Jeg velger å skrive det jeg skriver nå for å høre hva andre har å si om det å være en "raider" og hvilke konsekvenser det kan få på flere plan.
Først vil jeg si at jeg er student, jeg er 24 år, har ikke TV, ikke dame og ikke barn. I utgangspunktet gir denne situasjonen my fritid. Jeg trener også litt men det er mest for å ikke legge på meg, prøver å ikke være forfenglig, men lykkes vel ikke helt :/ Jeg vil gå litt inn på det med at jeg ikke har TV. TV er nåtidens største medium for underholdning. Internett med dets muligheter tar dog stadig større del av denne kaka, men TV som underholdnings medium råder ennå. Det å se på TV er en passiv handling, det er dog mye konstruktivt som formidles, men av de som ser TV ca. 4 timer om dagen er nok sjansene store for at noe av det de får med seg omhandler; silikonpupper, shopping, c-kjendis skandaler eller ting du kan få kreft av. Jeg holder meg til dagsavisen.
Så da har jeg studier, dagsavisen, litt trening, selvfølgelig venner og familie, øl, tvungen sosialisering gjennom quiz osv, en fest her og der, du skjønner pakka. Men spiller som nevnt og som også er tema for denne tråden; World of Warcraft.
Jeg har spilt i et par guilder(klan for dere som bare spiller skytespill), og den jeg har vært i siden juletider, da den gode gamle gikk i oppløsning(av mange grunner), er Decay på Kor'Gall(Horde), bildet av "meg" her. I denne guilden spiller jeg med folk fra hele europa og et par av mine beste kamerater(kjent hverandre siden barneskolen). Vi raider, det vil si vi samles 40 stykker klokken 1800 og dreper masse drager så vi kan få nye lekre sko og tøffe sverd et par ganger i uka og hvertfall på søndager. Når vi raider diskuterer vi taktikk og selvfølgelig virkelighets relaterte ting som krig, fred, relgion og politikk. Dette gjør vi med mikrofon og høytalere gjennom et program som heter Ventrillo, så alle kan høre hverandre m.a.o. Gjennomsnitts alderen er rundt 20 år. Selve guilden er større enn 40 men i et raid er det bare plass til 40, dette avtaler vi ofte på forhånd; altså hvem som skal være med. Mann trenger ikke være med hver dag, jeg er som regel med i et fullt raid på 5 timer 2 ganger i uka. Jeg spiller dog litt utenom raidene også. Guilden skal også ha møte til sommeren, i Gøteborg, da er jeg dog i Statene. :/
Noen drager(det kan også være store kjemper) er vanskligere enn andre og alle må utføre sin oppgave, gjør de ikke det dør vi som regel og det kan bli litt banning og kjefting. Men det blir sjelden personlig. Vi er stort sett sympatiske hele gjengen
Poenget med spillet er som sagt å drepe drager som gir deg utstyr som gjør at du blir større og sterkere, denne driven etter å utvikle karakteren din kan bli ganske stor, og det er her en potensiell hektelse kan feste seg. Gi meg mer, mer, mer, mer. Jeg liker persolig ikke denne følelsen og prøver å ta en pause hvis den oppstår, gjøre noe annet et par dager f.eks. Et annet aspekt ved spillet jeg er veldig facinert av er historien, eller "loren", vi snakker historie på tolkien nivå. Det er jo Warcraft universet.
Noen av vennene jeg har som ikke spiller WoW skjønner seg lite på hva som er så facinerende med dette spillet og jeg har selv endt med å komme i nær krangel om det jeg mener er kulturelt snobberi. Det er greit å glane flere timer på kuhoder i sprit på norgesglass, men litt uskyldig rollespill går ikke ann.
Hvis du trodde dette skulle bli en sånn jeg-har-blitt-ødelagt-av-WoW tråd må jeg nok skuffe deg, det jeg dog er ute etter er hva dere tenker om spillet som en "sosial" setting, som en fritidssyssel og hvordan dere forklarere det til damene. Jeg klarte personlig å få en av mine beste venniner til å utsette vår fårspill ankomst fordi jeg skulle bli ferdig med et raid, hun gjorde ikke så mye ut av det en gang..
