Lørdag 12.07.08.
Ingredienser:
2 stk. ecstasy (rosa uten merke)
12 pils
3 g. m/hasj
Sted:
Bergen
Om meg:
Gutt på 27 år med fortid som partyganger og techno hode
Etter ca 7 år med måteholdenhet, utenom sporadisk hasjrøyking når anledningen byr seg. Bestemte jeg meg omsider for en helaften med fordums lykke. Settingen hadde jeg gått igjennom mange ganger iløpet av mange år. Helt aleine, mobilen avslått, god spilleliste og alt nøye planlagt. Etter en runde med kalenderen ble datoen fastslått og jeg begynte å virkelig glede meg.
Etter 7 år helt ute av "gamet" har jeg så og si null kontakt med miljøet. Det vil si at den strekker seg til noen trofaste "streite" hasjrøykere. Dette viste seg raskt å bli et problem. Ingen av de to jeg røyker med visste hvor eller hvordan man kunne oppdrive dette stoffet. Grepet av angst kontaktet jeg en gammel tvilsom bekjent for å høre om han kunne være behjelpelig. Det kunne han desverre ikke. Helgen forløp seg i skuffelse. I ukene og månedene som fulgte fortsatte jeg jakten på ecstasy uten hell. Det som derimot skjedde var at jeg sakte men sikkert beveget meg inn mot det miljøet jeg en gang forlot uten å se meg tilbake. Dette gav meg merkelig nok en deilig følelse av ulydighet og grensesprenging.En sær tiltrekkning mot undergrunnen. Som om jeg i min overlegenhet bare skulle vise at jeg har kontroll.
Uansett, ecstacy var ikke å finne. Joggesko, gobbli og 2c-ett eller annet, null stress. Ecstasy derimot, fucking impossible. I min dype fortvilelse lot jeg meg friste til å prøve en strek med amf. av mine nye bestevenner. Det slo meg faktisk at ingenting kostet penger. Hasj, speed... alt er gratis. Lett å være narkoman tenkte jeg. Uansett, etter å ha snortet i meg litt under ett kvart gram med amfetamin følte jeg meg etterhvert ganske fin i formen. Fikk en deilig buzz hele kvelden, men ikke noe særlig å skrive hjem om. Etter en bedre joint sovnet jeg greit for kelden. Dagen etterpå husket jeg med en gang hvorfor jeg aldri synes at amfetamin var det helt store. Det svir mer enn det klør. Uker går uten at noe skjer.
Etter å mer eller mindre ha skrinlagt mine planer om re-union tikker det inn en melding på telefonen. "Har knips. Du kan få tre hvis du er hypp..." Jeg var selvsagt hypp og slo til. Med godsakene trygt i havn var det bare å finne en helg som passet. For å si det sånn, det er de lengste tre ukene i mitt liv
Fredag kveld var det duket for ett deilig gjennsyn. Tok meg fri fra jobb for å nyte den euforiske følelsen av hva som var i vente. Kjøpte øl, ryddet og vasket i leiligheten, lagde spilleliste og sist men ikke minst spiste en bedre middag. Kl. 21.00. tok jeg kveldens første E. Skyldte ned med øl og ventet.
I min higen etter å kjenne effekten greier jeg ikke å vente så jeg spiser en til. Etter 20 lange minutter begynner jeg å kjenne en deilig kribling i magen. Jeg vrir meg i sofaen og vet hva som kommer. Etter ytterligere tid blir jeg slått av lynet. Det traff meg for full kraft midt i sentralnervesystemet. Jeg flyter rundt i rommet og fryder meg hemningsløst. Endelig. Musikken trenger inn i meg og fyller kroppen med deilig rastløshet. Armer og bein beveger seg uten at resten av kroppen kan gjøre noe. Dette er himmelen... Jeg ligger på sofaen og bare nyter tilværelsen. Tar imot deilige ilinger av fryd som planter seg ifra nakken og nedover i resten av kroppen. Nyter min egen tilstedeværelse. Følelsen kan ikke beskrives med ord. Ingen metaforer vil retferdigjøre hvordan jeg har det akkurat nå. Ingenting er viktig, ingenting er feil, alt er bare akkurat sånn som det skal være. Alle tanker gir mening og alle mennesker er bare gode. En perfekt verden. I min deilige bobble opphører tid og sted. Jeg forholder meg til musikken og hyppigheten av mine deilige rush med glede.
