe problem, det er når folk isolerer seg totalt at det kan bli trøbbel. Folka in-game er stort sett folk du ikke har noe til felles med, og kutter du ut spillet (jeg slutta med wow for 5 mnd siden ca, og snakker _aldri_ med noen jeg spilte med) mister du all kontakt med dem. Å bruke personer in-game som substitutt for virkelige venner funker ikke i lengden.
I 99% av tilfellene gir alle du kjenner in-game (hvis de ikke er kjenninger på ordentlig også da) faen i deg og hvem du egentlig er, dere har en ting til felles, og det er at dere spiller det samme spillet.

Anyways, selv brukte jeg vel sikkert 1500 timer in game totalt, og jeg angrer ikke et øyeblikk på at jeg spilte WoW. Det var fabelaktig gøy, og jeg ville heller starta med WoW igjen heller enn å begynne å følge med på fotball eller noe annet tøv :>
Eneste grunnen til at jeg slutta var i grunn den elendige end-gamen og horribel support.

Se forøvrig http://www.nickyee.com/daedalus/ for en hel den interessant info om mmorpgs generellt.

Nå var det ikke meningen å starte et opprør mot wow her, selv om det eg skrev kanskje hadde en ganske negativ tone Men nå har det jo seg slik at kompisen min isolerer seg og bruker ekstremt mye tid på wow og lite tid på ordentlige venner. Og det er trist å se han forfalle, ikke bare fysisk men også sosialt.

Jeg ødela et vennskap på grunnlag av et spill som heter "runescape". Følelsen av å lykkes, dominere og være bedre enn andre tar helt overhånd.

Jøss Runescape ja. Altfor vanedannende. Er du member der og da eller?

Avhengigheten av dataspill er en realitet, og det sosiale livet ryker jo deretter. Jeg bor sammen med to gutter på tjue år, jula 2004 begynte de å spille Anarchy Online sammen. Året etter gikk hovedsakelig på å bare spille dette ene spillet, det endte faktisk opp med at AO var første prioritet og alt annet kom etterpå. Dagene gikk i å jobbe og spille lengst mulig, gjerne så lenge at de ble dødstrøtte på jobben, og når helga kom var det ikke snakk om å ta igjen søvn, nei da skulle powerlevle.

Det var sånne spøkelsestendenser i huset den perioden fordi de satt på hvert sitt rom. En skulle trodd gutta var interessert i å samarbeide, men dem var visst i to forskjellige klaner og vennskapet holdt deretter. Noen få ganger krangla de med hverandre pga låning av penger/utstyr som enkelte ganger førte til sein tilbakebetaling. Jeg tørr ikke engang å tenke på hvor mange tusen kroner de brukte på å kjøpe AO kapital, men det tok hvertfall helt av.

Nå i 2006 har han ene nesten slutta helt, mens han andre duden har hoppa over til WoW. Det sosiale livet ryker, men hvis de trives med det og ikke angrer ved å tenke tilbake på det burde det jo være greit.

med tanke på at du har en lvl 20 summonbot i blasted, (kazzak regner jeg med), så er det mer enn "sosial" setting du er på.. den dagen man utsetter noe fordi man har et raid i wow så har man tapt.. hvis dere sjekker min gamle post her: http://www.freakforum.nu/forum/showthread.php?t=58687 så vet jeg hva avhengighet av et mmorpg er.. det er helt for jævlig.. ja jeg spiller wow nå, men jeg spiller kun når jeg har absolutt ingenting anna og gjøre, og heller ikke da spiller jeg i lengre perioder.. 20min til 2 timer.. bare se på deg selv i et tredjepersonsperspektiv så skjønner du sikkert at du er avhengig du også. Det ser også ut som du skriver denne posten for å overbevise deg selv at du ikke er avhengig..

det virtuelle er greit, men det virkelige er alltid bedre.. lykke til.


btw.. bare DETTE er et varselsignal som ikke ligner grisen.

"gaming er som alkohol, drikk med måte!" SKÅL!

Offtopic: Manny, server, equip osv på Outwar? Spilte det selv en god stund, ble en god del fulle elementals på den tiden (når det var ganske stort)

goillum, det var LENGE siden, da det ikke fantes forskjellige servere, og equip var på mye lavere nivå enn det det er nå til dags... Når SWAT vest kom var det 'det store' og det beste du kunne ha, jeg hadde vel 3 stk, en til alle mine chars Og full astronom-sett med alt mulig prestige greier...

