Har en drøm som jeg pleier å få når jeg er syk, eller veldig opprørt over noe. Dette er vel egentlig den eneste drømmen jeg husker, og ekstra godt nå, siden jeg har hatt influensa for noen dager siden. :P
Den starter inni en lab, der det er fullt i folk fra NASA eller noe lignende. Snart havner jeg i svææær by, hvor jeg plutselig opplever masse jordskjelv og faen. Det blir jo panikk blant alle og fullstendig kaos.
Etter en liten stund begynner jorda å dele seg, og jeg ser alt fra et HELT annet perspektiv, som om jeg var ute i jorda, men alikevell på jorden. :s
Den andre halvdelen av jorden beveger seg rolig bort fra sin andre halvdel, og jeg er jævli redd for å si det mildt.
Plutselig bytter halvdelen retning og kommer sakte men sikkert mot meg. Dimensjonene er forferdelige og jeg føler meg temmelig liten.
Snart kræsjer jo selvfølgelig de to delene og lava og faen kommer mot meg fra alle kanter mens halvdelen kommer fra ene siden.
Jeg ser også et gift par som står og klemmer hverandre mens de griner. Damen er også gravid. Rett bortenfor de to står et halvferdig hus. "Nå mister alle alt" sa en gammel skummel dame som helt instant står atmed meg.
Her pleier jeg å våkne. Kaldsvette og at pulsen går fort som faen er nok det jeg merker først.
I ettertid så har jeg tenkt litt på denne drømmen ettersom den kommer igjen og igjen, og som allerede nevnt, bare når jeg er syk eller en annen opprørende sak.
Klart det ikke finnes noen fasit,
men jeg spør, hvorfor tror dere jeg drømmer at jorden deler seg og klinsjer sammen? :O
Ble plutselig litt langt det her, og beklager eventuelle skriveleifer.
Ha en fortsatt fin kveld!