Sitat av
seven_up
det var på flashback han gjorde det, jeg leste så og si alt på forumet selv. Mener du virkelig det var skolen sin feil? Det synes jeg er å trekke det langt.
Hvorfor skulle ikke en
intelligent person
lykkes i skolen?
Sitat av
seven_up
Sitater fra foreldre er ikke nødvendigvis de mest objektive når det kommer til hvorfor deres barn misslyktes på skolen..
De, inkludert barn som er blitt voksne, gjengir bare sin historie. Det er opp til hver enkelt om de vil tolke historien de gjengir som subjektiv eller objektiv. Fortell meg hva som er så forferdelig subjektivt med for eksempel dette sitatet:
"Jeg blir med venninner og kamerater på fest så jeg får være litt sosial, enda jeg hater det. Jeg vil heller sitte hjemme og pugge en fremmedordbok enn å dra på fest."
Jeg mener at skolen er satt opp slik idag at fokuset ligger mer på karakterene enn det å faktisk lære. Karakterer er greit og bra, men tar (hvertfall for meg) fokuset bort fra å undersøke hva som ligger i 'kantene'. Selv om jeg scorer bra på en historieprøve, føler jeg meg likevel rimelig blank i ettertid. Dette er fordi fokuset ligger ikke på å lære, men for å få en god karakter.
Sitat av
seven_up
Jeg mener man kan generalisere frafallet i mye høyere grad, altså de som stryker, faller utenfor sosiale settinger, er umodene, mye fravær osv. Men jeg har til gode å høre om en som lærere mener er for smart, slik at han sluttet på vgs på dette. Jeg har ikke arbeidet på så mange vgs, men jeg har arbeidet noen år, og har foreldre med livet bak seg i skoleverket, og jeg har som sagt aldri hørt hverken en vandrehistorie eller andre ting om den som sluttet pga dette. Men for all del, det kan godt hende allt av info vi lærere får ang drop out er feil altså.
Jeg mistenker at ytterst få studenter fra barneskole t.o.m. vgs velger å faktisk ta en IQ-test (bortsett fra de du finner på internet). Jeg har faktisk ikke hørt om ètt tilfelle, sett bort ifra at Mensa Norge sier aldersgruppen deres er i alderen 13 til 87 år. Slik som du viser, så har du vanskelig for å tro en mor som mener at barnet hennes er uvanlig intelligent. Det høres arrogant ut, og er lite sosialt akseptert.
Vi sporer vel kraftig av i emnet nå, menmen.
Det forrige innlegget var mer eller mindre spontant og treffer litt rart/galt. Jeg vil gjerne skrive et litt mer fyldig innlegg der jeg har samlet tankene litt.
Sitat av
seven_up
det var på flashback han gjorde det, jeg leste så og si alt på forumet selv. Mener du virkelig det var skolen sin feil? Det synes jeg er å trekke det langt.
Sitater fra foreldre er ikke nødvendigvis de mest objektive når det kommer til hvorfor deres barn misslyktes på skolen..
Jeg mener man kan generalisere frafallet i mye høyere grad, altså de som stryker, faller utenfor sosiale settinger, er umodene, mye fravær osv. Men jeg har til gode å høre om en som lærere mener er for smart, slik at han sluttet på vgs på dette. Jeg har ikke arbeidet på så mange vgs, men jeg har arbeidet noen år, og har foreldre med livet bak seg i skoleverket, og jeg har som sagt aldri hørt hverken en vandrehistorie eller andre ting om den som sluttet pga dette. Men for all del, det kan godt hende allt av info vi lærere får ang drop out er feil altså.
Moren til pårørende har selv gått ut i media og fortalt at han falt fra i det han begynte på universitet. Dette gjorde han depressiv, kombinert med at han hadde Aspergers syndrom. Dette fører til at jeg spør hvorfor han, som ble ansett som en intelligent person, skulle falle fra når han begynner på universitetsutdannelsen sin? Jeg tar selvkritikk på at påstanden om at han var 'intelligent' ikke kan begrunnes på andre måter enn at det er moren som påstår det. Får jeg lov til å påstå at det er en forbindelse mellom Aspergers syndrom og intelligens?
Kilde:
http://www.asperger-advice.com/asper...telligent.html
Kilde:
http://www.expressen.se/nyheter/marc...-sa-kanslosam/
Å bringe inn 'objektiv' og 'subjektiv' i denne diskusjonen er egentlig unødvendig. Hvordan kan man tolke enhver elevers behov 'objektivt'? Hva vil det si? Det finnes mange tiltak i skolen som allerede er med på å hjelpe disse elevene. De nasjonale konkurransene i realfagene er et eksempel, men nå er det den parten av elevene som lykkes, som blir nevnt.
Ellers mener jeg at det siste, delvis sarkastiske, avsnittet ditt er kommentert nok. Jeg håper du vil lese mer om dette, og undersøke om kilden (Barn i Nød) kan ansees som troverdig eller ikke. Forfatteren av siden jeg linket til er en som har vært tidligere tidligere leder i Mensa og nåværende professor ved NTNU, inkludert en rekke andre ting. Dette er en som tar hånd om studenter etter videregående skole. Jeg kan klart og tydelig ikke overbevise deg alene, så jeg velger å avslutte med et noen autentiske sitater:
"For noen år siden kom en studine til meg på slutten av en time, og hun hadde tydelige problemer. Det var en knapp måned til eksamen, og nervøsiteten hadde allerede meldt seg. For henne var det umulig å klare en eksamen uten alkohol, helst måtte hun ha noe mer, noe sterkere, noe ulovlig. Hva skulle hun gjøre? Etter få minutter så jeg tegningen og stilte følgende spørsmål: - Lærte du tidlig å lese? Svaret var: - Ikke så veldig tidlig, jeg var 4 ½ år.
Dette var starten på en timelang samtale om intelligente barn og deres problemer, og en total forandring av hennes studie- og livssituasjon. Langvarig behandling av flere psykologer, flere selvmordsforsøk, og måneder på institusjon hadde kanskje vært spart hvis man i tide hadde tenkt i denne retningen. I fjor fikk jeg vite at hennes schizofrenidiagnose var strøket som åpenbart feilaktig, og borderlinediagnosen ble ansett som for dårlig underbygd. I dag er hun gift, har fullført utdannelsen med glimrende resultater, og skal ta doktorgrad. Hun har venner over alt, masse å gjøre og planer nok til å fylle et helt liv."
Kilde:
http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/.../stammefrender
"Jeg har en sønn, i dag er han noen og tyve år og narkoman. Han leste sine egne Donald Duck i 3-4-årsalderen. Jeg oppdaga at han kunne lese en dag vi var på en butikk: "Manufaktur, står det der, mamma, hva er det, da?" - sa han, og viste til skiltet over inngangsdøra. Da var han 3,5 år"
Kilde:
http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/
"Tusen takk skal du ha --- Jeg var på biblioteket i går og fikk tak i ABC og faktabøker for barn - han slukte det rått, og var så glad i hele går kveld."
Kilde:
http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/
Det sistenevnte sitatet kan tolkes subjektivt. Mener du at de to øverste sitatene kan tolkes identisk? Hvordan? Velger du å tro at han som refererer lyver? Eller?
Sist endret av Hoksalon; 1. april 2012 kl. 23:05.