Jeg var en av de mange som ble bitt av WoW bassillen... Jeg spilte fra jeg kom hjem fra skolen til jeg la meg. Det var ca 8-10 timer hver dag! Jeg mista så godt som helt kontakten med alle vennene mine, bortsett fra litt småsnakking på skolen. Satt også inne og spilte omtrent hele forrige sommerferie. Jeg måtte gjøre den questen, måtte gå opp level, måtte bare få den buksa, selv om det krevde 16 strat runs til! Jeg gjorde ikke lekser på et halvt år, og jeg satt å spilte på forberedelsesdager til muntlig tentamen!

Redningen for meg kom fra et uventet hold... Jeg begynte å røyke, og dermed fikk jeg noen nye venner. Og en av de var en anelse røyksugen. Han måtte ut såpass ofte at jeg rakk ikke en gang å slenge med i et lite instance raid før han kom og dro meg ut igjen. Ble litt småirritert, men innså fort at det var til mitt eget beste. Mangelen på WoW, ikke røykinga altså.

Etter en tid så gikk jeg lei av WoW, fordi jeg hadde jo aldri tid til å gjøre noe annet enn å drepe et par dyr før jeg måtte ut igjen, og jeg gjorde instances så skjeldent at jeg fikk aldri nytt utstyr uansett. Til slutt bestemte jeg meg for å slutte helt. Som det fjolset jeg er solgte jeg en 60 rogue account for 250kr... Ok, så han var ikke en epixxed out figur, men han var 60, og det hadde kosta blod, svette og tårer! Ihvertfall litt svette! (Dataknodis er no herk!)

Etter det hadde jeg meg en god pause fra gaming, og nå spiller jeg GW, som er et mye mindre forpliktende spill. Du kan slenge deg ned i 15min-1 time og fortsatt ha det gøy, uten at du ødelegger for andre når du stikker.

For meg, så var WoW farlig... Bare glad jeg slutta før Honor systemet kom seg skikkelig i gang... Ellers hadde jeg vel prøvd å bli Grand Marshall, og der forsvant livet ditt de neste 2-3 månedene!

Har forresten en kompis som sikte mot PvP hesten (du får den på rank 11). Han Pv'a hele dagen lang i halvannen måned før han oppnådde det! Og etter det kom MC... vi hadde håp for at han skulle roe seg ned etter rank 11... men nå er han like ille som før... bare drager og demoner denne gangen...

WoW er et hersens spill. Avhengighetsskapende til tusans. Finnes flere ganger jeg har spilt i stedet for å øve til en prøve eller lignende. Min avhengighet til WoW har ført til en snittnedgang i karakterer fra 6 til nesten 5. Det som er avhengighetsskapende er ikke bare raidinga, men du befinner deg plutselig i en situasjon der du involverer deg altfor mye i politikken i guildet ditt og i samfunnet på serveren. Når du begynner å involvere deg "personlig" i spillet begynner det å bli farlig. Slitsomt blir det og. De første månedene jeg spilte var det bare fryd og gammen. Tiden forsvant da jeg spilte WoW, og jeg hadde det ufattelig gøy. Ingen bekymringer eller noe, men etter hvert som tiden gikk begynte jeg å lære personene å kjenne. Jeg endte i massive krangler med folk i guildet, bekymret meg over at noen av medlemmene ikke brydde seg nok om å konsentrere seg for å drepe en vanskelig fiende, eller satt i lengre tider og la strategier for hvordan jeg skulle få tak i nye items mest effektivt. Først da dette skjedde, begynte WoW å tære på meg. Jeg ble utslitt. Satt oppe til langt på natt og diskuterte med folk på Ventrilo og over chat. Tankene hang over meg som en byrde hele tida, og det endte i at jeg skippa prøver, sov istedenfor å gå til skolen og at jeg lot spillet komme foran andre viktige ting.

Ved juletider drømte jeg en natt en av de typiske "kjærlighetsdrømmene". En av de drømmene som kan dra deg inn i en håpløs forelskelse og få deg til å se livet i ett nytt perspektiv. Jeg bestemte meg nå for å slutte fullstendig med WoW. Dette funket; i hvert fall i en måned. Begynte å spille igjen i januar fordi jeg fikk beskjed av guildlederen vår om at hvis jeg ikke begynte å spille igjen ville jeg bli kicka fra guildet. Dette satte en støkk i meg, og jeg realiserte at jeg ikke greide å gi slipp på de folka som tidligere hadde vært en stor del av livet mitt. Jeg begynte som sagt å spille igjen, men nå på et mye sunnere nivå. Jeg joina bare for et raid en sjelden gang, og spilte forholdsvis lite utenom disse raidene. Det jeg nå frykter er dog at jeg igjen har blitt bitt av basillen. Har begynt å spille mer og mer igjen, og jeg liker det absolutt ikke. Jeg vil ikke ende i den situasjonen jeg var i for et halvt år siden. Dilemmaet mitt nå er hvordan jeg skal klare å slutte. Om 15 dager kommer en ny patch med en fullstendig ny "monstergrotte". Denne har en fantastisk bra opplagt historie som passer veldig godt inn i spillverdenen. Dette blir en "World Event" med interessante og flotte happenings over hele WoW-universet. De nye våpnene og rustningene er også på et nivå som nesten er dobbelt så godt som det nivået ligger på nå. Dette frister selvfølgelig også, selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor. Hvorfor vil jeg ha bedre rustning? Slik at jeg kan se et høyere tall hver gang jeg slår en motstander?

