Jeg har en stund nå tenkt på å skrive et innlegg/lage en tråd om mine erfaringer på dette området. Jeg håper noen har interesse av å lese dette og kanskje kjenner seg litt igjen i det, eller kan få inspirasjon fra det til å endre en haltende tilværelse. Jeg er ikke noen veldig flink skribent så dere får heller bære med meg om det er litt kjedelig språk og dårlige formuleringer innimellom.
Den fellen mange (inkl meg) har gått i er å misbruke planten. Noe av grunnen til at mange går i den fellen tror jeg er at man begynner i alt for ung alder, før man i det hele tatt er særlig bevisst på noe som helst. Jeg skulle gitt mye for å kunne ventet til jeg var 22-23år med å begynne å røyke, da jeg tror jeg kunne unngått å bruke planten på en unyttig, og lite respektfull måte. Det har ikke nødvendigvis bare med alder å gjøre heller, men mye med hvem som introduserer en for planten, og hvilket miljø man er i.
Grunnen til at jeg i første omgang begynte å røyke mye, var jo disse bevissthetsutvidende virkningene, samt at jeg følte et sterkt samhold med kammeratene mine. Men såpas ung som jeg var klarte jeg ikke å se at i løpet av de første par åra så ble disse effektene ble mer og mer borte og den eneste grunnen til at jeg egentlig røyka var at jeg var vant til det, og at jeg kjedet meg veldig fort når jeg ikke var stein. Selvfølgelig kombinert med at alle andre var lystne på å bli steine hele tida. Det som var litt merkelig var at jeg følte at jeg var litt aleine i å utnytte de bevissthetsutvidende effektene, mens for de andre var det omtrent bare virkelighetsflukt og lattis osv. Etter hvert så datt jo jeg selvfølgelig ned i samme gropa, og røyka mest for å slippe å tenke på alt stress og mas (som egentlig bare var et resultat av at jeg røyka så mye) samt å ha det gøy med kompisene. Vi hadde unektelig mye gøy, men det var heller ikke mer enn det.
Omtrent alle ønskelige effekter forsvant pga. det jeg kaller daglig misbruk, og jeg endte opp i en negativ spiral som jeg forestilte meg at det var utrolig vanskelig å bryte ut av. Noe jeg skulle oppdage senere at det egentlig ikke var bare jeg ”gikk litt ut av meg selv og så meg selv fra et annet perspektiv” (kanskje litt dårlig forklart men dere skjønner sikkert hva jeg mener).
Jeg har nå funnet nøkkelen til plantens hemmeligheter, kan man si -den er et utrolig godt verktøy for selvransakelse, spirituell og personlig utforskning og utvikling- og synes det er utrolig synd at ikke alle de andre kammeratene mine har oppdaget mulighetene den gir. Og tro meg, jeg har prøvd å hjelpe, men flesteparten er i dag fortsatt i en negativ spiral, bare med hardere stoffer. En spiral som jeg også var godt på vei inn i helt til jeg tok meg i nakkeskinnet og forstod at nå hadde jeg et valg om vilken retning jeg ville at livet mitt skulle ta.
For meg er nå planten i meditasjonsøyemed et helt utrolig verktøy, som kan hjelpe en til å oppnå tilstander av forståelse, medmenneskelighet, glede og tilhørighet, i en enda større grad en kun ved tradisjonell meditasjon. Klart man kan oppnå dette kun ved meditasjon også, men det krever enormt mye mer innsats, og er i overkant tidkrevende for min del ihvertfall. Tid jeg dessverre ikke har mulighet til å sette av til et dette formålet, skal jeg få ting til å gå rundt.
Jo lenger jeg venter mellom hver gang, og jo mer jeg gjør ut av det hver gang jeg skal røyke, jo mer får jeg igjen. Som i å lage en "seremoni", planlegge, forberede seg (gjerne noen dager i forveien) og kvitte seg med negative tanker, sette et mål for opplevelsen, samt forsikre seg om at man ikke blir forstyrret. Mobiltelefon og lignende er helt uaktuelt for meg å ha med meg når jeg skal lage meg en slik seremoni.
Så lenge det er varmt og godt ute foretrekker jeg helt klart å ta med et pledd, noe vann, frukt o.l. ut i skogen, på en slette, på et berg, eller hvor som helst i naturen -langt fra alt- hvor en kan være i fred og ikke risikere å bli dratt ut av fantastiske tilstander/tanker av utenforstående eller ens egne idiotiske bekymringer. Men det er også godt å sette seg i foran godstolen en fin vinterdag, fyre opp i peisen, og skue utover landskapet rundt meg.
Jeg klarer nesten ikke røyke sammen med andre lenger, da jeg ikke har noen bekjentskaper i nærheten som nyter planten på denne måten, og jeg slipper meg ikke løs i nærvær av folk som er mest opptatt av hva alle andre syns og hvordan man skal være for å være ”kul”. Allikevel gir planten meg mer enn noensinne, og jeg har oppdaget at alt ligger egentlig i en selv.
Jeg røyker kanskje gjennomsnittlig en til to ganger i måneden nå, men når jeg første røyker så røyker jeg meg hinsides stein for å komme så dypt ”inn” jeg bare kan.
Gir meg nå før det blir for langt (kanskje for seint) Og jeg håper at det er flere her som har blitt, og kanskje til og med pga. det jeg skriver, kan bli oppmerksomme på potensialet i denne ”hellige” veksten.
