Jeg har sannsynligvis vært deprimert i mange år, der noen perioder har vært tyngre, mens andre perioder har vært mye lettere. Jeg er fullt klar over at hasj kan ha en svært negativ effekt når man er deprimert, og har derfor unngått det når jeg har vært langt nede. Problemet er bare at jeg ikke alltid har forstått hvordan jeg har hatt det fordi jeg har holdt meg svært opptatt med skole, jobb og fritidsinteresser. Denne sommeren, og forøvrig det siste halvet året har jeg drukket alkohol svært ofte, gjerne mellom 3, 4 og 5 ganger hver uke. Jeg har stort sett blitt full. I tillegg røykte en venn og jeg mye grønt i en 3 ukers periode. Den siste gangen jeg røykte noe, var for to uker siden på en fest. Nå har jeg en kraftig nedtur, sannsynligvis en blanding av angst og depresjon. Jeg orker veldig lite og synes det er skummelt f.eks å hente posten. Det jeg lurer på er hvor lenge den negative psykiske effekten av hasj varer, eller om jeg heller burde skylde på et halvt år med det man kan kalle alkoholmisbruk for hvordan jeg føler meg nå. Jeg kaldsvetter, er svimmel, sliten selv om jeg har sovet ni timer og generelt utilpass. Kan forøvrig nevne at jeg har valgt å kutte ut alle rusmidler en god stund framover. Er det mulig å si om kaldsvettingen etc vil gå bort snart, og om det har mer med min psykiske tilstand å gjøre enn rusforbruket mitt, eller om årsaken er mer sammensatt? Kan også nevne at jeg brukte morfinlignende stoffer for to uker siden ( i små mengder).

Dette ble litt rotete, men håper noen kan gi meg noen svar.

En kompis av meg har røyka flere ganger om dagen i over 2 år. Han har nå sluttet. Etter 4 dager med svetting og dårlig søvn, er det nå på vei oppover igjen Har selv vært i en ganske tung periode det siste året. Har røyket en del, men føler ikke at det har noen virkning på sinnstemningen min. (selvfølgelig bortsett ifra når jeg faktisk er ruset)

Hvis det er noen konkrete ting du er redd for, så hjalp det ihvertfall meg å utfordre meg selv litt hver dag. Gå en tur i byen, bare for å gjøre det fex. Har nå så godt som sluttet med å se meg over skulderen, og er mer eller mindre tilbake til den gamle meg, slik som jeg kjenner meg selv!

Vet ikke hvor gammel du er, men det finnes en veldig flott ordning kallt ABUP (avdeling for barne/ungdoms psykiatri) der du får en person å snakke med om alt å ikke noe hvis du føler du trenger det. Kan ikke sette ord på hvor mye dette har hjulpet meg!!!

Hvis du tar kontakt med fastlegen din, så kan han gi deg en henvisning dit

Håper det ordner seg for deg! Lykke til!

Etter et legebesøk pga et rus-relatert illebefinnende så ble jeg opplyst om at det verken var mdma eller cola som var årsaken til ubehaget mitt,det var cannabis,og de negative effektene dette hadde på nervesystemet mitt ville gradvis forsvinne innen et år for et menneske med alminnelig helsetilstand,uten bruk av medikamenter eller psykolog.. var langt nedi kjelleren på det tidspunktet men det ordnet seg.

jeg kan si litt om det som kanskje kan hjelpe..
jeg må bare si først at man burde ikke røyke hvis det ikke er en berikelse i livet.
jeg har holdt på i mange år og har hatt det sånn noen ganger gjennom tiden, og jeg har funnet ut at mesteparten av grunnen til alt ubehaget er en reaksjon av kroppen på en slags type psykisk ubehag..
når jeg har det sånn bruker jeg å rydde opp i leiligheten mekke noe trekk, roe ned og puste, tenke og bare prøve å slappe av. så finne ut hva som ikke er bra i live mitt for tiden(er det noe jeg gjør galt, er jeg på vei ned feil sti, osv.)
for så å finne ut av det, hva det er å gjøre med det å bestemme seg for å fixe helt opp i livet sitt.
jeg erfarer at dette hjelper i alle fall=) jeg syns det er liiite som er bedre enn å sitte i stua å tenke for et bra liv man har, hjelper på nessten alle sår=) håper dette hjalp.

Jeg tror det har veldig forskjellig innvirkning på forskjellige folk, for etter et par dager med røyking, blir jeg bare negativ når jeg blir fjern. Jeg klarer ikke fokusere på det som er bra, og tenker at at snart går rett til helvete, så det er det nok like greit for meg å la være. Takk for mange fornuftige var.