Etterhvert som sistnevnte blir ferre av begynner uroen sakte å spre seg i kropp og sinn. En ekkel påminnelse om at lykken bare er middlertidig. Realitetens brutale hånd kiler meg i nakken og sier takk for sist. Så kommer rushet igjen. Mmmmm... Deilig... Så brått, kommer virkeligheten igjen. Forferdelig. Heldigvis kjenner jeg kuren for dette og er god forberedt. Idet jeg setter igang med rullingen gir alt mening igjen. Sick sinnstilstand. Autismen slår inn og jeg bruker sikkert to timer på å rulle seks jointer. Ytterligere en time på å hente meg en øl og enda en før jeg får fyr i førstemann. Effekten kommer umiddelbart og er akkurat som forventet. En herlig ro sprer seg i kroppen. Jeg kjederøyker to jointer og legger meg på sofaen igjen. Den gode følelsen er tilbake, men denne gangen er euforien byttet ut med en deilig stein følelse.
Jeg åpner meg en øl og husker med en gang hvorfor det var så vanskelig å gi seg med dette. Jeg strekker på kroppen og det er nesten orgasmisk hver gang. Musikken masturberer meg og pulsen senker seg. Jeg røyker en joint til før hukommelsen takker for seg.
Jeg åpner øynene og ser i taket. Det første som slår meg er at jeg faktisk ikke har sovet. Og for å være helt ærlig så vet jeg faktisk ikke om jeg har det. Jeg ligger fortsatt på sofaen og har det veldig bra. En ubeskrivelig følelse brer seg i hele meg og jeg nyter det. Det er svakt men vanvittig deilig.
Jeg står opp og tar meg en dusj. Det føles som om hver og en av vanndråpene vil meg noe. De prikker og kiler. Vidunderlig. Finnes ikke sulten. Slår på tv og tenner i en joint. Brått er jeg tilbake. Helt bortreist og stein som en ape. Jeg går inn i nok en tidløs periode av pur velvære. Sovner og våkner, sovner og våkner. Kl. 17.00. begynner jeg å bli rasjonell igjen. Jeg har en joint igjen og jeg er sulten. Bestiller peppes på døren og er mer enn litt skeptisk når budet ringer på. Spiser to stykker og er mett. Tenner i den siste jointen og slår på telefonen. Ignorerer tapte annrop og meldinger. Ikke interessert. Virkningen av jointen komer roligere nå. Mer lik hasj rusen men enda kraftigere. Fire pils seinere er jeg klar for å møte virkeligheten igjen. Ett ikke så altfor brutalt møte faktisk. En halvliter blir raskt til ti og jeg begynner å slappe av igjen.
Mandag morgen våner jeg i sengen min faktisk. Litt fyllesyk, litt lite livsgnist og endel hodepine. Men dog et smil om munnen. Endelig fikk jeg en påminnelse om hvor farlig deilig mdma er. Himmelen på jord koster ca. 200,- per enhet og er myk men brutal på en og samme gang. Sick.
I ettertid har jeg gjort meg noen tanker om dette stoffet. I de første dagene som fulgte var det bare deilige ettervirkninger både fysisk og psykisk. En slags mild overgang til det normale. Etter dette ble det litt mørkere. Prøvde å gå på fest med min normale omgangskrets helgen etter. Det gikk ikke særlig bra. Jeg vil si at jeg er en oppegående fyr med god selvtillit, men ingenting av sosiale antenner virket. Selvtilliten var lik 0 og interessen for å snakke med folk var laber. Jeg trakk meg rolig tilbake og røykte meg i søvn. Etter en uke med hard fysisk trening og gradvis sosial tilvenning ble jeg meg selv igjen. Tid for konklusjon: Meget sur svie, men hundre ganger så bra kløe. Lett verdt det. Kommer til å prøves igjen om en stund for å si det sånn
-EndeliG-
Ingredienser:
2 stk. ecstasy (rosa uten merke)
12 pils
3 g. m/hasj
Sted:
Bergen
Om meg:
Gutt på 27 år med fortid som partyganger og techno hode
Etter ca 7 år med måteholdenhet, utenom sporadisk hasjrøyking når anledningen byr seg. Bestemte jeg meg omsider for en helaften med fordums lykke. Settingen hadde jeg gått igjennom mange ganger iløpet av mange år. Helt aleine, mobilen avslått, god spilleliste og alt nøye planlagt. Etter en runde med kalenderen ble datoen fastslått og jeg begynte å virkelig glede meg.