Ønsker med denne tråden at andre kan dele sine historier, og erfaringer med denne planten og at vi kan ha en god og inspirerende diskusjon rundt emnet.
Den fellen mange (inkl meg) har gått i er å misbruke planten. Noe av grunnen til at mange går i den fellen tror jeg er at man begynner i alt for ung alder, før man i det hele tatt er særlig bevisst på noe som helst. Jeg skulle gitt mye for å kunne ventet til jeg var 22-23år med å begynne å røyke, da jeg tror jeg kunne unngått å bruke planten på en unyttig, og lite respektfull måte. Det har ikke nødvendigvis bare med alder å gjøre heller, men mye med hvem som introduserer en for planten, og hvilket miljø man er i.
Grunnen til at jeg i første omgang begynte å røyke mye, var jo disse bevissthetsutvidende virkningene, samt at jeg følte et sterkt samhold med kammeratene mine. Men såpas ung som jeg var klarte jeg ikke å se at i løpet av de første par åra så ble disse effektene ble mer og mer borte og den eneste grunnen til at jeg egentlig røyka var at jeg var vant til det, og at jeg kjedet meg veldig fort når jeg ikke var stein. Selvfølgelig kombinert med at alle andre var lystne på å bli steine hele tida. Det som var litt merkelig var at jeg følte at jeg var litt aleine i å utnytte de bevissthetsutvidende effektene, mens for de andre var det omtrent bare virkelighetsflukt og lattis osv. Etter hvert så datt jo jeg selvfølgelig ned i samme gropa, og røyka mest for å slippe å tenke på alt stress og mas (som egentlig bare var et resultat av at jeg røyka så mye) samt å ha det gøy med kompisene. Vi hadde unektelig mye gøy, men det var heller ikke mer enn det.
Omtrent alle ønskelige effekter forsvant pga. det jeg kaller daglig misbruk, og jeg endte opp i en negativ spiral som jeg forestilte meg at det var utrolig vanskelig å bryte ut av. Noe jeg skulle oppdage senere at det egentlig ikke var bare jeg ”gikk litt ut av meg selv og så meg selv fra et annet perspektiv” (kanskje litt dårlig forklart men dere skjønner sikkert hva jeg mener).
Jeg har nå funnet nøkkelen til plantens hemmeligheter, kan man si -den er et utrolig godt verktøy for selvransakelse, spirituell og personlig utforskning og utvikling- og synes det er utrolig synd at ikke alle de andre kammeratene mine har oppdaget mulighetene den gir. Og tro meg, jeg har prøvd å hjelpe, men flesteparten er i dag fortsatt i en negativ spiral, bare med hardere stoffer. En spiral som jeg også var godt på vei inn i helt til jeg tok meg i nakkeskinnet og forstod at nå hadde jeg et valg om vilken retning jeg ville at livet mitt skulle ta.
For meg er nå planten i meditasjonsøyemed et helt utrolig verktøy, som kan hjelpe en til å oppnå tilstander av forståelse, medmenneskelighet, glede og tilhørighet, i en enda større grad en kun ved tradisjonell meditasjon. Klart man kan oppnå dette kun ved meditasjon også, men det krever enormt mye mer innsats, og er i overkant tidkrevende for min del ihvertfall. Tid jeg dessverre ikke har mulighet til å sette av til et dette formålet, skal jeg få ting til å gå rundt.
Jo lenger jeg venter mellom hver gang, og jo mer jeg gjør ut av det hver gang jeg skal røyke, jo mer får jeg igjen. Som i å lage en "seremoni", planlegge, forberede seg (gjerne noen dager i forveien) og kvitte seg med negative tanker, sette et mål for opplevelsen, samt forsikre seg om at man ikke blir forstyrret. Mobiltelefon og lignende er helt uaktuelt for meg å ha med meg når jeg skal lage meg en slik seremoni.
Så lenge det er varmt og godt ute foretrekker jeg helt klart å ta med et pledd, noe vann, frukt o.l. ut i skogen, på en slette, på et berg, eller hvor som helst i naturen -langt fra alt- hvor en kan være i fred og ikke risikere å bli dratt ut av fantastiske tilstander/tanker av utenforstående eller ens egne idiotiske bekymringer. Men det er også godt å sette seg i foran godstolen en fin vinterdag, fyre opp i peisen, og skue utover landskapet rundt meg.
Jeg klarer nesten ikke røyke sammen med andre lenger, da jeg ikke har noen bekjentskaper i nærheten som nyter planten på denne måten, og jeg slipper meg ikke løs i nærvær av folk som er mest opptatt av hva alle andre syns og hvordan man skal være for å være ”kul”. Allikevel gir planten meg mer enn noensinne, og jeg har oppdaget at alt ligger egentlig i en selv.
Jeg røyker kanskje gjennomsnittlig en til to ganger i måneden nå, men når jeg første røyker så røyker jeg meg hinsides stein for å komme så dypt ”inn” jeg bare kan.
Gir meg nå før det blir for langt (kanskje for seint) Og jeg håper at det er flere her som har blitt, og kanskje til og med pga. det jeg skriver, kan bli oppmerksomme på potensialet i denne ”hellige” veksten.
Ønsker med denne tråden at andre kan dele sine historier, og erfaringer med denne planten og at vi kan ha en god og inspirerende diskusjon rundt emnet.
Sist endret av Tias; 1. oktober 2008 kl. 00:44.