Først vil jeg si at jeg er student, jeg er 24 år, har ikke TV, ikke dame og ikke barn. I utgangspunktet gir denne situasjonen my fritid. Jeg trener også litt men det er mest for å ikke legge på meg, prøver å ikke være forfenglig, men lykkes vel ikke helt :/ Jeg vil gå litt inn på det med at jeg ikke har TV. TV er nåtidens største medium for underholdning. Internett med dets muligheter tar dog stadig større del av denne kaka, men TV som underholdnings medium råder ennå. Det å se på TV er en passiv handling, det er dog mye konstruktivt som formidles, men av de som ser TV ca. 4 timer om dagen er nok sjansene store for at noe av det de får med seg omhandler; silikonpupper, shopping, c-kjendis skandaler eller ting du kan få kreft av. Jeg holder meg til dagsavisen.
Så da har jeg studier, dagsavisen, litt trening, selvfølgelig venner og familie, øl, tvungen sosialisering gjennom quiz osv, en fest her og der, du skjønner pakka. Men spiller som nevnt og som også er tema for denne tråden; World of Warcraft.
Jeg har spilt i et par guilder(klan for dere som bare spiller skytespill), og den jeg har vært i siden juletider, da den gode gamle gikk i oppløsning(av mange grunner), er Decay på Kor'Gall(Horde), bildet av "meg" her. I denne guilden spiller jeg med folk fra hele europa og et par av mine beste kamerater(kjent hverandre siden barneskolen). Vi raider, det vil si vi samles 40 stykker klokken 1800 og dreper masse drager så vi kan få nye lekre sko og tøffe sverd et par ganger i uka og hvertfall på søndager. Når vi raider diskuterer vi taktikk og selvfølgelig virkelighets relaterte ting som krig, fred, relgion og politikk. Dette gjør vi med mikrofon og høytalere gjennom et program som heter Ventrillo, så alle kan høre hverandre m.a.o. Gjennomsnitts alderen er rundt 20 år. Selve guilden er større enn 40 men i et raid er det bare plass til 40, dette avtaler vi ofte på forhånd; altså hvem som skal være med. Mann trenger ikke være med hver dag, jeg er som regel med i et fullt raid på 5 timer 2 ganger i uka. Jeg spiller dog litt utenom raidene også. Guilden skal også ha møte til sommeren, i Gøteborg, da er jeg dog i Statene. :/
Noen drager(det kan også være store kjemper) er vanskligere enn andre og alle må utføre sin oppgave, gjør de ikke det dør vi som regel og det kan bli litt banning og kjefting. Men det blir sjelden personlig. Vi er stort sett sympatiske hele gjengen
Poenget med spillet er som sagt å drepe drager som gir deg utstyr som gjør at du blir større og sterkere, denne driven etter å utvikle karakteren din kan bli ganske stor, og det er her en potensiell hektelse kan feste seg. Gi meg mer, mer, mer, mer. Jeg liker persolig ikke denne følelsen og prøver å ta en pause hvis den oppstår, gjøre noe annet et par dager f.eks. Et annet aspekt ved spillet jeg er veldig facinert av er historien, eller "loren", vi snakker historie på tolkien nivå. Det er jo Warcraft universet.
Noen av vennene jeg har som ikke spiller WoW skjønner seg lite på hva som er så facinerende med dette spillet og jeg har selv endt med å komme i nær krangel om det jeg mener er kulturelt snobberi. Det er greit å glane flere timer på kuhoder i sprit på norgesglass, men litt uskyldig rollespill går ikke ann.
Hvis du trodde dette skulle bli en sånn jeg-har-blitt-ødelagt-av-WoW tråd må jeg nok skuffe deg, det jeg dog er ute etter er hva dere tenker om spillet som en "sosial" setting, som en fritidssyssel og hvordan dere forklarere det til damene. Jeg klarte personlig å få en av mine beste venniner til å utsette vår fårspill ankomst fordi jeg skulle bli ferdig med et raid, hun gjorde ikke så mye ut av det en gang..