Jeg håper jeg kommer meg ut av dette.

På en annen side har WoW lært meg litt. For det første har engelsken min blitt mye bedre, og jeg skriver på et utrolig høyt nivå på alle stiler og innleveringer. For det andre har denne konstante tilværelsen i et slikt samfunn utviklet meg som leder og gruppemedspiller. Jeg har lært veldig mye om motivasjon og vilje, samt verdier, fakta og forskjeller i nasjonalidentitet fra land til land. Jeg har også utviklet en mulighet til å tenke objektivt og rettferdig i gitte situasjoner, samt at jeg har lært meg å sette opp systemer og engasjeringstekster for et større antall mennesker.

Kanskje det å få et godt tilbud på accounten min kan hjelpe meg til å slutte med dette fordømte spillet?

WTS Account:

Level 60 Human Rogue @ Haomarush
Fullt utstyrt med epics fra Blackwing Lair, samt to deler av settet fra Ahn'Qiraj.

Level 60 Human Rogue @ Ragnaros
Fullt utstyr med de beste blå items som er mulige å få for en sword-specced rogue før ZG/MC.

l2quit; http://www.freakforum.nu/forum/showthread.php?t=65275

Selv har jeg sluttet å spille World of Warcraft. Det du sier om sosialisering er feil. Du kan ikke kalle det og sitte hjemme, enslig, foran pcen mens du snakker med noen personer du har ingen aning om over Ventrilo. Det er tøv!

Skal du være sosial, stikk ut, få deg ei dame! Ett eller annet! Bare ikke World of Warcraft, det er ikke godt for helsa!

dadyd: det slår meg at posten din er et forsøk på å skryte over egne skoleevner såvel som å skrive noe om wow

Om det skulle være av så ufattelig stor betydning for deg at det stod at jeg sank i karakter snitt fra 6 til nesten 5 skal jeg med glede endre dette.

Forsøkte absolutt ikke å skryte av mine egne evner, men derimot nesten det motsatte.

Edit: Hmm, kan visst ikke edite posten jeg skrev der oppe, så..

Vi er svært imponert over dine styrende og koordinative ferdigheter.
Men skal vi være realistiske, er det vel kollektivt selvmord som er det eneste du klarer å organisere for et større antall mennesker

Klag på han. Gi han dårlig samvittighet! Og kanskje viktigst av alt, tving han til å snakke med deg om noe annet enn wow.

--

Har spilt wow jeg også ^^.Hadde >90% attendance i et relativt stort guild på ragnaros. Vi raida hver dag. Jeg var godt fornøyd med tilværelsen selv om skolen gikk dårlig, venner gadd ikke ringe mer osv. Jeg var i det hele tatt veldig dårlig opplagt og umotivert når jeg gjorde noe annet enn å spille. Jeg sluttet for rundt en måned siden. Da jeg innså at jeg løy til venner og bekjente om playtimen min (~75 dager på 11 måneder. 30-40 av dem siden jul), om hva jeg gjorde kvelden før og om hvorfor jeg ikke kunne være med på kino eller fest skjønte jeg at det hadde gått for langt. Faktisk klarte jeg ikke å se hvor mye jeg egentlig spilte selv før jeg sluttet. Det gikk brått opp for meg at ettermiddagen ikke varer fra 3 til 7 (da vi startet raids). Jeg fikk tid til å kjede meg igjen, det var en merkelig følelse.

Det største problemet jeg hadde og fortsatt har med World of Warcraft er at det altid finnes en som spiller i nærheten. Man får pokker ikke fred fra spillet. Bare i klassen er det to no-lifere (var en til, men han mista kontrollen og slutta) i tillegg til 2-3 casual spillere. På jobben er det 4 som spiller. Heldigvis er jeg velsignet med en vennegjeng uten mange wow-fantaster, men det er en som spiller der og. Den konstante praten om hva slags item man fikk kvelden før, om idiotiske patch notes, om forskjellige talent-builds, dårlige/irriterende encounters også videre gjør det umulig å komme seg unna; uansett hvor mange items jeg disenchanter eller hvor mange biter jeg knekker cd-ene i.