Jeg er veldig enig med Dodecha. Oppsøk lege og få en referanse til en psykolog. Det er ingen skam å gjøre det, selv om det er lett å tro det i begynnelsen. Jeg har selv hatt angst, der jeg ikke turte å bevege meg ut av leiligheten min, og det var en kamp å ta tak i det og få profesjonell hjelp, men etter et halvt års tid hos psykolog, samt støtte og aksept fra familie og venner, er jeg så og si angst-løs. Selvsagt har jeg perioder der jeg er mindre glad enn ellers, spessielt på vintern, men det er helt greit. Tok meg en stund å innse at dette er helt greit og helt normalt, men da jeg gjorde det så var det mye lettere å håndtere. Et av de beste rådene jeg kan gi deg er å finne ut hva du er redd for, og så gå ut og møte det. Er du redd for å drite deg ut? Bevist "drit" deg ut, og se reaksjonene! Er du redd for å dø? Hopp strikk! Er du redd for ubekveme situasjoner generelt? Utsett deg for dem! Jeg, f.eks. hadde noia for å bli sett på som en tulling, så jeg gikk i butikken og latet som om jeg hadde glemt å ta med penger, jeg sto igjen og ventet selv om det ble grønt lys på fotovergangen, etc..

Når det kommer til hvorfor du føler deg som du gjør, så vil jeg tro at både alkohol og cannabis har hatt sin innvirkning på deg. De tips jeg kan gi for å hindre situasjonen din fra å bli værre, er å kutte ut cannabis helt, og å nøye deg med fylla et par ganger i måneden.

Lykke til!

Det er jeg fullt klar over, var bare interessert i høre nettopp andres subjektiver meninger og opplevelser rundt temaet. Og lege er kontaktet. (:

Ingen andre enn meg det skurret for når de leste dette:
"Denne sommeren, og forøvrig det siste halvet året har jeg drukket alkohol svært ofte, gjerne mellom 3, 4 og 5 ganger hver uke".

Med så hyppig drikking får ikke kroppen din tid til å komme nedpå og det vil være en ubalanse i "lykkesentralen" din. (kunstig stimuli av serotonin og endorfiner)

"- Alkohol i seg selv har en angstdempende effekt og kroppen vil automatisk komme med en motreaksjon til alkoholen når du drikker alkoholholdig drikke. Derfor reagerer hjernen med å øke sitt angstnivå når du drikker. Denne motreaksjonen henger i mye lenger enn det alkoholen gjør dagen derpå. Derfor vil man oppleve en angst dagen etter at man har drukket alkohol"

-legen @ nettavisen

Cannabis på toppen av dette er i hvert fall ikke noe som gjør saken bedre. Kanske du burde revurdere forholdet ditt til alkohol?

Jeg tror uansett at du ikke har noe å tape på å oppsøke profisjonel hjelp.

Jeg må si at jeg kjente meg veldig igjen i innlegget ditt, svartsol. Selv har jeg i alt for lang tid vært rusa på alkohol titt og ofte, og i det siste halvåret gjerne 3-4-5 ganger i uka. For noen uker siden fikk jeg et slags nervøst sammenbrudd etter en skikkelig rotbløyte av en fest. Jeg har ihvertfall hatt angst siden den kvelden (som inkluderte hele natta og hele neste dag :P ). Jeg har tidligere slitt med sosial angst, men har gjennom hardt arbeid klart å bli komfortabel i sosiale sammenhenger, selv uten alkohol. Men etter denne perioden med misbruk, og nå dette sammenbruddet (eller hva man nå skal kalle det) har alt krevd mer innsats. Det som før kom naturlig er nå en ordentlig utfordring - jeg har stengt verden helt ute føles det som.

Men uansett, jeg prøver å ta tilbake kontrollen over livet mitt for å komme igjennom dette. For jeg innser at jeg har latt
meg styre av rusen i for lang tid. Jeg prøver å akseptere at jeg er som jeg er nå, med angst og det hele, og jobber for å komme klokere og sterkere ut av det. I tillegg til å legge rusmidlene på hylla i overskuelig framtid setter jeg små mål for meg selv hver dag; f.eks ta initiativ til å henge med nære venner, tørre å åpne meg littegrann, trene etc. Ta noen små skritt hver dag - gi meg selv klapp på skuldra når jeg klarer det, og tilgi meg selv når jeg mislykkes. Jeg veit jeg er på rett vei, og at ting vil gå litt lettere etterhvert. Det er langt igjen, men jeg skal klare det. Og om jeg trenger profesjonell hjelp så er det helt greit det og.