Etter 7 år helt ute av "gamet" har jeg så og si null kontakt med miljøet. Det vil si at den strekker seg til noen trofaste "streite" hasjrøykere. Dette viste seg raskt å bli et problem. Ingen av de to jeg røyker med visste hvor eller hvordan man kunne oppdrive dette stoffet. Grepet av angst kontaktet jeg en gammel tvilsom bekjent for å høre om han kunne være behjelpelig. Det kunne han desverre ikke. Helgen forløp seg i skuffelse. I ukene og månedene som fulgte fortsatte jeg jakten på ecstasy uten hell. Det som derimot skjedde var at jeg sakte men sikkert beveget meg inn mot det miljøet jeg en gang forlot uten å se meg tilbake. Dette gav meg merkelig nok en deilig følelse av ulydighet og grensesprenging.En sær tiltrekkning mot undergrunnen. Som om jeg i min overlegenhet bare skulle vise at jeg har kontroll.
Uansett, ecstacy var ikke å finne. Joggesko, gobbli og 2c-ett eller annet, null stress. Ecstasy derimot, fucking impossible. I min dype fortvilelse lot jeg meg friste til å prøve en strek med amf. av mine nye bestevenner. Det slo meg faktisk at ingenting kostet penger. Hasj, speed... alt er gratis. Lett å være narkoman tenkte jeg. Uansett, etter å ha snortet i meg litt under ett kvart gram med amfetamin følte jeg meg etterhvert ganske fin i formen. Fikk en deilig buzz hele kvelden, men ikke noe særlig å skrive hjem om. Etter en bedre joint sovnet jeg greit for kelden. Dagen etterpå husket jeg med en gang hvorfor jeg aldri synes at amfetamin var det helt store. Det svir mer enn det klør. Uker går uten at noe skjer.
Etter å mer eller mindre ha skrinlagt mine planer om re-union tikker det inn en melding på telefonen. "Har knips. Du kan få tre hvis du er hypp..." Jeg var selvsagt hypp og slo til. Med godsakene trygt i havn var det bare å finne en helg som passet. For å si det sånn, det er de lengste tre ukene i mitt liv
Fredag kveld var det duket for ett deilig gjennsyn. Tok meg fri fra jobb for å nyte den euforiske følelsen av hva som var i vente. Kjøpte øl, ryddet og vasket i leiligheten, lagde spilleliste og sist men ikke minst spiste en bedre middag. Kl. 21.00. tok jeg kveldens første E. Skyldte ned med øl og ventet.
I min higen etter å kjenne effekten greier jeg ikke å vente så jeg spiser en til. Etter 20 lange minutter begynner jeg å kjenne en deilig kribling i magen. Jeg vrir meg i sofaen og vet hva som kommer. Etter ytterligere tid blir jeg slått av lynet. Det traff meg for full kraft midt i sentralnervesystemet. Jeg flyter rundt i rommet og fryder meg hemningsløst. Endelig. Musikken trenger inn i meg og fyller kroppen med deilig rastløshet. Armer og bein beveger seg uten at resten av kroppen kan gjøre noe. Dette er himmelen... Jeg ligger på sofaen og bare nyter tilværelsen. Tar imot deilige ilinger av fryd som planter seg ifra nakken og nedover i resten av kroppen. Nyter min egen tilstedeværelse. Følelsen kan ikke beskrives med ord. Ingen metaforer vil retferdigjøre hvordan jeg har det akkurat nå. Ingenting er viktig, ingenting er feil, alt er bare akkurat sånn som det skal være. Alle tanker gir mening og alle mennesker er bare gode. En perfekt verden. I min deilige bobble opphører tid og sted. Jeg forholder meg til musikken og hyppigheten av mine deilige rush med glede.