Mange snakker om hvor mye de har lært av wow. La meg se... Nei, jeg har lært fint lite. Det gikk nok litt fortere å skrive engelsk etter hvert og jeg lærte meg sikkert noen nye uttrykk, men det er det. Face it, om man lærer noe om organisering eller hvordan man skal oppføre seg i en gruppe mens man spiller har man absolutt ikke noe å gjøre "der ute". Hverken som leder eller medborger. Jeg regner med at mange hisser seg opp over dette, jeg skjønner hvorfor. Jeg ser også at noen kan føle at de lærer en del. Men sånn jeg ser det trenger man ikke spessielt gode lederegenskaper å lede et raid eller et guild for den saks skyld. Å være en del av samfunnet ingame krever heller ikke mye innsats. Liker du ikke en kar er det bare å ignorere han om du vil ungå en konflikt.

Jeg tror ikke WoW eller andre mmorpg er noe stort samfunnsmessig problem. Selvfølgelig kan det bli ille for den enkelte, men vi trenger ikke å overdrive det så voldsomt. Det er jo ikke slik at man får varige skader av å spille bortsett fra noen dårlige karrakterer og færre venner.

WoW er et fantastisk godt laget og gjennomført spill. Det er underholdende fra ende til annen og det bygger på en god historie (om man gidder å sette seg inn i den). For min egen del er jeg glad så lenge jeg ikke kan spille, for om jeg kan spiller jeg 24/7. Men jeg ser ingen grunn til at de som har et snev av viljestyrke skal slutte å spille

WoW er bare en eneste jævla stor samlemani - som skaper avhengighet. Har selv flere venner som har blitt fullstendig oppslukte av spillet. Her er det ikke snakk om 3-4 timer fire ganger i uken. Her snakker vi om 8-12 timer daglig.

De har mindre kontakt med (andre) venner, og det går særlig hardt utover studiene deres. De virker fortsatt til en viss grad normale - de fester fortsatt en gang eller to i uka, en sjelden gang går de på kino osv, men allikevel tilbringes nesten halve døgnet med WoW.

Det verste er at de ikke engang har noen mening om hva som er så morsomt med å knerte Ragnaros gang på gang. De er langt forbi det stadiet at de trenger looten... raidinga har blitt en vane.

Jeg holdt selv på å la meg trollbinde av spillet sist høst. Det tok ikke lang tid før jeg begynte og droppe forelesninger, gruppesamlinger etc. Heldigvis innså jeg en dag at WoW er et av de mest idiotiske - og mest tidkrevende - tidsfordriv. Jeg sluttet ganske brått, og har ikke savnet spillet siden.

Vennene mine sliter dog fortsatt. Drittspill. Problemet er at det nesten ikke er noen utenfor deres nerdekrets (av mangel på bedre ord) som aner noe om problemet deres. De lyver til familie og venner om hvor mye tid de bruker på spillet. Og om jeg forsøker å hinte frampå om at de kanskje spiller litt vel mye veksler reaksjonene stort sett mellom et trekk skulderen og et skjevt smil, og kjefting og surmuling.

Og bare så det er klart. Personene jeg snakker om her var ikke datanerder før WoW ble sluppet. Og for bekjente virker de nok fortsatt som om de er de samme gamle gutta. Så til dere som sier dere ikke kjenner noen av disse skrekkeksemplene det snakkes om: sorry, du gjør nok det.

Møkkaspill.

Når WoW først kom ut, så mistet jeg omtrent kontakten med min beste venn.
Det førte til at eg fikk et konstant hat mot spillet. Hva er ikke mer patetisk enn å sitte time etter time, i en verden med kyr og dverger som sloss på en passe teit måte.

Dette var da mine tanker om spillet for et par mnd siden.

Men så kom Oblivion til verden, og jeg ble ganske så hekta. Nå har jeg et helt annet syn på hva dere WoW-spillere driver med.

Det har jo vært tider der jeg har vært delaktig i CS med Ventrilo. Og det var kjekt, sosialt og ganske så spennende.

Jeg forstår godt hva du mener med posten din. Det virker som om du er en fornuftig kar som klarer å begrense deg. Blir det for mye, så tar du deg en pause. BRA!

Stå på, ha det gøy, og spill det du føler for. MEN, ta deg tid til andre ting også - slik som venner utenfor WoW-verdenen

Kanskje et teit innlegg...

Fred ut - haaandy