Poenget mitt er, som nilsern er inne på, at man selv aktivt må ta tak i problemet. Akseptere at det er der og lete etter
ting man kan gjøre for å bli litt flinkere til å leve. Utfordre seg selv så ofte man orker, så vil snart selvtilliten, nysgjerrigheten og livsgleden snart overdøve angsten. I tillegg er angsten og depresjonen symptomer på at noe er galt i ens liv, at man ikke lever som man ønsker innerst inne. Nå som vi har havnet i denne situasjonen kan vi velge å se på dette som en mulighet fremfor et problem. Vi kan velge bort den lettkjøpte underholdninga og bedøvelsen som alkoholmisbruket er, og lære å leve livet vi dypest sett ønsker.

Det er vel ikke det eneste steget, men muligens det mest fornuftige.

Du må i alle fall ikke presse deg selv til å oppsøke noen som helst, bare fordi du egentlig burde. Du må være klar for det selv, så ikke også dette blir en skuffelse/traume/dårlig erfaring.

Om du har folk du stoler på/føler deg trygge med, kan det være godt med moralsk støtte. Og husk: selv en reise på 1000 mil starter med ett lite skritt. :P

(now ending: preaching to the choir)

du burde gå til legen så du kan få sobril,fjerne sånne dårlige følelser som det

kan du ta deg iblandt når du føler det ille.

Jeg husker enda en av de første gangene jeg røkte,dagen etter fikk jeg supernedtur,begynte bare å gråte uten grunn,superdeppa..fryktelig følelse.

jeg har lest om at hasj kan utløse slike depresjoner i ettertid,husker jeg stusset fælt over opplevelsen

Jeg vil gjerne belyse den andre siden av saken. Jeg slet i mange år med angst og en følelse av å ikke trives i noen sammenhenger, etter en operasjon i 2005 tok førte helseangsten min meg med på en spiral jeg selv den dag i dag merker etterdønninger av.

Sommeren 2006 var første gang jeg røykte cannabis, jeg var 22 og brydde meg ikke lenger om den propagandaen jeg hadde hørt (ett trekk er nok til å gi deg evighetstripp, du blir paranoid schizofren, osv). Jeg skal ikke legge ut i det lange om forbruket mitt, men på et tidspunkt la jeg merke til hvor endret jeg hadde blitt av hasj. Det fikk fram en aktivitet i meg, en positivitet og et selvbilde jeg ikke hadde klart å skape uten.

Det har ikke alltid bare vært fryd og gammen å være fjern, det er jeg den første til å innrømme, men alt jeg opplever har gjort meg så mye sterkere. Det er svært lite jeg er redd for å møte nå. Forskjellen for meg er ganske klar, de gangene jeg er fjern minner jeg meg selv på hvor lett det er å tenke positivt om alt som foregår i livet, mens jeg til vanlig ofte ka ha en hang til å tolke det meste veldig negativit.

Jeg har så mye respekt for denne planten og alt det har fått meg til å skape i livet mitt, inntil kort stund siden røykte jeg nesten hver dag i ett helt år, jeg ser nå hvor respektløst det har vært ovenfor meg selv, for den innsikten man kan få av rus blir etterhvert vanskeligere å finne når man opplever den hver kveld (dette er selvsagt min erfaring, jeg vet om folk som røyker hver dag i mange år, og fortsatt har stor nytte av det).

Samtidig har jeg lært at det er mine tanker, som jeg gjør meg opp etter noe jeg vanligvis ville ha definert som fælt som dikterer hvordan persepsjonen min er ovenfor ting. Så om jeg skulle få angst eller panikk når jeg røyker, så velger jeg å se på det som noe jeg trengte, noe kroppen min minnet meg på, og jeg forsøker å forstå hvorfor - i de fleste tilfeller finner jeg ut hvorfor, og vokser som menneske.

For å slutte å røle, jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag dersom jeg en gang ikke begynte å røyke, men sjangsen er stor for at jeg fortsatt ville ha slitt veldig med psykiske problemer, som den dag i dag knapt er å gjenkjenne.

Hvis alle som har opplevd angst å slike "dårlige følelser" dratt til legen for og få f.eks sobril, så ville vell over halvparten av landet spist "en pille i blant". Norge er ett av de landene som er høyest på statistikken når det gjelder angst å depresjon. Pille-spising fungerer sikkert yppelig, der og da, men hjelper det angsten neste uke?

Hvis du har en stein i skoen, vil du ta den ut med en gang, eller vil du ta en smertestillende for og skyve vekk problemet en stund, så får det heller komme tilbake som ett stort kjøttsår?

Dette er ikke rettet frekt mot deg, så vennligst ikke ta deg nær av dette min venn Synes bare det er litt unødvendig glorifiserende og anbefale benzodiazepine som vidundermedisin som du gjør.