Etterhvert som sistnevnte blir ferre av begynner uroen sakte å spre seg i kropp og sinn. En ekkel påminnelse om at lykken bare er middlertidig. Realitetens brutale hånd kiler meg i nakken og sier takk for sist. Så kommer rushet igjen. Mmmmm... Deilig... Så brått, kommer virkeligheten igjen. Forferdelig. Heldigvis kjenner jeg kuren for dette og er god forberedt. Idet jeg setter igang med rullingen gir alt mening igjen. Sick sinnstilstand. Autismen slår inn og jeg bruker sikkert to timer på å rulle seks jointer. Ytterligere en time på å hente meg en øl og enda en før jeg får fyr i førstemann. Effekten kommer umiddelbart og er akkurat som forventet. En herlig ro sprer seg i kroppen. Jeg kjederøyker to jointer og legger meg på sofaen igjen. Den gode følelsen er tilbake, men denne gangen er euforien byttet ut med en deilig stein følelse.
Jeg åpner meg en øl og husker med en gang hvorfor det var så vanskelig å gi seg med dette. Jeg strekker på kroppen og det er nesten orgasmisk hver gang. Musikken masturberer meg og pulsen senker seg. Jeg røyker en joint til før hukommelsen takker for seg.
Jeg åpner øynene og ser i taket. Det første som slår meg er at jeg faktisk ikke har sovet. Og for å være helt ærlig så vet jeg faktisk ikke om jeg har det. Jeg ligger fortsatt på sofaen og har det veldig bra. En ubeskrivelig følelse brer seg i hele meg og jeg nyter det. Det er svakt men vanvittig deilig.
Jeg står opp og tar meg en dusj. Det føles som om hver og en av vanndråpene vil meg noe. De prikker og kiler. Vidunderlig. Finnes ikke sulten. Slår på tv og tenner i en joint. Brått er jeg tilbake. Helt bortreist og stein som en ape. Jeg går inn i nok en tidløs periode av pur velvære. Sovner og våkner, sovner og våkner. Kl. 17.00. begynner jeg å bli rasjonell igjen. Jeg har en joint igjen og jeg er sulten. Bestiller peppes på døren og er mer enn litt skeptisk når budet ringer på. Spiser to stykker og er mett. Tenner i den siste jointen og slår på telefonen. Ignorerer tapte annrop og meldinger. Ikke interessert. Virkningen av jointen komer roligere nå. Mer lik hasj rusen men enda kraftigere. Fire pils seinere er jeg klar for å møte virkeligheten igjen. Ett ikke så altfor brutalt møte faktisk. En halvliter blir raskt til ti og jeg begynner å slappe av igjen.
Mandag morgen våner jeg i sengen min faktisk. Litt fyllesyk, litt lite livsgnist og endel hodepine. Men dog et smil om munnen. Endelig fikk jeg en påminnelse om hvor farlig deilig mdma er. Himmelen på jord koster ca. 200,- per enhet og er myk men brutal på en og samme gang. Sick.
I ettertid har jeg gjort meg noen tanker om dette stoffet. I de første dagene som fulgte var det bare deilige ettervirkninger både fysisk og psykisk. En slags mild overgang til det normale. Etter dette ble det litt mørkere. Prøvde å gå på fest med min normale omgangskrets helgen etter. Det gikk ikke særlig bra. Jeg vil si at jeg er en oppegående fyr med god selvtillit, men ingenting av sosiale antenner virket. Selvtilliten var lik 0 og interessen for å snakke med folk var laber. Jeg trakk meg rolig tilbake og røykte meg i søvn. Etter en uke med hard fysisk trening og gradvis sosial tilvenning ble jeg meg selv igjen. Tid for konklusjon: Meget sur svie, men hundre ganger så bra kløe. Lett verdt det. Kommer til å prøves igjen om en stund for å si det sånn
-EndeliG-
Sist endret av spQ; 15. juli 2008 kl. 11:37.
Det hørtes jo digg ut! Har alltid hatt lyst til å knipse, men av en eller annen grunn har jeg aldri fått gjort det 
